Dette er en artikkel i serien «På lomma», der ulike syklister deler erfaringer om hva de har med seg på langtur.

LES OGSÅ:
Asbjørn Slagtern Fjellvåg: Mett og selvhjulpen 
Ken-Levi Eikeland: Fyller fiskepulver på flaska 
Knut Sande: Pelotonens største sadeltaske 
Sondre Svensli: To ess i baklomma på langtur 

Duke-kapteinen sykler nesten alltid uten slanger og verktøy. Mat har Monica Storhaug derimot med seg, selv om hun ikke alltid spiser så mye av den. 

– Helga før Enebakk Rundt hadde vi samling med damene i Duke Sport-laget, og syklet vi 15 mil den ene dagen. Da vi var tilbake hadde jeg drukket halvannen flaske og spist en bar. Sånt skjer dessverre ganske ofte for meg, men jeg kjenner liksom ikke at jeg trenger noe underveis. Etterpå inhalerer jeg alt jeg kom over og dagen etter går jeg rundt med vondt i hodet, sier Storhaug.

Hva har du med deg på lomma på langtur?
– Hva jeg har på lomma varierer en del. På rolig langtur er det penger og mobil, for da er vi veldig der at det er bollestopp som gjelder. Ellers er det vanlig brødmat, gjerne med smør og brunost. Det synes jeg er godt, men det krever jo at man tar seg tid til å spise dem underveis. Generelt går det mye i de forferdelige barene. De smaker jo ikke noe digg, men det er lettvint. 

Saken fortsetter under

LOMMEMAT: På en typisk langtur blir det ofte et utvalg ferdigpakkede barer. Men har hun tid, pakker Monica Storhaug med seg brødskiver.  

Hva med verktøy og ekstra slanger og slikt?
– Nei… Det har jeg ikke med meg. Det går da stort sett bra? Og skulle det gå skeis, så ringer jeg heller noen som kan hjelpe meg. Jeg har alltid med meg mobil. Det ville tatt sinnssykt lang tid om jeg skulle tukle med å bytte slange sjøl. 

Så sadeltaske med verktøy har du ikke? 
– Nei. Jeg har innsett at jeg ikke er god på det med mekking. Men det er ytterst sjelden det skjer noe. Jeg punkterte en gang på Øyeren Rundt, og da tok det så lang tid for meg å rigge til ny slange og greier at jeg kom syklende til mål bak den bilen som driver og tar ned skilt og drikkestasjoner. Så nå ringer jeg heller en venn.

Har du et pro-tips?
– På lange turritt slik som Jotunheimen Rundt har jeg en veske på ramma der jeg legger oppi ting jeg vil ha lett tilgang til. Jeg synes det er lettere å få tak i ting som ligger i en veske på ramma, enn å fikle med det som ligger i lommene bakpå ryggen. I den veska har jeg gjerne slikt som smågodt og ordentlig sjokolade, ikke barer med sjokoladesmak, og litt nøttemiks. Jeg begynte med sånn veske på lange turritt etter å ha gått på noen næringssmeller. Den ene gangen jeg syklet Jotunheimen Rundt holdt kroppen min i 10 timer og 43 minutter. Så lå jeg der med kramper i hele meg i sju minutter, og fikk ikke lov til å sykle videre. Det var ikke noe moro, men jeg landet i hvert fall mykt: oppå all maten i lommene mine. Etter det begynte jeg med veska på ramma. Det ser jo ikke bra ut, men det er mye lettere å få i seg mat underveis da.   

SMÅGODT: Det er smågodt i tasken til Monica Storhaug. Men tasken er bare med på lange ritt, understreker Duke-kapteinen.