Alexander Kristoff om forventningene til Tour de France 2023

Han forteller om en frekk melding han leste på nettet.

– Jeg liker å lese litt sånn, sier han med et stort smil – og fortsetter:

– Det var en som spurte om jeg syklet ennå, nå som jeg var i midten av 40-årene.

Stavanger-mannen er inne i sitt 14. år som sykkelproff, og foran denne sesongen vendte han "hjem" til det norske profflaget Uno-X.

Helt siden han vant Milano-Sanremo i 2014, Flandern rundt i 2015 og sine to første etappeseire i Tour de France i 2015, har det vært en gjenganger at Kristoff avskrives.

Foran VM på hjemmebane i 2017 og under Tour de France i 2018 – før han vant den siste etappen på Champs-Élysées.

Og før Tour de France i 2020 hadde i hvert fall ingen regnet med at han skulle vinne den første etappen.

– Hvis folk skriver dritt, tar jeg meg ikke så nær av det egentlig. Det er mange som er tøffe på nettet, men så er de ikke så tøffe når det kommer til stykket, sier han.

PSST! Kristoffs lagkamerat, Torstein Træen, kan være på vei bort fra Uno-X

– Føler jeg er på et jevnt nivå uansett

I løpet av våren har han tatt sin 87. og 88. proffseier, og har et uttalt mål om å nå 100 seire før karriereslutt.

Inn i lagets aller første Tour de France, har Uno-X et klokkeklart mål om å kjempe om etappeseire.

Kristoff, den eneste av lagets ryttere som har syklet Touren før, er en selvskreven kaptein og det "sikreste" kortet.

Nordmannen kjenner Tourens rytme inn og ut, og vet hva som kreves for å finne.

Mens Kristoff tidligere gjerne har vært relativt alene i spurtene i sine tidligere lag, eller har hatt én til to mann – som for eksempel Jasper Philipsen i UAE og Michael Mørkøv i Katusha – har Uno-X dedikert halve laget sitt til spurtene.

På oppløpene i Touren er det Søren Wærenskjold, Jonas Abrahamsen og Rasmus Tiller som skal løse ham mot målstreken.

– Jeg føler vi kan bite fra oss litt, og kanskje ta kommando også.

Men før Tour de France er han sedvanlig forsiktig i uttalelsene om egen form.

– Formen er grei. Toppform vet jeg ikke, men jeg føler jeg ofte er på ganske jevnt nivå uansett.

Underveis i Touren er det seks-syv etapper som forventes å ende i massespurt.

Der møter Kristoff lynraske konkurrenter som Jasper Philipsen (Alpecin-Deceuninck), Fabio Jakobsen (Soudal - Quick-Step) og Caleb Ewan (Lotto-Dstny), for å nevne noen.

– Jeg er ikke like rask som jeg var for ti år siden, sier Kristoff om hans egen avslutning.

– Hvor stor er den forskjellen?

– I ren kraft er det nok kanskje mellom 100 til 200 watt.

– Diggeste Tour de France jeg har kjørt

Selv om lagkameratene er ubeskrevne blad i Tour-sammenheng, tror han ikke det blir et problem.

– Jeg tror det går fint. Det er jo bare et sykkelritt, det er bare litt mer presse, litt mer styr og publikum, signeringer og sånt.

– Men ellers er det samme greia du gjør.

– Hva føler du om det ekstra styret, er du lei av det?

– Ja, litt. Det var sykt digg å kjøre Tour de France da det var covid (i 2020, red.anm). Det var det diggeste Tour de France jeg har kjørt. Det var så relaxed.

– Da vant jeg jo også den første etappen og vi vant den første etappen. Det var en bra Tour, men da hadde jeg ikke noe opptrekk og var helt alene, kjørte rundt som en ensom svale, sier han lattermildt.

– Blir du lei media og sånt når du er to uker inn i Touren?

– Om det går dårlig og du er skuffet over egne prestasjoner, og spesielt hvis media er skuffet, så blir det litt dårlig stemning for de skriver drit, og da blir det trykket stemning. Da kan det være litt tungt.

– En må kanskje sette forventningene litt til ferdighetene, hva du kan få til. Jeg vet jo at hvis vi vinner en etappe, er det helt sykt bra. Er vi på podiet er også det bra. Vi kan ikke forvente å vinne en etappe, men det må vi ta som en bonus.