Jens Haugland synes det er trist om Team Coop forsvinner

For mindre enn ti år siden konkurrerte Team Coop, som da het ØsterHus-Ridley, om å være det beste kontinentallaget i Norge sammen med Team Joker. Vestlandslaget var stedet hvor blant andre Sven Erik Bystrøm, August Jensen, Kristian Aasvold og Fredrik Galta gikk gradene.

Men siden den gang har Team Joker gått konkurs, mens Uno-X Pro Cycling har blitt profflag og dominerer overskriftene.

Haugland og Uno-X har investert mye penger i norsk sykkelsport, både i profflagene sine, utviklingslaget sitt, i klubblag og u23-landslag.

Han er imidlertid klar på at Uno-X ikke kan bære norsk sykkelsport alene.

– Jeg har sagt vi vil være katalysator for norsk sykkelsport, men vi kan ikke være det alene. På Vestlandet har de hatt noen krevende år og de har vært på limit over tid. De fortjener lokale regionale aktører som støtter opp der, sier han.

Uenig i krise-rop

Nyheten om at Team Coop er på randen av nedleggelse har fått flere til å rope varsku og krise.

Deriblant tidligere procycling.no-journalist og podkaster Jonas Lindstrøm, som på sin Twitter-konto melder «fullstendige krise».

Haugland er ikke like dyster i sin omtale.

– Vi blir en utviklingsarena fattigere. Jeg er ikke enig at det er en trist dom over norsk sykkel, sier han, og fortsetter:

– Vi har sterke klubbmiljøer med fine arenaer, nasjonalt og internasjonalt. I år er Ringerike bevis på det. De har syklet tilsvarende et kontinetallagsprogram. Neste år er det plutselig Lillehammer, Stavanger eller Kristiansands CK som gjør det. Det er kjedelig med Team Coop, men kanskje grobunn for nytt prosjekt.

– Dere har tidligere reddet både u23-satsingen til NCF og Tour te Fjells. Coop utelukker ikke å snakke med dere. Kan det være aktuelt å redde dem?

– Overhodet ikke. Vi har vårt eget kontilag (Dare Development Team, red.anm.) og vi drifter profflag for herrer og damer. Vi har mer enn nok med 55 ryttere.

– Bør ha ti millioner

Uno-X startet opp som kontinentallag i 2017 og var det i fire år, før de tok steget opp som ProTeam i 2021.

Haugland er klar på at det er krevende å drifte et kontinentallag.

– Du må ha mennesker med lidenskap, koblinger mot mennesker som vil investere, mennesker som ser en langsiktig verdi av å investere i sykkelsporten. Det er ikke enkelt å finne sponsorpenger i dagens marked, det er en intens kamp.

Han påpeker også at det er utfordringer når det kommer til synlighet.

– De får vist seg frem i Artic Race of Norway og Tour of Norway, og det innebærer jo bare noe nasjonal synlighet. Men skal du drive et seriøst kontiprosjekt må du helst opp i ti millioner [i budsjett], jeg vil si minst 6-8 millioner kroner. Da må du ha både flaks og flyt med hvem du treffer på.

– Er det mulig å tjene penger på et kontinentallag?

– Det mener jeg Uno-X er svaret på. Hovedårsaken til at vi har et profflag i dag er at vi hadde avkastning på kontinentallaget. Team ColoQuick fra Skive i Danmark er et annet eksempel. De har skapt en voldsomt sterk regional kultur, der de har et nettverk av samarbeidspartnere som bidrar inn i laget. Det er absolutt mulig, men det er ikke noe en får til bare ved å si at en skal få det til.

Uno-X bruker om lag 100 millioner på driften av sine tre sykkellag (herrelaget, damelaget og utviklingslaget), i tillegg til at Uno-X Mobility også er inne med midler i flere nasjonale klubber.

– Er det mulig at Uno-X er blitt for store?

– Godt spørsmål. Vi kan ikke den ene dagen si at vi drømmer om å ha lag på den største arenaen og den andre dagen si at det kan vi ikke ha fordi det tar for mye plass. Men vi har alltid visst at vårt inntog gjør det vanskelig for andre å skinne. Men vi har også sørget for at det er flere norske proffer enn noensinne. Jeg håper heller at her er det mulighet å finne plass regionalt, med plass opp til Uno-X i Skandinavia.

Ikke Norges Cykleforbunds oppgave å redde et kontinentallag

Mange har stilt seg spørsmålet om Norges Cykleforbund er i posisjon til å redde Team Coop fra nedleggelse.

Det er en umulighet, mener generalsekretær i NCF, Eystein Stokstad.

– NCF er eid av klubbene, og klubbene er vår generalforsamling. Kontinentallagene derimot er egne foretak, og vi har ikke noe råderett over dem. Vi har ikke ressurser til å redde et kontinentallag, og det er heller ikke en del av det NCF skal drive med, sier han.

– Hva vil du si om situasjonen for norsk sykkelsport, om laget skulle forsvinne?

– Det er kjempedramatisk, for du mister toppidrettsmiljøene og muligheten syklistene har for å utvikle seg i Norge. Nå faller ansvaret over på klubbene, og det er ikke mange klubber som har ressurser til å drive på et slikt nivå. Det er ingen tvil om at kontinentallagene har en helt annen mulighet enn klubbene, da både fokuset og midlene ligger der for toppidrettsatsing, sier han.