Vätternrundan blir skremt av frafallet i Trondheim-Oslo

– Kan man ikke bare sykle Trondheim-Oslo via Sverige?

Forslaget har for så vidt blitt lansert - men det ville i så fall blitt en utgave som strekker seg langt over dagens 540 kilometer.

Mens vårt flaggskip blant elitemosjonistene sliter med både rekruttering og å bli enige med veimyndighetene, er svenske Vätternrundan i ferd med å reise seg etter pandemien.

– I 2020 ble rittet avlyst, men vi lyktes med å gjennomføre et ritt med restriksjoner høsten 2021. I fjor hadde vi færre deltakere enn i et normalår, men vi hadde vokst året i forveien. I år føler vi utviklingen positiv, sier pressetalsmann Oskar Sundblad i Vätternrundan til Landevei.

I overkant av 15 000 billetter er solgt til hovedarrangementet. Det sykles også den 17. juni - samme helg som Styrkeprøven pleier å sikte seg inn mot.

Vätternrundan brandes som «verdens største mosjonsritt» og har et tak på 23 000 deltakere. Faktisk er det sykling over to helger rundt den store, svenske innsjøen som har gitt navn til rittet.

Det er en utbredt misforståelse i Norge om at rittet går på avstengte veier. Det gjør den ikke, og underveis er rytterne på både riksveg 49 og 50. Generelt er selvsagt trafikktrykket mye mindre her enn om man for eksempel skulle arrangerte det mellom storbyene Göteborg og Stockholm.

Nært samarbeid med myndighetene

Sundblad tror det hadde vært vanskeligere å lande et arrangement som kollegaene hans i Norge har jobbet for det siste året. Men ikke umulig.

– Da er det i så fall noe man skal jobbe mye med. Det vil knytte seg mye problematikk rundt å komme seg inn i storbyene, og jeg vil tro det også er noe Styrkeprøven sliter med. Vi hadde et ritt i Stockholm kalt Velothon tidligere. Det ble arrangert to ganger, men det fungerte ikke. Det ble for vanskelig å få det til.

Han mener nøkkelen ligger i et godt og tett samarbeid med myndighetene.

– Vi har jobbet med Trafikverket i lang tid og fra vi avslutter årets arrangement vil vi fortsette å holde tett dialog med Trafikverket, Länstyrelsen og politiet for å se hvordan vi kan løse dette på en god måte.

– Vi jobber kontinuerlig med sikkerhet på veien. Skilting, hvordan man skal oppføre seg og følger det opp. Vi har spørreundersøkelser blant rytterne der de kan fortelle om de har opplevd ulykker, sett nesten-ulykker eller syklet gjennom deler av løypa de anså som farlige. Vi har gjort dette i mange år, og takket være dette arbeidet gjorde vi en større endring på løypa i 2021. Det førte til at distansen ble 18 kilometer lengre, men vi gjorde det for å øke sikkerheten. Slik har vi klart å fjerne flere hot spots som har pekt seg ut tidligere, sier Sundblad.

I forkant består mye av jobben i å informere lokalbefolkningen i området og sette opp skilter som viser alternative ruter de kan benytte i løpet av de to aktuelle helgene.

4000 funksjonærer i aksjon

Sundblad forteller at en pott på 3 millioner svenske kroner går til det, og at deler av den summen blir dekket av Trafikverket. Også i Sverige pågår det diskusjoner rundt hvem som på sikt skal ta disse utgiftene, men enn så lenge er det flere parter som tar sin del av kaka.

– Hvor stor forskjell tror du det er på å arrangere sykkelritt i de to nabolandene?

– Vi har jobbet hardt med våre løp og satt sammen et portefølje som inneholder litt forskjellige ritt. Det viktigste her er nok ikke konkurranseaspektet - men mosjonistbiten av det. Vi har biler som kjører langs veiene våre, noe som betyr at vi tilpasser oss trafikkreglene som finnes der.

– Er det et skilt som indikerer at man skal stans opp, så skal man det. Vi har totalt 4000 funksjonærer ute langs løypene våre. De får ikke dirigere trafikken, men skal passe på slik at syklistene skjønner at det kan komme trafikk imot og at man er nødt til å vise hensyn. Vi jobber mye med trafikksikkerheten, påpeker han.

Vätternrundan har start og målgang i Motala, og har blitt en attraksjon i det svenske tettstedet.

– Store byer er vanskelig. Det er enklere med litt mindre steder, så det er derfor vi har slått oss til i Motala. Vätternrundan er nok like viktig for Motala som Motala er for Vätternrunden, så det gir noe til begge parter og det er et samarbeid som har vart helt tilbake til 1966. Jeg vil tro det også er slik med noen av stedene Trondheim-Oslo har passert siden 1967.

– Vi er en lokal aktør der går an å henvende seg til på lik linje med kommunen, og sammen arbeider vi for å treffe de riktige avgjørelsene. Vi bidrar med å dra folk og penger inn til byen, og Vätternrunden betaler også tilbake til idretten selv, sier Sundblad.

Han forteller at Vätternrundan betaler tilbake rundt 10 millioner svenske kroner fordelt på 70 idrettslag som er med på å hjelpe til under sykkelfesten.

Vurderte å flagge ut

Mens Styrkeprøven har stanget mot norske myndigheter de siste to årene, har flere av lagene Landevei har snakket med, vurdert om de skal reise over grensa i stedet.

Debatten blusset blant annet opp fordi det var misnøye mot arrangementet i fjor.

– I Trønderekspressen kom det forslag om å droppe Styrkeprøven i år og reise til Vätternrundan i stedet. Det var interesse rundt å prøve det, men de falt tilbake på at man skulle holde seg til Trondheim-Oslo i stedet, forteller Per Johan Fenstad til Landevei.

Fenstad var lagkaptein i fjor, men skal ikke sykle årets utgave av rittet. 2022-utgaven av rittet bar preg av uklarhet og dårlig planlegging.

– Vättern-diskusjonen kom opp som en følge av det vi opplevde i fjor, ja. Det var veldig mye som var uavklart helt inn til arrangementet startet. Det var omgjøring av løypa vi ikke var oppmerksomme på, så det endte opp med at vi syklet en del feil. Hele opplevelsen av arrangementet bar preg av litt venstrehåndsarbeid, sier Fenstad.

Deltakersvikt

Mens man i Sverige fremdeles selger ganske bra når salget av de 16 500 billettene på det åpne markedet starter høsten i forveien, så merker man ganske drastisk nedgang i norske ritt.

I fjor hadde Birkebeinerrittet 4000 deltakere i hovedkonkurransen, mens de 17 000 plassene ble revet bort på et blunk tilbake i 2012. Fra 2007-2014 lå deltakerantallet stabilt rundt 16 000-17 000 før pila pekte nedover.

Styrkeprøven har også opplevd deltakersvikt. Rett under 600 er påmeldt til hoveddistansen og nsaue 650 fra Lillehammer. Totalt sett sikter man mot i underkant av 1500 startende på de respektive distansene. I 2009 var det over 6000 deltakere i rittet.

Dramatisk rittnedgang: – Kravene truer idretten og frivilligheten

– Det er skremmende tall, såpass kan jeg vel si. Det er noe med at det er stor forskjell på å drive en virksomhet i oppgang og nedgang. Sånn er det bare. Jeg håper inderlig ikke at vi havner i en slik situasjon. Jeg føler i stedet at det er nå vi begynner å nærme oss nivået vi bør ligge på. Det kan fortsatt ta noen år før vi er tilbake der vi var før pandemien, sier Sundblad.

 Så kommer han med et godt poeng:

– En ting som er litt rart med sykkelsporten i Norge, er jo at den er supersterk på elitenivå. Dere har en fantastisk evne til å få opp superdyktige syklister på toppen, noe vi ikke får til i Sverige. Samtidig er sykkel i Sverige er av våre aller største mosjonsformer. Men det er ikke dermed sagt at alle er engasjert i klubber og sykler konkurranser.

– Kom hit, nordmenn!

Sundblad sier at de merker en viss pågang fra den andre siden av grensa. Og han tar gjerne imot flere:

– Jeg håper at de klarer å lande årets utgave, men om de ikke gjør det - er alle varmt velkomne hit. Vi skal finne plasser til arrangementet vårt, sier han.

– På generelt grunnlag, hvordan har pågangen vært fra Norge hittil i år?

– Vi merker definitivt en interesse fra Norge. Det har vi gjort i alle år. Norge er et av våre større markeder, og vi merker også at deltakelsen fra utlandet er tilbake på nivået vi hadde før pandemien. Det er veldig bra. Vi har en følelse av at mange nordmenn liker konseptet vårt og synes arrangementet er bra. Det er flere av dem som ønsker plass i SubGruppen lørdag, som vil si rytterne som har som mål å sykle rittet på under 9 timer. De raskeste har mål om å klare Vätternrunden på under 7 timer, så den er den gylne grensen nå. Men om man skal klare det, er man nødt til å være heldig med vær og forhold, sier han.