Lenge før det ble vanligere å se sykkelcaps på den lokale kaffebaren enn på syklisters hoder langs landeveien, var dette lille hodeplagget en høyst funksjonell del av syklistenes påkledning. Sykkelhistoriens hardhauser, som drakk vin, tok amfetamin og sloss mot rivalenes fans på toppen av Alpepass, hadde alle sykkelcaps på hodet. Formålet til capsen var å beskytte rytterne mot elementene. Vind, regn og sterk sol var da som nå syklistenes fiender, og uten hjelm ga dette tynne og lette bomullsstykket rytterne økt komfort under trening og ritt.

Sykling og hodeplagg går langt tilbake. James Moore, vinneren av verdens første landeveisritt i 1869, Paris-Rouen, trillet over målstreken ikledd en slags modifisert bowlerhatt. Behovet for et beskyttende hodeplagg har åpenbart vært der så lenge sykkelsporten har eksistert. Selv om mange andre patenter ble utprøvd var det ikke før på 20-tallet at syklistene fant designet som har holdt seg fram til i dag. De første sykkelcapsene var i utgangspunktet hvite, å farge tøy slik vi gjør i dag var en kostbar affære. Sykkelcapser i spreke farger sto langt nede på listen. Capser var gjerne hvite på start, men ble som en følge av dette både brune, grå eller svarte etter kort tids bruk.

Les også: 10 italienske sykler du bør kjenne