Cannondale.com, full specliste
PLUSS: Bra styrebånd, prisen ikke avskrekkende i sin kategori, mulighet for slangeløst oppsett, i utgangspunktet gode bremser, god krank
MINUS: Skjøre dekk til norske forhold, rimelige komponenter, åpne vaiere bør tres med plasthylser
Ivrige landeveissyklister velger sykkelkross når de skal ha seg vintersykkel. Med grovere oppsett, mulighet for piggdekk og bukkestyre blir modelltypen et naturlig førstevalg for mange, enten det gjelder trening eller pendling.
Cannondales råeste sykkelkross er en av to sykler landevei.no har hatt glede av å herje på vinteren gjennom. Før vi går løs på selve sykkelen la oss ta en kort oppsummering av hva som skjedde med SRAM og deres hydrauliske skivebremser til bukkestyre.
For i løpet av vinteren dukket problemene sakte men sikkert opp hos SRAM ( L I N K ), bremsene deres mistet gradvis bremsekraft. Dette skjedde også med bremsene som satt på vår testsykkel, hvilket betyr at den har stått brakk deler av vinteren. Vi har i den siste perioden kjørt med erstatningsbremsene BB7 fra AVID/ SRAM, mer om dette senere.
Cannondale SuperX Hi-Mod Disc Black Inc er et vanvittig kjøretøy, og de opprinnelige bremsene er noe av det som gjør den så bra.
ANNERLEDESLANDET NORGE
Kjøper du en sykkelkross i Belgia, Nederland eller Frankrike er det stor sannsynlighet for at du utøver sporten sykkelkross. I Norge er denne sporten så godt som ikke-eksisterende, selv om vi har sett en rekke små-og store arrangementer dukke opp. ( L I N K )
Det betyr at de fleste som kjøper en sykkelkross i Norge ikke bruker den til nettopp sykkelkross. I Norge selges mange slike sykler, men de brukes i hovedsak til pendling, lange grusturer eller vintersykling.
Akkurat det siste bruksområdet er ganske likt i Norge og verden ellers. Mange proffsyklister bruker sykkelkross til trening om vinteren. Syklene kan fint utstyres med skjermer og grovere dekk, perfekt til det kalde og våte element.
Vi tar selvsagt med det litt særegne norske bruksområdet i vurderingen.
RAMME OG DELER
Sykkelen kommer med såkalt High Modulus-karbon, noe som definerer den flotteste typen karbonfiber vi kan bruke på sykler. Grovt forenklet: Karbonet er finvevet og veldig tynt, noe som betyr at den blir lagt i mange lag. Dette gjør at en trenger å bruke mindre harpiks i produksjonen, og rammen blir således lett. Med flere lag karbon er det også enklere å gjøre rammen stiv der det trengs, og mer fleksibel der en ønsker komfort.
Rammen er veid til 1004 gram i størrelse 52, da inkludert alle løse deler slik som setepinneklemme, skruer til flaskeholder, girøre og vaierførere.
Sykkelen er satt opp med SRAM Red, og girutstyret på en sykkelkross er identisk med utstyret på en landeveissykkel.
Styrebåndet på sykkelen ser litt billig ut, men vi faller fort for det gode grepet det gir. Enten det er vått eller tørt, her skal du jobbe godt for å miste grepet i styret. Vær oppmerksom på at styrebåndet er tynt, så om du liker å kjøre uten hansker eller med hansker uten støtdemping vil det oppleves som hardt. Styret kan grovt defineres som «ny-ergo». Toppen ved hendlene er flat, og selve bukken blir mykt avrundet. Dette gir godt grep til både spurter og generell flatebanking.
Hjulene er Stan’s Alpha klargjort for slangeløst oppsett, så her er det bare å senke dekktrykket så lavt du måtte tørre. Undertegnede ville kanskje våget seg helt ned i 25 psi med slangeløst oppsett, men her må en prøve seg litt frem.
Sykkelen blir levert med Schwalbe Racing Ralph 33mm dekk. Dette er supre dekk så lenge det er tørt, hardt og jevnt underlag, men dette er ikke dekkene vi ville anbefalt til norsk altmuligbruk. Dekkene har tett mønster, så ved gjørmete forhold kan det fort pakke seg med jord. Sideveggene tåler lite, og begge våre testdekk fikk tidlig flenger på grusveier i Nordmarka. De er også utsatt for gjennomslagspunkteringer. De veier riktignok lite, så lette ryttere vil trolig elske dem til tørre dager.
OPPSUMMERT
Forskjellen på rimelige og dyre sykkelkrosser er større enn på rimelige og dyre landeveissykler. Vekt og kjørefølelse vil fortere oppdages i dette segmentet.
På grunna av insidenten med SRAMs skivebremser, fikk vi aldri testet Cannondales toppkross skikkelig. Det er ikke noe annet enn synd, for de opplevelsene vi har hatt på vei og grus mens den ennå fungerte var fabelaktige. Selv med litt tunge hjul oppleves sykkelen kvikk som en landeveissykkel, dog mye kjappere rundt trange hjørner. Vi synes sykkelen er litt gjerrig utstyrt i denne prisklassen, uten at det går særlig utover funksjonen.
Vi fikk brukt sykkelen rikelig til lange grusturer og pendling, og vi kan ikke si annet enn at til denne særnorske bruken er dette et luksuriøst verktøy. Til sykkelkross som sådan fikk vi aldri testet nok til å kunne komme med en klar konklusjon.
Fordi: De mekaniske skivebremsene som SRAM i mellomtiden har levert, er noe helt annet enn de revolusjonerende gode hydrauliske skivebremsene. Mekaniske skivebremser har veldig god modulasjon, men bremsekraften er ikke spesielt imponerende. Oppsett og vedlikehold av mekaniske skivebremser er også litt klønete, og det er en årsak til at dette ikke har slått særlig an verken på terreng-eller landeveissykler.
Sykkelen vil dog bli satt på prøve igjen så fort SRAM har fått løst bremseproblemene sine.
Åpne vaiere under rammen blir fort trege, med mindre en trekker vaierne i tynne nylonstrømper. Vi skulle dog ønske oss at Cannondale hadde gjort denne jobben med vaierne på forhånd, dette forventer vi i en slik prisklasse.
Uansett, har du 42000 kroner å svi av på en sykkelkross er dette vel anvendte penger. Cannondale har også et vell av rimeligere sykkelkrosser, og du kan sjekke hele deres sortiment her.
