Jeg har alltid synes natten er spennende. Det er mørkt, kaldt, stille, og mennesker er ikke ute. Så hvorfor ikke sykle hele #festive500 om natten? Hele målsetningen fikk seg et solid skudd for baugen allerede mange timer før start i går, da det regnet katter og hunder og blåste døde kvister på tvers av veien. Men som vi så stolt sier i Landevei: Lidenskap og lidelse. 

Det var bare å kjøre. 

Med øsende regnvær, to grader og sidelengs regn la jeg av gårde. Det er bare det at de kjører ikke klassikere midt på natten. Og da er de dessuten et stort felt med 200 mann som beskytter hverandre. En kan ligge på hjul og spare krefter. Og sist men ikke minst, en kan snakke med andre mennesker. 

En og annen bil passerte, men da jeg svingte oppover mot Sollihøgda var det nesten helt slutt på trafikken. Det gikk lett oppover, medvinden i ryggen var kraftig. Det ulte i vinden og skrek i gamle og rustne henglser på gårdene langs veien. Alt av elver og små bekker rant over, så det hørtes i perioder ut som en syklet inne i en stor foss. 

Vått, kaldt, ensomt og langt hjem. Da er det alltid knall med dobbeltpunktering. 

Julebolk gjennomføres selvsagt med bukkestyre. For natten hadde jeg valgt vanlige sykkelkrossdekk, en tabbe. Mengder av små, spisse stener sørget for dobbeltpunktering rett før Sollihøgda. Det betød også slutten på reserveslanger en god stund før turen egentlig hadde begynt. Fra Sollihøgda er det mulig å komme seg enkelt tilbake til Oslo, men fra Lierdalen? Mye verre. 

STERK MOTVIND

Med nye slanger og en solid pumpejobb bar det ned i Lierdalen. Fortsatt regn, tre grader og klassikervær. Fortsatt midt på natten.

Å bombe ned bakkene fra Sollihøgda er vanligvis befriende og avslappende, men når du står i bukken i motvind på lilleskiva og nest letteste gir med 160 i puls midt på natten første juledag, da er det lett å lure på hva du egentlig driver med. 

– Det sitter i hodet, tenkte jeg og kjørte videre. 

Mørkt. Motvind. Alene. Sylling lyser i det fjerne. Lys er håp. Lys er mennesker. Om alt skulle gå galt er det til Sylling jeg må. Det er om natten det er farligst, hvertfall om en legger Hollywodfilmer til grunn. Tenker jeg meg godt om tror jeg ikke det er mulig å være tryggere. Jeg har ikke sett en bil siden halvveis til Sollihøgda. Det har sluttet å regne, og månen titter frem. 

Jeg hater motvind, men elsker sykling. Jeg har vondt i rompa og buksen er klam. Den ene lykten har gitt seg, jeg er tom for Snickers og jeg har 460 km igjen av #Festive500. 

I den seige kneika fra Tranby til Liertoppen møter jeg en dritings kar på vei hjem. Jeg prøver å snakke til han, men han blir livredd. Jeg ser trolig ut som Jeremy Clarkson. Og hadde jeg møtt Jeremy Clarkson klokken 0300 i Lierdalen på sykkel hadde jeg vært bra redd jeg også. Ved Liertoppen er det igjen tid for gatebelysning. Håp. Regnet er borte, men det er kaldere. Ned mot null. Glatt.

I Sandvika ser jeg igjen Oslo og Holmenkollen. Mengder med mennesker som sover ut juleflesket og drømmer søtt om pakkene de akkurat har åpnet under treet. En og annen hundeeier er ute og lufter hundene sine, og jeg møter nattbusser, drosjer og en ranglende finansmann med Dagens Bærumsliv under armen. 

FORVIRRENDE

Hjemme igjen på Røa er jeg ferdig med første etappe av julens plan om 500km. En enkel distanse forsåvidt, særlig med tanke på at den er myntet på folk som sykler landeveissykkel. For nordmenn med behov for piggdekk og andre sataniske rekvisitter som holder farten nede og pulsen oppe, et mareritt. 

Vel hjemme i leiligheten skjønner kroppen lite. Etter en økt pleier jeg å spise et måltid, og fortsette med det jeg skal. Nå glemmer jeg hele måltidet, og sovner. Kroppen skriker etter mat når jeg våkner 12.30, og jeg føler meg døgnvill. Alt er snudd på hodet. Når skal jeg spise? Når skal jeg sove? Når skal jeg begynne å pakke lommene? Hvem ringer jeg når alt er havarert? 

Del #1 er ferdig. Straks ut igjen. 

---

I går ble det kjørt klassisk Bærumsrunde fra Røa. Været var et mareritt frem til ca 02.00, da det stoppet å regne å ble riktig så hyggelig. 

Fil fra Garmin Connect:

Fil fra Strava:

PS: I natt blir det kjørt Askerrunden, med start fra Esso på Røa klokken 24.00. Det er lov å slenge seg på! Send en sms til 92 80 98 34 om du vil være med.