21. mai.
Et sikkert sommertegn i Lindesnes kommune er at hastigheten i trafikken halveres. De trange veiene som snirkler seg langs sjøen lengst syd i Norge har 80 på fartsskiltet, men kombinasjonen av utsikt, svinger og smal veibane lar turister lede an køer med lokalbefolkningen utålmodig bak i toget. 

Jeg er derfor ikke spesielt motivert til å kaste meg i bilen og fyke ut til Spangereid, for jeg vet det kommer til å ta tid. Spangereid, det er turistsentrum i Lindesnes kommune, men i dag er det annet som trekker folk – inkludert meg – dit enn sjømat fra Jentan på Båly og båter. 

Annonse

Tour des Fjords har beveget seg nedover langs norskekysten og har i år gått løs på Sørlandet. Om man klarer å la være å gremme seg over navnet på rittet – farvel norsk språk – er det verdt å komme seg ut av hagen for å se noen av verdens tredje beste syklister, er det ikke? 

Vel, jeg er ikke helt sikker der jeg sitter, men så smyger jeg meg inn på hovedveien mot Spangereid og Lindesnes fyr og ser en gruppe gule syklister komme mot meg i god – men for dem – bedagelig fart. 

Team Lotto NL-Jumbo strekker på beina etter dager med Tour of Norway – enda et flott sykkelrittnavn. Skal Amund Grøndahl Jansen få kjøre for egne sjanser i dette rittet? 

Hundre meter bak følger Team Dimension Data. Jeg løfter hånda nonsjalant og hilser til Edvald Boasson Hagen. Solen steker ned mot oss. Rytterne skinner ekstra der de badet i sol tråkker inn i 1. etappes første lille bakke.

Saken fortsetter under

Dimension Data rider - Foto Geir Stian Ulstein 1000x
HIGH-FIVE MANN: Edvald Boasson Hagen var den mest populære rytteren på Spangereid før start av årets Tour des Fjords. Foto: Geir Stian Ulstein

HIGH-FIVE MANN: Edvald Boasson Hagen var den mest populære rytteren på Spangereid før start av årets Tour des Fjords. Foto: Geir Stian Ulstein

Jeg forsøker å bevare min likegladhet overfor disse – i sykkelverden – små norske rittene, men jeg klarer det ikke. Det er noe spesielt med å se ryttere du kjenner fra resultatlister og TV-brudd tråkke på veien du betrakter som din egen hjemmebane.

Det er ikke til å unngå at jeg stanser bilen i veikanten for å sjekke Strava. Jo, de få gangene jeg har syklet den bakken er naturligvis tracket, og ja, Niki Terpstra har syklet raskere der i dag enn det jeg noen gang har gjort. Men hey, på et annet segment er jeg foran ham. Jeg ser allerede for meg historien vokse … gi det 20 år, så har jeg syklet monument-sankeren Terpstra av hjul en gang i sen-ungdommen.

Saken fortsetter under

Niki Tepstra - Geir Stian Ulstein 1400x933
STØRST: Den aller største stjernen. En rytter som historiebøkene vil nevne, klar til start på Spangereid: Niki Terpstra. Foto: Geir Stian Ulstein

STØRST: Den aller største stjernen. En rytter som historiebøkene vil nevne, klar til start på Spangereid: Niki Terpstra. Foto: Geir Stian Ulstein

Jeg hadde glemt det før jeg kom meg ut av døra i dag, men det å få disse profflagene og deres ryttere på kloss hold, se dem på min egen treningsbane, skaper en link mellom meg og dem, mellom meg og Paris-Roubaix, Tour de France. Vi sykler på de samme veiene, vi har det like vondt, det går bare raskere når sykkelsportens helter har det vondt. 

I en del andre land kan man støte på proffsyklister på hver treningstur. For den unge, norske sykkelkulturen er det derimot så sjelden at jeg fremdeles husker å ha møtt to ryttere fra nå nedlagte Fassa Bortolo i Forte dei Marmi, utenfor Pisa, til tross for at det snart er 20 år siden.

Jeg kan ikke si at det er bra for folkehelse, turisme eller andre politikerord at det finnes sykkelritt i Norge som transporterer kjente ryttere ut til folket. Kanskje er det distriktspolitikk? Det som er sikkert, er at det er morsomt for oss som liker sykkelsporten. Og gradvis bidrar det til å bygge opp en sykkelkultur i landet vårt, noe som ikke eksisterte før Thor Hushovd begynte å tråkke fort.

Saken fortsetter under

Fans - Foto Geir Stian Ulstein 1400x933
FLAGGBÆRER: Lokalbefolkningen gjør seg klar til å motta sykkelstjerner til Spangereid. Foto: Geir Stian Ulstein

FLAGGBÆRER: Lokalbefolkningen gjør seg klar til å motta sykkelstjerner til Spangereid. Foto: Geir Stian Ulstein

Jeg kommer meg endelig ut til Spangereid. Lagbussene står på plass. De fleste rytterne bor på det eneste hotellet her ute. For de som er mer opptatt av mat enn sykkel, er det også her de bygger en undervannsrestaurant. 

Utenfor Kiwi står en Trek Segafredo-bil parkert. Det føles eksotisk. 

Ordføreren i kommunen har mast om rittet i flere måneder alt, terpet at det er ni World Tour lag på startstreken. Det er hengt malte sykler opp i trær. Værvarslet er strålende. 

Lindesnes, med sitt brutale, værbitte og sommerkledde landskap venter syklistene, det er synd TV-sendingen først starter lenge etter at de har forsvunnet fra kommunen.

Saken fortsetter under

ordfører Foto Geir Stian Ulstein 1000x
SMYKKET: Lindesnes kommunes ordfører møtte opp uten ledertrøye, men med kommunens kjede. Foto: Geir Stian Ulstein

SMYKKET: Lindesnes kommunes ordfører møtte opp uten ledertrøye, men med kommunens kjede. Foto: Geir Stian Ulstein

En sykkeldestinasjon har kommunen alltid vært. Sykkelpilegrimmer vil gjerne nå det sørligste punktet av Norge. Det var også her bladet Landevei la sin aller første langtur i serien Norges flotteste, publisert i bladet juni 2011. Det er litt morsomt å lese teksten nå, etter hvert som bladet har utviklet seg.

«Tusenvis av turister benytter hvert år Lindesnes som symbolsk endestasjon for sykkelturen. De aller færreste er klar over at det også er utgangspunkt for en av Norges flotteste», skrev Henrik Alpers den gangen. 

Og: «Kystveiene fra Lindesnes er en berg og dalbane med bare oppturer.» 

Jeg vet ikke om rytterne vil være enig i det i morgen, idet de får 11 kilometer med rullende start, fra fyret til Spangereid, før rittet virkelig starter. Er det tidenes lengste rullende start, eller har jeg gått glipp av noe? Når det gjelder Alpers, valgte han heldigvis å fortsette å arbeide med sykkel - selv om turistbransjen på Sørlandet sikkert forsøkte å ansette ham på heltid for å skrive om andre oppturer.

Saken fortsetter under

Road - Foto Geir Stian Ulstein 1400x933
LANGS FJORDEN: Skarpe svinger og stadige knekkere ventet rytterne på vei nordover i Lindesnes. Foto: Geir Stian Ulstein

LANGS FJORDEN: Skarpe svinger og stadige knekkere ventet rytterne på vei nordover i Lindesnes. Foto: Geir Stian Ulstein

22. mai
Lagbussene står stablet rundt på Spangereid. Skole- og barnehagebarn fyker rundt. Det er is, reklameeffekter og fritimer. Ordføreren i kommunen har tatt frem halskjedet sitt, det glinser i sola. 

Lag etter lag kommer frem for å skrives inn. Publikum er forsiktig interessert. 

Sep Vanmarcke og Niki Terpstra, to av planetens aller fremste syklister får komme og gå ganske ubemerket, det samme gjør det norske stortalentet Kristoffer Halvorsen. Men med en gang Edvald Boasson Hagen kommer gående lyder taktfast rop etter ham. Edvald er mannen på Spangereid i dag! Han har naturligvis ingen av showmannegenskapene til Peter Sagan, men med litt high-fives i alle retninger blir de fremmøtte fornøyd med innsatsen.

Saken fortsetter under

Stjernemøte Kristoffer Halvorsen - Edvald Boasson Hagen - Foto Geir Stian Ulstein 1400x933
STJERNEMØTE: Edvald Boasson Hagen og Kristoffer Halvorsen, nåtiden og fremtiden i norsk sykkelsport. Foto: Geir Stian Ulstein

STJERNEMØTE: Edvald Boasson Hagen og Kristoffer Halvorsen, nåtiden og fremtiden i norsk sykkelsport. Foto: Geir Stian Ulstein

Rytterne busses ut til fyret, mens jeg kjører i den andre retningen. Langs veien i utkanten av Spangereid står en rekke vikingkledde skikkelser. Lindesnes er fullt av vikingsagn, men i sola må det være fryktelig å stå oppmarsjert på denne måten. De vinker tappert. 

Veien følger sjøen nordover. I veikanten har naboer samlet seg med flagg og stoler, en traktor slår åkeren med norsk flagg i førerhuset. Firhjulinger står klare til å kjøre langs rytterne på et fortau. Folk har strømmet ut til den solrike dagen, og mange år med Tour de France på TV gjør at alle vet hva som forventes.

Saken fortsetter under

Vikings Foto Geir Stian Ulstein 1000x
VIKINGER: Lindesnes er fullt av sagn. Vikingene som ventet rytterne utenfor Spangereid hadde en stri tørn i solen (og luktet sannsynligvis som ekte vikinger etter hvert). Foto: Geir Stian Ulstein

VIKINGER: Lindesnes er fullt av sagn. Vikingene som ventet rytterne utenfor Spangereid hadde en stri tørn i solen (og luktet sannsynligvis som ekte vikinger etter hvert). Foto: Geir Stian Ulstein

Størst er feiringen i kommunesentrum Vigeland. De har flyttet den årlige festdagen for stedet frem til i dag for å trekke folk. Lindesnes trekkspillklubb drar i vei med «Vigelandsvalsen». Det syder av liv under solen. 

Vigmostad privatskole viser frem en rekke sykler. Det er ulike sykler fra fremkomstmiddelets historie. En av dem ble brukt i et opptog i maidagene 1945, da freden ble feiret. De gamle rivene de har med seg – fra en lokal rivefabrikk – symboliserer hvordan sykkelsporten ofte har sett åkerarbeidere og gruvearbeidere forlate sitt lodd for å bli berømte syklister.

Saken fortsetter under

Kids - Foto Geir Stian Ulstein 1400x933
SYKKEL FØR OG NÅ: Blant mange morsomme innslag var Vigmostad privatskole, som hadde samlet sammen sykler fra ulike perioder og viste frem. Foto: Geir Stian Ulstein

SYKKEL FØR OG NÅ: Blant mange morsomme innslag var Vigmostad privatskole, som hadde samlet sammen sykler fra ulike perioder og viste frem. Foto: Geir Stian Ulstein

Det er en kombinasjon av sykkel- og lokalhistorie som gir dem oppmerksomhet fra Tv2s gledesspreder Dag Otto Lauritzen.

Motorsykler og biler farer forbi før rytterne endelig kommer. Trekkspillklubben holder på mens først bruddet og så hovedfeltet smeller gjennom det lille tettstedet som alle reisende til Lindesnes fyr må passere igjennom. 

Syklistene, et virrvarr av farger, slik reklameplakater alltid er, snart er de ute av Lindesnes kommune. 

Har Mandal forberedt seg like godt? Målgang er i Grimstad. Noen vinner etappen. Hyllesten av feltet som helhet fra de mange lokale virker likevel å være vel så viktig på dager som denne.

Riders 1 - Foto Geir Stian Ulstein 1000x
SÅ SMALT DET: Gjennom lyden av folkerop, trekkspillmusikk og sirener smalt først utbryterne gjennom Vigeland, før hovedfeltet fulgte litt mer bedagelig etter. Foto: Geir Stian Ulstein

SÅ SMALT DET: Gjennom lyden av folkerop, trekkspillmusikk og sirener smalt først utbryterne gjennom Vigeland, før hovedfeltet fulgte litt mer bedagelig etter. Foto: Geir Stian Ulstein