Alle bilder: Henrik Alpers
Hva: Ridley sykkelfabrikk
Hvor: Paal-Beringen i Belgia
Aktuell: Belgias størse sykkelprodusent
Importør: Racingdepot
I butikk: Spinn
Se også stort bildegalleri nederst i saken!
…
– Det første som skjer, er at rammene blir levert til oss og lastet inn på vårt lager, sier Bas Vantilt.
På enorme lagerhyller står nakne karbon-og aluminiumsrammer stablet. På enden av hver hylle er det store bilder av kjente ryttere som har brukt Ridley gjennom tidene. Men det er kun bilder av ryttere som har gjort en testjobb for selskapet. Både André Greipel og Zdenek Stybar er avbildet.
Allerede nå starter spørsmålene. Er Ridley belgisk? Er Ridley fra Taiwan? Kan dere ikke bare lakke syklene i Østen så blir det billigere enn det er nå?
Bas er vår guide på Ridleys fabrikk nordøst i Belgia. Han svarer kort og konsist på spørsmålene.
– All utvikling og design blir gjort i Belgia. I tillegg blir all lakkeringen gjort her på huset, og det samme med montering. Så ja, Ridley er et belgisk merke, konstatserer han.
– Jamen rammen er jo laget i Kina, kommer det igjen fra forsamlingen.
Bas forteller videre.
– Langt på vei de fleste sykkelrammer lages i Østen, og tro meg, det er der den bør lages. All verdens karbonkompetanse befinner seg der, så det er en stor fordel med produksjon i de landene.
For faktum er at nesten alt av karbonrammer i dag lages i Østen. Cannondale, Specialized, Merida og Pinarello for å nevne noen lages alle i Taiwan og Kina. Noen av syklene monteres i Italia og USA, noe blir gjort i Østen.
– Men de jobbene vi er bedre på gjør vi gjerne her. I Østen er det ofte provisjonsbaserte ordninger på montering, så det gjør vi bedre her på huset. I tillegg har du med Ridley mulighet til å designe sykkelen din akkurat slik du vil ha den. Den jobben ville tatt alt for lang tid i Asia, forteller han videre.
OMFATTENDE LAKKERINGSJOBB
Når en Ridleyramme tas ut av esken er det et omfattende arbeid som skal legges ned. I flere båser med kraftig avtrekk står det menn og kvinner og pusser med sandpapir på ulike rammer. Jobben krever presisjon, og foreløpig har det vist seg at mennesker gjør jobben mye bedre enn maskiner. Det blir brukt finere og finere sandpapir gjennom hele prosessen.
– Bli med inn her. Nå skal vi titte på hvordan vi tegner designet, sier Bas.
Inne i tegnerommet sitter fire designere og plundrer med ulikt design.
– Kunder spør gjerne etter hjelp til å lage en sykkel med et helt unikt utseende, og utfordringen er oftest at de ikke vet noe om hvordan den skal se ut i det hele tatt. Da er gjerne svaret «Jeg liker den, men kan du forandre utseendet og fargen», ler Bas.
Store printere skjærer ut striper og logoer som så limes på rammen. Rammen får et lag med farge, før klistremerkene fjernes. Så limes det på et nytt sett klistremerker slik at en ny stripe på rammen får en annen farge. Avhengig av hvor mange detaljer en ramme skal ha kan en slik prosess ta mange dager.
Klistremerkene som brukes er ofte så detaljerte at en må skjære med skalpell for å få det presist nok.
– Her foregår lakkeringen. Vi har nok farger til å kunne blande oss frem til det aller meste. Etter at lakkeringen er ferdig, tørkes rammen før den pusses helt matt. Først da kan vi lakke den med klarlakk, og rammen er ferdig, sier Bas.
Lakkeringen foregår i et lite hjørne av produksjonslokalet. Nok et kraftig avtrekk sørger for godkjente arbeidsvilkår. Et ukjent antall malingssprøyter med forskjellige fargekombinasjoner henger og venter på å bli brukt.
HISTORIETIME
Etter kræsjkurset i rammelakkering tar Bas oss videre innover i lokalet. En dame gjenger opp krankhus, og monterer diverse smådeler.
Det er først nå jeg tenker over det. I produksjonslokalene har jeg faktisk telt flere kvinner enn menn så langt.
På hyller som går helt opp til taket henger det hundrevis av rammer. Jeg teller over 1000 rammer. På den ene langsiden henger det brukte rammer. Vi finner rammen til Filippo Pozzato og Cadel Evans for å nevne noe. På kortveggen henger like mange gafler.
– Dette er et slags museum, sier Bas.
– Det begynner å bli fullt her, men vi kan ikke kaste dem heller. Alle rammene har vært brukt i profesjonelle ritt, så det er ekte saker. Vi må ta vare på dem. Kom Henrik, nå skal vi ned i kjellern.
VÆRNET BEDRIFT
Helt frem til nå har vi lurt på hvor sykkelen faktisk monteres. Vi blir gjetet ned en litt skjult trapp. Alt av sykler som klargjøres for montering går ned en egen vareheis. I kjelleretasjen finner vi et enormt lager av alt av deler og hjul. Shimano, Campagnolo, 4ZA og Ridleykomponenter er stappet inn i alt av hyller.
På et dedikert område av kjelleren blir produksjonsklare rammer stablet på hver sin lille hyllemeter. På gulvet står hjulene, i midten en stor eske med deler og på toppen en ramme. På deleesken står det hvordan sykkelen skal bygges, og med hvilke komponenter.
– Tidligere var det mekanikerne eller noen av lagermedarbeiderne som pakket varer. Men det ble mye feil i produksjonslinjen. I dag har vi flere yrkeshemmede som gjør denne jobben. De gjør det både raskere enn tidligere og dessuten helt uten feil.
Vi kan trekke en parallell til det vi i Norge vil kalle vernet bedrift.
Til slutt er det mekanikere som bygger og pakker syklene. På 16 arbeidsstasjoner blir sykler bygget etter ulike preferanser før de pakkes i esker og stablet inn i trailere. Det er ingen faste produksjonslinjer i systemet.
…
PS: På de rimeligere sykkelseriene blir hele sykkelen produsert i Østen. Nesten alle Ridleysykler som blir solgt i Norge i dag er produsert i Belgia.
Ridley har siden starten i 1997 gått fra å være en minibedrift til å bli Belgias største sykkelprodusent. Mens stormerket Eddy Merckx er på konkursens rand ekspanderer Ridley til stadig nye land. I dag er de toneangivende på utvikling, og stolt leverandør av sykler til WorldTour-laget Lotto Belisol.
Hjemme i Norge leverer Ridley sykler til kontinentallaget Øster Hus-Ridley. På Vestlandet der importøren Racingdepot holder til er de en av de største leverandørene. Ridley distribueres ellers i landet gjennom sykkelkjeden Spinn.
