– Jeg lider nok av master-angst. Men i helgen ble jeg nummer fem i eliteklassen, så går nok ikke over i masterklassen neste år heller. Jeg vil heller bli nummer ti i eliteklassen enn å vinne master-ritt. Når jeg sykler i eliteklassen, får jeg matchet med mot de som til en hver tid er de beste, og det motiverer meg mye mer enn å stå øverst på pallen i en aldersklasse, sier Morten Vaeng.
Han har vært hekta på kross i 20 år. Han har vunnet NM og Norgescupen sammenlagt. Men Vaeng har ikke vunnet Superpokal Voldsløkka.
– Det plager meg litt at jeg ikke har vunnet det rittet. Jeg har vært nære før. Jeg andreplasser og tredjeplasser, og jeg har ledet rittet helt inn mot mål, men hver gang har det kommet noen og snappet seieren fra meg. Så jeg har en drøm om at jeg skal klare det en gang. Men det blir verre og verre. Jeg blir eldre og eldre, og det kommer stadig nye ryttere, men jeg har veldig lyst på den pokalen. Det rittet er noe av det jeg verdsetter aller høyest av krossrittene i Norge, sier 45-åringen.
Saken fortsetter under
NESTEN: Morten Vaeng kom på andreplass i Superpokal Voldsløkka 2017, slått av daværende lagkollega Ole Hem. Foto Ola Morken:
FAKTA: Morten Vaeng
Alder: 45
Fra: Solbergelva
Klubb: Drammen CK/ Swix Hard Rocx
Aktuell med: Vil vinne tilbake NM-trøya i eliteklassen i kross, og endelig ta seieren og ikke bare pallen i Superpokal Voldsløkka.
Dette er en del av en artikkelserie om mastersryttere. Følg med videre!
LES OGSÅ:
Geir Vikøren: Slik fikk han fart på syklingen
Amund Solli: – Jeg kikket på wattverdiene mine og skjønte at feltet ikke ville klare å ta meg igjen
Håkon Zahl: NM-gull på femte forsøk
Elisabeth Solberg: – Vi skulle bare sykle en tur men det var ikke noe vits i å holde igjen
Adelheid Huuse: – Watten er mitt talent
Rasmus Strand: – Jeg elsker følelsen av å suse lydløst bortover asfalten
Fred Voldset: Lagbyggeren
Bjørn Haakon Braadland: Syklet 17 mil alene i brudd på Oslo-Lærdal
Christian Haug: – Grenserittet med bukkestyre var en rå opplevelse
Truls Haugseth: – Jeg vil ta tilbake NM-trøya
Hvorfor sykler du?
– Jeg har aldri gjort noe annet. Selv om jeg kom relativt sent til sykling, jeg startet som 18-åring, så er syklingen blitt en livsstil og jeg har fått mye gratis psykologtimer gjennom syklingen. Og så får jeg tilfredsstilt konkurranseinstinktet mitt. Det er rimelig sterkt, så det er ikke så lett å skru av det.
Hvor lenge har du syklet?
– Jeg begynte med utforsykling da jeg var 18 år. Jeg drev med det et par år, til jeg oppdaget at jeg ikke var gal nok til å bli god i den grenen. Da gikk jeg over til rundbane. Det holdt jeg på med veldig lenge og det gjør jeg fortsatt, men helt siden jeg syklet mitt første kross-ritt. Det er sikkert 20 år siden nå. Da var der Njål Engløk som arrangerte et helt uoffisielt krossritt i Holmenkollen, og alle var der: Rune Høydahl og Truls Haugseth og Gjertrud Bø og masse andre proffe folk. Da var kross-frøene sådd. I årene før det ble etablert Norgescup, var det mest uoffisielle løp vi satte opp selv. Nå er det etter hvert kommet en hel del, både i cupen og utenfor. Det er veldig kult.
Hva er det du liker med kross?
– Kross er sykkelsportens rampete fetter. Den har mer action og mer rølp, og trekker ryttere fra både landevei og terreng. Peter Sagan har vært verdensmester i kross, Mathieu van der Poel er en annen, og stadig flere av landeveisgutta ser at de kan trekke fordeler fra å sykle mer enn bare asfalt. I kross kjører man på deg både styrke, teknikk og sykkelmanøvrering, som er nyttige egenskaper uansett hvilken gren man satser på. Og det er veldig gøy at man kan treffes og konkurrere på en felles arena. Alle er forskjellige og har forskjellige styrker. Jeg begynte med utforsykling og gikk etter hvert over til rundbane, men jeg på krossritt kan jeg kjempe med alle. Jeg har mange ganger syklet krossritt der jeg har knivet med Edvald Boasson Hagen. Han drar fra meg på flatene, og så henter jeg han inn igjen der det blir svingete og teknisk. På landeveien er jeg ikke i nærheten av Edvalds nivå, men på krossbanen møtes vi på hver runde.
Saken fortsetter under
GJØRMEFAN: Morten Vaeng trives ekstra godt når underlaget er klinete og sleipt, som her fra Tryvannskross. Foto: Ola Morken
Hva er ambisjonen for sesongen?
– Jeg har kanskje senket ambisjonene litt i år, så det blir NM og Norgescupen som blir hovedfokus for meg. Jeg har en ettåring i huset som stjeler nattesøvnen og generelt er en tidstyv i hverdagen. Og jeg har en tendens til å bli sjuk om høsten. Men jeg har lyst til å vinne NM igjen. Om det er realistisk er kanskje en annen sak, men jeg tror at hvis jeg greier å holde meg frisk og holde på overskuddet, så har jeg kanskje et NM-gull inne. Jeg går i hvert fall til start med den innstillingen at det skal sykles og jeg setter alt inn på at de andre skal måtte kjempe for å slå meg. Det er jo mye som kan skje i et krossritt, og man må ha dagen for å vinne. Det gjelder alle. Kanskje har jeg dagen og kanskje har de andre ikke det.
LES OGSÅ: – Jeg vinner på teknikken
Hva er din favorittøkt, og hvorfor?
– Ritt på Zwift er blitt en favoritt. Med en ettåring i huset er det ikke så lett å komme ifra å få trent nok. Derfor er det helt fantastisk å kunne rigge seg til foran skjermen til en hardøkt med gutta. Og med babycallen ved siden av får jeg et ny dimensjon av spenning: Jeg vet jo aldri om jeg kommer til mål. Så Zwift er blitt en favoritt, og det motiverer meg til å trene jevnt og systematisk. Men det har faktisk gått så langt at min bedre halvdel må minne meg på at vi kan gjøre noe sammen en kveld også innimellom.
LES OGSÅ: – Det er jo litt nerdete, og litt kult
Hva er ditt beste sykkelrittminne?
– Det må være seieren i kross-NM i 2014. Det var det første NM i grenen, og det var den sesongen jeg også vant Norgescupen. Da hadde jeg jobbet knallhardt hele sesongen og gjort alle de riktige tingene inn mot rittet, og så klaffet det på mesterskapet. Det er det råeste jeg har prestert. Så det er nok høydepunktet i sykkelkarrieren min.
