Sparket i 2016 – nå er han ønsket tilbake: – Tenkte jeg var ferdig

Det endte med at det ble sendt ut en pressemelding som klargjorde at Sætre ga seg i stilling ved årsskiftet.

– Jeg bærer ikke nag, jeg velger å se framover, fortalte Sætre i et intervju med procycling.no noen uker senere.

Mener avskjedigelsen var feil

Det har gått syv år siden Sætre motvillig forlot sin post. Nå ønsker krefter i sykkel-Norge ham tilbake igjen som sykkelpresident, etter at Jan Oddvar Sørnes har varslet at han ikke tar gjenvalg.

– Hva tenker du om måten du forlot forbundet på i 2016 i dag?

– Jeg mener fortsatt den avgjørelsen var feil, og det har også blitt belyst tidligere. Jeg var skeptisk til at organiseringen og planleggingen var mangelfull i forkant av VM i Bergen, og ikke minst at VM tok ressurser uten at de betalte dem tilbake, sier Sætre.

Han tenker da på at Bergen 2017 inngikk en avtale med Norges Sjømatråd som generalsponsor.

– Avtalen ga dem også eksklusiv rett til alt av logoprofilering uten at forbundet satt igjen med en eneste krone. Dette var reklameplass vi kunne delt opp og solgt til deler av til andre aktører. Det ble jeg fornærmet over og mente var feil, sier Sætre.

Han tok også kontakt med både ski- og skiskytterforbundet for å rådføre seg om organisering av tilsvarende mesterskap i 2011 og 2016.

Det skulle vise seg å falle i dårlig jord:

– Da jeg presenterte det gikk de (andre forbundene, vår anm.) langt i å si at de mente vi var mangelfullt organisert. Det var noen som oppfattet dette som illojalt og som ga utrykk for at de hadde mistet tilliten til meg. Jeg mente i ettertid at det ville vært lurt å lytte til råd fra andre arrangører av liknende mesterskap, sier Sætre til Landevei.

Les også

Ønsker ny kurs, harde kutt og spektakulært comeback i norsk sykkelsport

Birger Hungerholdt har viet livet til landeveien. Nå ønsker han et overraskende comeback i norsk sykkelsport for å snu en spiral han beskriver som «sterkt nedadgående».

Brenner for sykkelsporten

Han har tidligere syklet aktivt og også etter avskjeden med forbundet har han holdt seg tett på sykkelsporten.

Først som en av initiativtakerne bak messen Bike Expo på Hellerudsletta, og deretter som selger av elsykler på bedriftsmarkedet via den internasjonale aktøren Cycling Europe.

Hans livsmotto har vært å få flere på sykkel.

– I disse dager prøver jeg å få flere over på el-sykkelen. Det dreier seg om «lokal mobilitet» og for eksempel noe så enkelt som å sykle fram og tilbake til jobben. Det er mange kommuner og virksomheter som prøver å legge forholdene til rette for at de ansatte skal kunne sykle til jobben. Vi har vunnet en del av disse anbudene, og da har min rolle vært å gjennomføre og få folk til å anskaffe seg sykkel.

– Livet mitt er dreier seg om sykkel 24/7, og målet mitt er fremdeles å få flere over på sykkelen, slår han fast.

Det var Birger Hungerholdt – mangeårig sykkelhøvding på Ringerike – som først lanserte Sætre som aktuell for rollen som ny sykkelpresident.

I etterkant har det pågått samtaler mellom 65-åringen og valgkomiteen.

– Nå er det vel rundt tre uker siden jeg sist var i snakk med dem, sier Sætre som skal i formelle samtaler med komiteen i nær framtid.

– Hva slags rolle har Hungerholdt hatt i denne prosessen?

– Birger spurte meg om det var OK at han spilte mitt navn inn i prosessen. Sånn sett har vært han vært en slags budbringer. Så har valgkomiteen fulgt opp det og spurt om jeg er interessert.

Sætre følte seg i utgangspunktet ferdig med organisert sykling «når det som skjedde, skjedde», men er kommet på andre tanker.

– Jeg føler likevel at jeg ikke ble helt ferdig med jobben jeg startet. Jeg har jo ikke søkt meg aktivt inn i noen posisjoner, men når jeg blir spurt om hjelpe til – stiller det seg litt annerledes. Jeg ser jo også hvordan ståa er, og opplever at ting ikke har blitt noe bedre. Snarere tvert imot. Det synes jeg er synd og leit for forbundet. Jeg mener at innspillene jeg kom med den gangen, fortsatt står seg – og mener det er ting jeg kan gjøre annerledes og bedre.

Noen hilser ikke – andre applauderer

Ryktene sprer seg fort, også i sykkel-Norge. Torsdag var mange sykkelentusiaster samlet i Horten for å ta farvel med Stig Lundsør, kjent blant annet for Horten Sykkelsport, Sykkellåven på Skoppum og det egenproduserte sykkelmerket Netroh (Horten baklengs, red.anm.).

Det var flere i begravelsen som hadde plukket opp at Sætre var aktuell for et comeback i forbundet.

– Jeg fikk utelukkende positive tilbakemeldinger, forteller han.

– Du uttalte tidlig i 2017 at du «ikke bærer nag og at du så framover» etter at du fikk sparken, var det i realiteten så lett bare å vende blikket videre?

– Jeg har lært gjennom et langt liv og ved å ha gode kolleger rundt meg, at det ikke har noen hensikt å dvele ved ting jeg ikke får gjort noe med. Den beslutningen ble tatt og det som skjedde, har skjedd. Jeg har landet på beina og klart å jobbe meg videre fra dette. Jeg synes det er mer patetisk at andre velger ikke å hilse på meg, eller har slettet meg på sosiale medier. Jeg har ikke slettet noen for å si det sånn. Så kanskje har andre større problemer med dette enn jeg har. Jeg har gått videre og kan ikke gjøre noe mer med det nå, så får vi se på hvordan vi kan løse morgendagen, sier han.

– Basert på måten du forlot forbundet på i 2016, frykter du at du vil bli møtt med en viss skepsis?

– Jeg ser ikke noen grunn til at folk skulle gjøre det, men man vet aldri. Jeg vet ikke hvor dypt det naget enkelte har fra den gangen stikker, men jeg har ingen problemer med det. Jeg kan møte hvem som helst, hvor som helst. Jeg kan også skryte av Harald (Tiedemann Hansen, vår anm.). Den planen og engasjementet hans for å få til et VM på hjemmebane, mangler sidestykke. Vi hadde en utrolig periode sammen, men jeg opplevde det også som problematisk at man endte opp med å miste gangsynet. Det er lett å bli litt fartsblind, men Harald har aldri gjort noe i et forsøk på å berike seg selv. Det er viktig element å få med. Han ble fartsblind i forhold til å komme i posisjon overfor UCI for å kunne arrangere VM. I strategiplanen vi hadde i den perioden var det veldig mange bra elementer vi leverte på som også var konkrete, målbare og bra. I dag ser markedet helt annerledes ut, men vi utviklet et strategidokument som var helt fantastisk, sier han.

Kutter 2,4 årsverk i 2024

Det er også stor forskjell på den økonomiske hverdagen i forbundet på vei inn mot Bergen 2017 og i dag. I høst startet jobben med å nedbemanne og omorganisere.

Etter nok et år med røde tall i regnskapet, er man rett og slett nødt til å kutte kostnader der man kan.

I tråd med det har forbundet også bestemt seg for å holde et heldigitalt forbundsting i midten av mars.

– Slik det ligger an nå, vil cirka 2,4 årsverk forsvinne i løpet av 2024. En 12 måneders effekt av nedbemanning vil da først komme i 2025. Kutt blir tatt etter en grundig gjennomgang av hele organisasjonen der alle avdelinger og funksjoner blir gjennomgått. Dette inkluderer også toppidrett, sier konstituert generalsekretær Kjersti Størset til Landevei.

– Det er verdt å nevne at vi har vært, og er, i tett dialog med både NIF og Olympiatoppen, hvor det er gitt informasjon om NCFs økonomiske situasjon, og hvor vi som forbund er takknemlig for god, faglig støtte.

Les også

Velodromen i Asker: Budsjettsprekk, forsinkelser og kommunal krisehjelp

Velodromen i Asker ble nesten dobbelt så dyr som planlagt og mange år forsinket. Hva nå?

– Håpløs suppe

Den videre jobben med å lose forbundet tilbake på trygg økonomisk grunn vil naturlig nok bli en viktig oppgave for det nye styret.

– Du kjenner jo naturlig nok til den økonomiske situasjonen til NCF, hvordan ser du på utfordringen forbundet med det?

– Det høres jo ut som et oppdrag man egentlig ikke går frivillig inn i, selv det faktisk er det man eventuelt takker ja til. Det er ikke noe kult. Det er vanskelige tider å gå inn i sykkelsporten på, og man er nødt til å treffe de rette valgene. Det går nok litt på hva et særforbund skal og ikke skal gjøre, også fordi man ikke har økonomien til det. Det er mange ting det er fint å gjøre, men da skal man også ha handlingsrommet til å utføre de oppgavene. Jeg tenker at noen av kjerneområdene for forbundet vil være klubb, utvikling og rekruttering av unge utøvere og så er man nødt til å styre en toppidrettssatsing på toppen av det hele, sier Sætre.

– Basert på inntrykket du sitter med i dag; hvor alvorlig er den økonomiske situasjonen?

– Kunnskapen min baserer seg stort sett på referat fra styremøter og andre offentlige dokumenter, men jeg må jo si at den økonomiske situasjonen er alvorlig. Det var et stort underskudd i 2022 og litt mindre i år (2023). Du har etterslepet fra Bergen 2017 og gjelden til UCI. Den er ikke avklart og man har bedt om nye betalingsutsettelser, så det er en ting man må løse. Det sittende styret har jobbet mye med dette, og det nye styret er nødt til å fortsette arbeidet, og endre retningen på det. Akkurat nå er man i en litt håpløs suppe av ulike anledninger.