Alle sykkelsko gjør samme jobb - de klikker deg fast i pedalene og så sykler du på tur.
Men hva gjør at noen sykkelsko defineres som gode, mens noen er dårlige?
Om vi ser bort i fra passform, er det en rekke parametre vi ser etter når vi vurderer sykkelsko.
Reservedeler
En sykkelsko kan du fint ha i 50.000 kilometer om du tar vare på dem, selv om de fleste av oss sliter hull i overlær eller såle før den tid.
Men skal du ha en sykkelsko lenge, er det ofte en forutsetning at du får kjøpt reservedeler til skoen.
Vi snakker da om reservedeler som hælklosser, gjenger til klossene samt strammehjul/boa-sneller.
På de rimeligste modellene ser vi ofte at en ikke kan bytte delene. Det betyr at når en borrelås er slitt ut og ikke fester lenger, er skoen praktisk talt ubrukelig.
Rimelige sko kan ha gjengesatsen integrert i sålen. Det er en dårlig løsning. Om disse skulle ruste, noe de gjør med tiden, er det ekstremt klønete om de ikke kan byttes.
TJA: Giro brukte i 2014 borrelåser for å spare vekt. Men borrelåser blir fort slitt, og etterhvert sitter skoene dårlig.
BRUKSOMRÅDE
Hva er skoen tenkt brukt til? Er den en kompromissløs sko for vektgale klatrere eller er det en tyngre sko for de våte dagene? Er det en sko til bikepacking og gravel, og hvor godt fungerer den på det området? Hvor godt skoen passer til sin tiltenkte aktivitet skulle en tro er en selvfølge for produsenten å tenke gjennom, men det gjøres slettes ikke alltid.
SÅLE:
Sko i dag har yttersåler både i karbon, en miks av karbon og plast samt stivere plasttyper. Tyngre ryttere kan tåle en veldig stiv såle, mens lettere ryttere gjerne foretrekker en mykere variant.
I lange ritt er det viktigere med komfort enn ekstrem kraftoverføring, men det finnes selvsagt et skjæringspunkt. Det er først ved ekstrem belastning en kjenner forskjell på stive og myke sko, typisk i en spurt.
INNERSÅLE:
Mange syklister bytter ut innersålen med spesialtilpassede såler, men ikke alle har lyst eller mulighet til å anskaffe de dyre spesialsålene. Mange sko leveres i dag med innersåler med mulighet for enkle tilpasninger. Dette er dog ingen regel, vi finner fortsatt toppmodeller med skikkelig triste innersåler.
LÆR/ STOFF:
Sko lages i både lær og ulike syntetstoffer. Sko med lisser er blitt populært de siste årene, og de har ofte litt tykkere syntetlær for estetikkens del. Dyrere toppsko som proffene bruker er ofte så lette som mulige, og ytterstoffet er syltynt og luftig, og ikke spesielt ideelt i regn og lave temperaturer.
Det viktige er at stoffet skal forme seg lett rundt foten, ikke gnage, være lett å rengjøre, se bra ut over tid og ikke trekke for mye vann. Alexander Kristoff sine sko har eksempelvis bare to stykker stoff over foten. Dyrt, men tettsittende og komfortabelt.
TRENDY: Sykkelsko med lisser er syklingens svar på platespiller. Tar tid, føles godt, føles riktig, men ikke det beste om en skal være ærlig.
STRAMMING:
Er det stramming helt fra tåspissen og langt oppover fotbladet? Hvor mange forskjellige mekanismer er det? Kan du bytte jekkespennen eller strammeskruen når den går i stykker ved velt? Hvor lenge lever borrelåsen? Hvor lett er det å justere skoen i fart? Hva når du velter og ødelegger en av to strammehjul, kan det ene som er igjen gjøre jobben?
FORM NÅR VÅT:
Det skulle kanskje ikke være noe problem, men enkelte sko blir vel slafsete når de blir våte. Noen av de moderne retroskoene i tynt lær kan strekke seg, og noen modeller med mye polstring har en tendens til å bli vel våte. Dette er ikke et sentralt og avgjørende poeng, men om det er en faktor vi legger merke til tar vi det med. En sko som er umulig å stramme i fart og i tillegg blir slafsete når den blir våt vil få minus.
DETALJER:
Vi er flisespikkere til tusen, og er det slurvet med detaljene blir vi skuffet. Rakner sømmene fort? Er det punkter som vil gnage? Er det grader på metalldelene? Kan hælklossen skiftes? Er fargingen av skoen gjort skikkelig? Er karbonet i sålen støpt skikkelig? Hvordan skal skoen unngå gnagsår på ømme punkter? Er det noen overraskende detaljer vi liker skikkelig godt?
VEKT:
Ideelt sett, en sko skal være så lett som mulig. Men hva er en lett sko, og hvor mye må vi betale for å få skoen lett? Viktigst av alt, hvor lett er denne skoen sammenlignet med lignende sko i samme prisklasse?
PRIS:
Hva koster herligheten? Kan vi få en like god sko til en mindre penge? Når er det verdt å bruke 3500 kroner på en sko, og når er det like greit å kjøpe en til 800? Dyrt er ikke nødvendigvis bra. Får en sko dårlig karakter her kan den likevel være bra, men da vet du at du kjøper dyrt kun for å kjøpe dyrt.
STIV SÅLE: Bontrager Classique med sin pinnestive karbonsåle. Føles bra og koster mye, men det går faktisk ikke fortere.
