Ringerike Petit Prix

· Etapperitt for deltagere mellom seks og 16 år. 
· Arrangeres for fjerde gang i 2014
· Fire etapper på tre dager
· Resultater finner du her 

Helgelandsmoen, lørdag 23. august.

Det er den samme stemningen som når voksne syklister skal kjøre løp. 

Praten går løst og ledig mellom øvelsene, men like før starten går er det mer nervøst. Det lukter litt mindre Tiger Balsam og testosteron enn når veteraner sykler, og musklene er ikke like spente og veldreide.

– Er du klar eller, gateritt er sykt kult da! hører vi en deltager si. Han har mer enn nok med å komme seg på sykkelen som er altfor stor.

Kanskje er det en sykkel han har lånt av storebroren, eller en sykkel han skal vokse i.

Nivået er variert. Noen holder seniornivå allerede, mens noen knapt klarer styre sykkelen. Men sykkelgleden er på ekstremt høyt nivå. Det er Ringerike Petit Prix, et tredagers etapperitt med fire øvelser som arrangeres.

Ringerike Sykkelklubb står som arrangør, en klubb med lange og stolte tradisjoner.

257 syklister er påmeldt denne helgen. De kommer fra Bodø i nord, fra Sogn i vest og Kristiansand i sør.

LANGVEISFRA: Sedrik Ullebø fra Sogn CK kunne ta på seg gul trøye etter tempoetappen, som han beholdt rittet gjennom. 

STORT PROGRAM

På fredag kjørte gutter og jenter mellom 10 og 16 år bakketempo i den famøse Riperbakken. I akkurat samme klatring som tar knekken på deres storebrødre og proffsyklister jaget de marginer i ensomhet. 196 deltagere var med.

Når bakketempoen for de minste var ferdig kunne foreldrene kjempe seg i mellom, i aldersklassen Menn/Kvinner 17-99. Rittleder Leif Håkon Hansen stakk av med seieren i det ubetydelige voksenrittet.

Samme kveld ble det delt ut trøyer i alle klasser. Gul ledertrøye, prikke-og spurttrøye og hvit trøye til de som deltar i en ny aldersklasse. Trøyene skal skifte eier mange ganger denne helgen.

Tidligere på dagen var det individuell tempo for alle mellom seks og 16 år. I klassen 6-9 år ble det syklet 1,8 kilometer, mens tiåringene fikk sykle 3,3. 11-14åringene syklet seks kilometer, mens den eldste klassen syklet 13,7 kilometer.

GOD TEKNIKK: Maja Johansson i den gule ledertrøyen viste seg god på asfalten på Helgelandsmoen, i klassen K13/14. Hun vant klassen sammenlagt.

Nå, litt senere på dagen, er alle utøverne samlet på den tidligere militærleiren Helgelandsmoen. De er klare for gateritt. Det er til og med opprettet en klasse kalt «Knøtter», der du kan trille 450 så lenge du har en farkost med hjul og er under seks år.

Gateritt er en øvelse som var svært populær på 80-90-og tidlig 2000-tallet, men nye krav til sperring av veier gjorde at grenen ble vanskelig å arrangere. Her på den gamle militærleiren som nå er næringspark er det ingen biler, og syklistene kan gi full gass i alle svinger.

Grenen lærer rytterne ekstrem høy fart og tekniske ferdigheter. Den korte og intensive øvelsen domineres av tekniske gode ryttere med eksplosiv muskulatur. Men alle som deltar får ytt maks i en kort periode.

Det er en viktig erfaring.

I de yngre klassene mikses gutter og jenter. Nivåforskjellen kjønnene imellom synes ikke ennå.  

HOLDNINGSBYGGING

På startstreken står Heidi Stenbock-Haakestad. Hun er kommisær i Norges Cykleforbund, og med seg har hun en reisevekt. Forrige helg var hun rittleder på et vesentlig større ritt, Ladies Tour of Norway. En tilfeldig deltager i klassen 10 år blir plukket ut for kontroll.

Leif Håkon Karlsen løfter sykkelen på vekten.

Den er innenfor kravet om en minstevekt på 8 kg.

– Vi er ikke her for å ta de som jukser, vi ønsker å lære rytterne til å bli gode ryttere. Vi kaller det å bli rittkompentente, forteller Heidi.

Det holdningsskapende arbeidet starter tidlig i Norge. Verdistyrte ryttere vil alltid fungere bedre enn de som bare forholder seg til regler.

KONTROLL: Heidi Stenbock-Haakestad får hjelp av rittlederen til å sjekke at syklene ikke er for lette. Tilsedeværelse er viktig for forbundet, i jobben med å skape en sunn sykkelkultur. 

Rytterne stiller seg opp. En fra staben kommer bort. 

– Har du sett det her eller! Foran alle gruppene så kjører det en egen dommerbil! Hvor mange ritt for barn er det vi finner slike vilkår? Det er Steven Kirwin som snakker.

Han er arenasjef både under Ringerike Petit Prix og Tour of Norway. Selv om sistnevnte er et ritt sendt på tv over hele Europa med profesjonelle deltagere, er det mange likheter med barne-og ungdomsrittet.

En ting er trøyene og øvelsene, en annen ting er hvordan logistikken fungerer.

– Vi har et svært godt apparat i klubben. Dette fungerer godt, legger han til.

Dommerbilen er klar til start. 10-åringene setter i gang sitt gateritt akkurat etter tidsplanen. Det skriker i dekkene til dommerbilen i de mange skarpe svingene. Syklistene gir alt de har på mer sømløst vis.

Alle spurter i mål. Speaker Jan Eull er en kjent stemme på Ringerike, og han har svært mye bedre kontroll på speakerjobben enn tiåringene har på hvilken plass de har i det spurten går.

Snart skal de eldste gutta og jentene i gang, 15-og 16-åringene. De ligner voksne syklister. Musklene er tydeligere. Sykkelen ser ut som den har kontakt med lillehjernen. De har orden på stilen, de kjenner alle kodene.

Noen av dem har begynt å tenke resultater.

Gaterittet er dagens siste øvelse, før søndagens avsluttende fellesstart. En kan fint hente sekunder i sammendraget i dag.

INGEN TILFELDIGHETER: De eldste jentene har for lengst begynt å tenke stil. Det er ikke tilfeldig at hansker, sokker og styretape er rosa. De kjenner kodene.

FORNØYD RITTLEDER 

Leif Håkon Hansen er rittleder, og er en del av en familie der alle sykler. Nå er hele ensemblet på plass, enten som deltagere eller medhjelpere. Kona Marianne Riste oppdaterer resultatene på nett. Den yngste sønnen Audun er deltager. Den eldste av brødrene, Simen, er ute med en kneskade, men følger rittet tett.

Ringerike Petit Prix arrangeres for fjerde året på rad. Det har vært en jevn vekst hele veien, og de har fokusert bevisst på hva de vil bli bedre på.

– Vi ville arrangere et godt etapperitt som er slik som de voksne har det. Vi ville også ha korrekte resultatlister med en gang, forteller han.

Korrekte resultatlister er like ofte unntaket som regelen når det arrangeres ritt.

– Alle som er med her er her for å kunne se hvordan de plasserer seg på en liste, og vi mener dette er viktig, legger han til.

Rittet har vokst fra 99 deltagere det første året til hva det er i dag. Fire ritt på tre dager krever mye av klubben, men Leif Håkon ser heller for seg et større arrangement enn noe enda mer kompakt. 

– Dette rittet kan vokse slik det er nå, vi klarer fint å ta unna 300 deltagere. Men jeg har jo vært på U6 i Sverige, og det hadde jo vært morsomt å få til noe slikt her også, sier han.

U6 er et svensk etapperitt som går over en hel uke, med seks ritt og deltagere fra 10-23 år.

MANTALL: Akkurat som for proffene må alle deltagerne skrive seg inn før start. De mindre skriveføre nøyer seg med å sette en liten «X».

Men først skal Ringerike Petit Prix bli bedre. Allerede er det andre klubber som har hentet veiledning fra Ringerike Sykkelklubb. Tidligere i år ble Asker Petit Prix arrangert, etter inspirasjon fra Ringerikes ritt.

Over hundre frivillige hjelper til gjennom helgen. Det er en enorm jobb å få alle til å bidra. Dugnadsånden er stor i Ringerike Sykkelklubb, men ingenting skjer av seg selv. Leif Håkon har ikke tall på antall telefoner og e-poster. I dag har han mer skjeggstubber enn normalt. 

– De som er med her ser jo hvor mye som må gjøres, men jeg tror ikke det er lett å forstå hvor omfattende det er. Jeg har jobbet mye. De siste to dagene før denne helgen måtte jeg ta ut ferie, forteller han. 

Leif Håkons bidrag til barne-og ungdomsidretten gir klubben et overskudd de kan bruke til å utvikle nye prosjekter. Det er heller ikke usansynlig at disse satsingsrittene vil ha deltagere som vil markere seg i eliten fremover.

Likevel, det er mer enn penger og fremtidige proffer som motiverer arrangøren.

– Når du ser hvor glade deltagerne blir, da er det verdt det, avslutter han.

RITTMESTER: Leif Håkon Karlsen har det overordnede ansvaret for Ringerike Petit Prix. Det innebærer like mye administrasjon som praktisk arbeid.