Lesetid: 11 minutter
Like før jul, 21. desember, sendte Styrkeprøven AS sin søknad om godkjennelse til å arrangere årets Trondheim-Oslo.
«Etter å ha mottatt og satt oss inn i årets søknad, anbefaler vi at rittet ikke bør tillates gjennomført.»
Politiet fraråder: Styrkeprøven bør ikke tillates i 2024
Over 600 deltagere har allerede betalt for å delta i Styrkeprøven. Samtidig har politiet gitt klar beskjed om at rittet ikke bør gjennomføres. – Vi tar det på største alvor, sier Styrkeprøven til Landevei.
Av: Knut Andreas Lone og Henrik Alpers
Sist oppdatert: 13. februar 2024 kl 11.31
KLAR ANBEFALING: Politiets tilbakemelding til Statens vegvesen om Styrkeprøvens søknad er tydelig. Dette bildet er fra Arctic Race of Norway og kun til illustrasjon. Foto: Kristoffer H. Kippernes
Det er den tydelige beskjeden som politiet sendte til Statens vegvesen den 10. januar. Statens vegvesen er de som tar den endelige beslutningen om rittet kan avvikles.
Avgjørelsen er også flere måneder unna. Statens vegvesen forventer en behandlingstid på 2 til 3 måneder på søknaden.
Styrkeprøven 2024 er planlagt til 15. og 16. juni.
I en åtte sider lang felles tilbakemelding fra politidistriktene Trøndelag, Innlandet, Øst og Oslo, redegjør politiet for hvorfor de mener Styrkeprøvens planer for rittavviklingen ikke er tilstrekkelig.
I en mail til Landevei svarer styreleder i Styrkeprøven, Terje Myklebust, følgende om hvordan de stiller seg til politiets tilbakemelding:
– Det tar vi på det største alvor. Vi synes selvfølgelig at dette ikke var hyggelig. Vi ble uansett litt overrasket over anbefalingen som politiet har sendt til Statens vegvesen, særlig slik evalueringsmøtet i fjor høst ble avsluttet. Det er selvsagt politiets privilegium å ha sine egne meninger, men etter en grundig gjennomgang av alle forhold i rapporten fra politiet mener vi at den er for ensidig negativ.
Videre i denne saken følger oppsummeringer og utdrag fra politiets tilbakemelding, med kommentarer fra Styrkeprøven.
Noen av kommentarene er deler av større svar, som du kan lese i en faktaboks nederst i saken.
Derfor sier politiet nei
For to uker siden kunne Landevei fortelle om den ni sider lange rapporten fra politiet som slaktet Styrkeprøven AS sin gjennomføring av Trondheim-Oslo i 2023, samt at Statens vegvesen vurderte å politianmelde rittarrangøren.
I tilbakemeldingen på søknaden til årets arrangement har politiets anbefaling en klar henvisning til 2023-utgaven.
Der mente politiet at det var så alvorlige tilfeller av dårlig sikkerhet og gjennomføring, at de stiller spørsmålstegn ved om Styrkeprøven er skikket til å avvikle rittet.
I tilbakemeldingen trekker de tidlig frem dette som et viktig moment i to avsnitt:
«Vi minner om utfordringene ved gjennomføringen av Styrkeprøven 2023 med brudd på vedtak (SVV), lover og forskrifter som resulterte i at SVV vurderte å anmelde arrangør til politiet.»
«Saksbehandling av søknad om sykkelritt er ikke bare en papirøvelse, men man må ha tillitt til at arrangør faktisk forholder seg til gjeldende regelverk og de faktiske premisser som er lagt til grunn både i søknad og vedtak.»
Styrkeprøvens styreleder, Terje Myklebust, skriver til Landevei at de i mange deler av rapporten har en helt ulik oppfatning av situasjonen enn politiet.
– Diskusjonen blir derfor bare ord mot ord. Vi forsøkte å få til et dialogmøte mellom politiet og oss, men politiet takket nei til invitasjonen til vårt forsøk på å få til en konstruktiv diskusjon. Politiet ønsket kun å forholde seg til andre myndigheter. Det forteller også sitt om hvor vanskelig situasjonen er.
Styrkeprøven sier videre de er i en konflikt med politiet.
Landevei har søkt og fått innsyn i dokumentene der Styrkeprøven ber om et «dialogmøte» med politiet.
Styrkeprøven vil ikke gå inn på hva konflikten handler om:
– Vi har prøvd å få til et dialogmøte med Oslo Politidistrikt, men har fått avslag på det fra Politidirektoratet. De vil ikke snakke med oss. Av respekt for politiet ønsker vi ikke å kommentere slike spørsmål i media. De eneste som trenger å forstå dette er Statens Vegvesen, skriver Myklebust.
Landevei har forelagt politiet Styrkeprøvens uttalelser. På vegne av politiet svarer Martin Strand, leder Felles enhet for operativ tjeneste i Oslo Politidistrikt, følgende rundt Styrkeprøvens ønske om et dialogmøte.
«Politiet gir tilbakemelding til Statens Vegvesen ang søknader om sykkelritt, og forholder seg til hver enkelt arrangør sin aktuelle søknad og rittreglement.
Oslo politidistrikt har på vegne av politidistriktene Trøndelag, Innlandet, Øst og Oslo samordnet tilbakemeldingen på søknaden om sykkelrittet Styrkeprøven til Statens Vegvesen.
I svaret til Statens Vegvesen har vi i politiet forholdt oss til det gjeldende regelverket og generell ivaretakelse av sikkerheten for de som deltar og ferdes i den aktuelle ritt-traseen. Utover tilbakemeldingen gitt til Statens Vegvesen har vi ingen annen kommentar til søknaden fra Styrkeprøven.»
LES OGSÅ
Politiets evaluering etter Styrkeprøven 2023 er lite lystig lesing for arrangør og deltagere. Gjennomføring og vakthold av rittet var så dårlig at Statens vegvesen vurderte å politianmelde Styrkeprøven.
Styrkeprøven AS mener idrettens lovverk ikke gjelder dem, og vil heller følge et egenutviklet regelverk. Jurister, forsikringsmegler og Forbundet avviser Styrkeprøvens lovtolkning som er grunnlag for konflikten.
Sogn CK og Styrkeprøven har siden 2019 samarbeidet om Jotunheimen rundt. Nå vil Sogn CK, som eier rittet, ut av samarbeidet om Styrkeprøven ikke vender tilbake til idretten.
Vakthold og rittreglement
Videre trekker politiet frem at vaktholdet i 2023 ikke var på plass, og tross utsatte frister og bekreftelse fra vaktleder om at alle poster var besatt, viste informasjonen seg ikke å stemme. Da dette ble kjent for politiet, var allerede starten gått og rittet ikke mulig å stoppe.
«Hendelsen var et grovt tillitsbrudd sett fra poltiets side» skriver de i tilbakemeldingen på søknaden.
I 2023 meldte politiet fra til rittleder blant annet om bruk av følgebiler, sykling på rødt lys og bruk av tempostyre. Alle disse tingene er ulovlig i henhold til rittreglementet og skulle fått konsekvenser for deltakerne som sto for regelbruddene.
«Politiet ser det som utfordrende når ikke rittleder følger sitt eget regelverk.»
Styrkeprøven hevder på sin side at politiet har misforstått turrittreglementet til Norges Cykleforbund:
– Det er kun ritt- og vaktleder som kan diskvalifisere deltakere og det må til og med skje på stedet fordi deltakeren skal ha umiddelbar orientering. Vi kan derfor ikke diskvalifisere deltakere basert på en politirapport som kommer flere uker etter rittet. Hvis politiet mener at enkelte ryttere har utvist en adferd som ikke er ønskelig i trafikken, så mener vi at politiet burde anmeldt disse deltakerne og fått påtalemyndighetene til eventuelt å avgjøre forholdet.
I rapporten vedrørende fjorårets utgave reagerer også politiet på at da de avdekket at vaktleder ikke utførte sin oppgave som stasjonær vakt i henhold til læreplanen for stasjonære vakter, og at han ikke lot seg irettesette da de påpekte at det ikke var forsvarlig.
I 2024 har Styrkeprøven samme ritt- og vaktleder som i 2023, noe politiet trekker frem i to separate avsnitt som begrunnelse for at de fraråder å avvikle rittet:
«I risikoanalysen for 2024 er godt vakthold gjentatt flere ganger som tiltak knyttet til oppramsede problemstillinger. Politiet registrerer at arrangør i 2024 har valgt samme vaktleder som i 2023.»
«2023 var rittreglementet skrevet av rittleder. Politiet ser det som utfordrende når ikke rittleder følger sitt eget regelverk. Vi registrerer at arrangør for 2024 har valgt samme rittleder som i 2023.»
Styrkeprøven mener at mye av kritikken mot vakt- og rittleder ikke er berettiget.
– I 2023 fikk vi kun noen få dager før rittet pålegg om en rekke nye stasjonære vakter på flere ulike steder. Situasjonen etter pandemien har vist at det er betydelig mangel på godkjente stasjonære vakter i Norge. Det har flere rittarrangører fått merke. Det var derfor nesten umulig å få tak i nok godkjente vakter for arrangementet, men vi la opp til en rullerende ordning hvor vi transporterte vakter fra en post til en annen post. Dette var tydeligvis ikke godt nok for politiet, skriver styreleder Myklebust.
Myklebust skriver at de har bedt om forklaring på hvorfor politiet har endret oppfatning rundt bruk av vakter i sitt arrangement, men hevder at politiet ikke vil forklare.
– Politiet og vegmyndighetene har i mange år vært opptatt av at det skal være færrest mulig vakter i vårt arrangement. Dette fordi deltakerne ikke skal få inntrykk av såkalt «fri veg», det vil si at alle deltakerne må følge ordinære trafikkregler og forholde seg til skilting langs veien.
– Vaktholdet blir ikke «katastrofalt» selv om det er kun en løypevakt og ikke en stasjonær vakt i et kryss eller rundkjøring, hvor eneste funksjon er å vise rett vei. Vi har bedt alle våre deltakere om å forholde seg til vegtrafikkloven og vi har skiltet godt i forkant, i og etter alle kryss og rundkjøringer.
På spørsmål om organisasjonen er kompetent nok til å avvikle et så omfattende ritt som Trondheim-Oslo, svarer Myklebust:
– Ja, i høyeste grad. Arrangementet drives av ressurspersoner med svært lang erfaring med både å arrangere turritt og delta i turritt. Hele styret har meget god kompetanse på turritt.
Vil ha kveldsstart - får tydelig svar
Politiet peker på flere ting som faller inn under risikovurderinger i rittet.
Blant annet:
Politiet er bekymret for nedkjøringen fra Venabygdsfjellet og at «slitne ryttere ned bakker med stort fartspotensial» kombinert med inn- og utkjøringer, utgjør en fare. Politiet viser at de de registrerte at deltakere i 2023 ikke overholdt offentlig skilting på 50 km/t ned til Dombås, tross ekstra skilting fra arrangør.
Selv om lagkonkurransen til Styrkeprøven offisielt er avviklet, har Styrkeprøven på egen hjemmeside skrevet at lag likevel kan starte hver for seg. Politiet er «bekymret for at fortsatt vil være en uoffisiell» lagkonkurranse.
Deres «største bekymring» handler om det de omtaler som «manglende forståelse hos arrangør knyttet til hvordan en risikoanalyse skal sikre et arrangement.»
Styrkeprøven har i sin søknad lagt opp til at de raskeste starter først, kl. 04.00 om natten, men ønsker en kveldsstart for de som bruker lengst tid på rittet.
Politiet mener det vil skape utfordringer med tanke på forbikjøringer, både av syklister og bilister, og vil potensielt lede til farlige situasjoner og ulykker.
De reagerer også på at Styrkeprøven i sin risikovurdering mener at det er «godkjennende myndighet som har hovedansvaret for katastrofal skade på ryttere som sykler til slutt og bruker lang tid – når de forbyr kveldsstart fredag i Trondheim.»
Politiet mener Styrkeprøven ikke kan fraskrive seg ansvar og må gjøre nødvendige tiltak.
Styrkeprøven er på sin side tydelige på at kveldsstart for rytterne i Trondheim vil sikre en bedre og tryggere avvikling.
– Vi mener at det er kun en marginal risiko for ulykker når raskere ryttere skal passere disse få deltakerne. Det er vesentlig større sannsynlighet for at andre kjøretøy vil utgjøre en betydelig større risiko for deltakerne som bruker lengst tid. Det skjer fordi disse deltakerne starter til slutt på lørdag morgen. De vil da sykle alene på strekninger lørdag ettermiddag og kveld hvor trafikken er større og mange andre trafikanter har en oppfatning om at rittet er over. Dersom disse få deltakerne hadde fått startet fredag kveld ville de hatt andre deltakere rundt seg på disse strekningene. Det hadde bedret sikkerheten, skriver Myklebust i Styrkeprøven til Landevei.
Politiet skriver i tilbakemeldingen at de «forventer at arrangør har vakthold til siste rytter er passert» og viser til flere eksempler hvor Styrkeprøven mangler vakter i alt fra én til 2,5 timer etter siste rytter er antatt å passere ifølge deres eget tidsskjema.
Styrkeprøven svarer at dette er noe at de har tatt «litt selvkritikk for i ettertid», men at det handler om at antallet deltakere er usikkert, og de har opplyst veimyndighetene om at de vil komme tilbake til endelig puljeoppsett når de «har bedre informasjon om antall påmeldte.»
– Dette viser bare at saksbehandler i politiet bruker mye tid på å lete etter feil og mangler som hen lett kunne ha fått mer informasjon om dersom hen hadde valgt å ta kontakt.
Avklaring trolig måneder unna
I fjor var det usikkerhet inntil kun dager før rittet skulle starte. I år ligger det heller ikke an til noe tidlig avklaring.
I et foreløpig svar til Styrkeprøven Trondheim-Oslo datert 20. januar, som Landevei har fått innsyn i, skriver Statens vegvesen at «På grunn av stor arbeidsmengde kan det ta noe tid før saken er endelig behandlet. Forventet saksbehandlingstid er ca. 2-3 måneder.»
Påmeldingen til årets ritt er allerede i gang, og i skrivende stund er over 650 deltakere påmeldt til alle Styrkeprøvens ritt, altså Trondheim-Oslo, Lillehammer-Oslo og Eidsvoll-Oslo.
– Alle turritt i Norge gjør akkurat det samme: Åpner for påmeldinger tidlig og i lang tid før både søknadsfristen for å arrangere rittet er, og Statens vegvesen har behandlet søknadene. Det er normalt at svaret fra Statens vegvesen ikke kommer før to måneder før rittet. Det har heller ikke vært uvanlig for andre turritt at tillatelsen til å arrangere rittet kommer så sent som et par dager før rittet, svarer Myklebust i Styrkeprøven – og fortsetter:
– Men alle som melder seg på til Styrkeprøven 2024 har antagelig lest på påmeldingssiden at ved avlysning før arrangementsdagen fordi nødvendige tillatelser til å gjennomføre ikke er gitt, så vil startkontingenten bli refundert i sin helhet.
Fylkeskommunene positive
Rent geografisk berører Styrkeprøvens avvikling fire fylkeskommuner: Trøndelag, Innlandet, Akershus og Oslo.
Styrkeprøven har også sendt anmodning om uttalelse fra disse. Foreløpig har Trøndelag og Akershus gitt sine svar.
De er begge positive til at Styrkeprøven gjennomføres, men under visse forutsetninger, deriblant at «Sykkelrittet gjennomføres som beskrevet i søknaden med de eventuelle endringer Statens vegvesen krever», som Akershus fylkeskommune skriver i sin tilbakemelding.
Derfor skriver vi om Styrkeprøven AS
Trondheim-Oslo er det mest kjente turittet på landevei i Norge. Puljeformat i rittet har vært definerende for utøvelse av amatørsykling i Norge i nyere tid, og en stor del av landets sykkelklubber har hatt Styrkeprøven som sesongmål.
Innsynsdokumenter viser at Styrkeprøven har mottatt kraftig kritikk fra Statens vegvesen og Politiet for avvikling av rittet de siste årene. Sikkerheten er blitt sett på som så svak at etatene har vurdert om Styrkeprøven er skikket til å arrangere.
Styrkeprøven AS vil i 2024 arrangere rittet ved å la et aksjeselskap stå som arrangør - ikke en idrettsklubb - noe som tar rittet ut av idretten.
Idretten reagerer kraftig på avgjørelsen.
Uten å være en del av idrettens lover kan ikke Styrkeprøven lenger bruke forbundets regelverk eller forsikring. Deltagere med sykkellisens må tegne en ekstraforsikring for å delta i Styrkeprøven.
Norges Cykleforbund er bekymret for at deltagere skal melde seg på i rittet, uten å være klar over vilkårene.
I 2023 var rittet nær ved å bli stanset av Statens vegvesen. Samme etat vurderte å politianmelde Styrkeprøven etter rittet for brudd på vilkårene for tillatelsen.
Til orientering: Landevei har gjort noen presiseringer i faktaboksen etter publisering av den opprinnelige versjonen.
Vis mer
Spørsmål og svar til Styrkeprøven:
– Hvordan stiller Styrkeprøven seg generelt til politiets tilbakemelding, hvor de anbefaler at Styrkeprøven ikke får godkjennelse til gjennomføring i 2024?
– Det tar vi på det største alvor. Vi synes selvfølgelig at dette ikke var hyggelig. Vi ble uansett litt overrasket over anbefalingen som politiet har sendt til Statens vegvesen, særlig slik evalueringsmøtet i fjor høst ble avsluttet. Det er selvsagt politiets privilegium å ha sine egne meninger, men etter en grundig gjennomgang av alle forhold i rapporten fra politiet mener vi at den er for ensidig negativ.
Det er mange deler av rapporten hvor politiet og vi har helt ulike oppfatninger av situasjonen. Diskusjonen blir derfor bare ord mot ord. Vi forsøkte å få til et dialogmøte mellom politiet og oss, men politiet takket nei til invitasjonen til vårt forsøk på å få til en konstruktiv diskusjon. Politiet ønsket kun å forholde seg til andre myndigheter. Det forteller også sitt om hvor vanskelig situasjonen er.
– Politiet skriver at «rittet ikke bør tillates gjennomført.» Rittsøknaden er ikke behandlet av Statens vegvesen før om cirka to måneder. Dere tar samtidig betalt av deltagerne, som er uten kunnskap om hva som er faktisk status for rittet. Gitt fjorårets avvikling, hvorfor tar dere betalt av deltagerne når dere ennå ikke vet om rittet blir godkjent?
– Alle turritt i Norge gjør akkurat det samme: Åpner for påmeldinger tidlig og i lang tid før både søknadsfristen for å arrangere rittet er, og Statens vegvesen har behandlet søknadene. Det er normalt at svaret fra Statens vegvesen ikke kommer før to måneder før rittet. Det har heller ikke vært uvanlig for andre turritt at tillatelsen til å arrangere rittet kommer så sent som et par dager før rittet.
Men alle som melder seg på til Styrkeprøven 2024 har antagelig lest på påmeldingssiden at ved avlysning før arrangementsdagen fordi nødvendige tillatelser til å gjennomføre ikke er gitt, så vil startkontingenten bli refundert i sin helhet.
– Politiet påpeker at det er samme ritt- og vaktleder i 2024 som i 2023, tross den harde kritikken vedrørende fjorårets utgave, hvor politiet blant annet mente at vaktholdet var «katastrofalt» og at «rittleder ikke følger eget rittreglement». Hva er årsaken til at dere har valgt samme ritt- og vaktleder i 2024?
– Vi mener at mye av kritikken mot både ritt- og vaktleder fra politiet ikke er berettiget. Det at politiet mener vaktholdet var «katastrofalt» kjenner vi oss ikke igjen i. I 2023 fikk vi kun noen få dager før rittet pålegg om en rekke nye stasjonære vakter på flere ulike steder. Situasjonen etter pandemien har vist at det er betydelig mangel på godkjente stasjonære vakter i Norge. Det har flere rittarrangører fått merke. Det var derfor nesten umulig å få tak i nok godkjente vakter for arrangementet, men vi la opp til en rullerende ordning hvor vi transporterte vakter fra en post til en annen post. Dette var tydeligvis ikke godt nok for politiet.
Vi har også bedt om bedre forklaringer fra politiet på hvorfor de har endret oppfatning av bruk av vakter i vårt arrangement de siste årene, men politiet vil ikke utdype noe om dette. Politiet og vegmyndighetene har i mange år vært opptatt av at det skal være færrest mulig vakter i vårt arrangement. Dette fordi deltakerne ikke skal få inntrykk av såkalt «fri veg», det vil si at alle deltakerne må følge ordinære trafikkregler og forholde seg til skilting langs veien. Det vi opplevde i særlig 2023 var at politiet fullstendig endret oppfatning om dette. Plutselig skal det være en rekke stasjonære vakter i hele traséen, også på steder hvor det ikke skal utføres annen oppgave enn å vise deltakerne riktig vei. Vaktholdet blir ikke «katastrofalt» selv om det er kun en løypevakt og ikke en stasjonær vakt i et kryss eller rundkjøring, hvor eneste funksjon er å vise rett vei. Vi har bedt alle våre deltakere om å forholde seg til vegtrafikkloven og vi har skiltet godt i forkant, i og etter alle kryss og rundkjøringer.
Politiet har misforstått turrittreglement til NCF når det gjelder diskvalifisering av deltakere. Det er kun ritt- og vaktleder som kan diskvalifisere deltakere og det må til og med skje på stedet fordi deltakeren skal ha umiddelbar orientering. Vi kan derfor ikke diskvalifisere deltakere basert på en politirapport som kommer flere uker etter rittet. Hvis politiet mener at enkelte ryttere har utvist en adferd som ikke er ønskelig i trafikken, så mener vi at politiet burde anmeldt disse deltakerne og fått påtalemyndighetene til eventuelt å avgjøre forholdet.
– Videre skriver Politiet i sin tilbakemelding at «når det arrangeres et sykkelritt forventer politiet at arrangør har vakthold til siste rytter har passert vaktposten.» I Styrkeprøvens søknad er det flere steder hvor siste vakt er satt opp som ferdig én til 2,5 timer før siste rytter er forventet å passere. Hva er årsaken til at dere ikke har satt opp vakter helt til samtlige ryttere har passert?
– Dette har vi tatt litt selvkritikk for i ettertid, men det er ikke ment å være slik. Årsaken ligger i at vi har søkt Statens vegvesen om et arrangement hvor antall deltakere fra både Trondheim og Lillehammer er svært usikkert. Derfor er det i selve søknaden lagt opp til en rekke startpuljer fra begge disse stedene, men vi har gjort vegmyndighetene oppmerksomme på at vi skal komme tilbake til endelig puljeoppsett når vi har bedre informasjon om antall påmeldte.
Puljeoppsettet i selve søknaden brukes til å indikere overfor vegmyndighetene når det kan være deltakere ute på vegen. De ulike startpuljene har ulike forventede sluttider. Når politiet har sammenliknet foreløpig tidsplan for startpuljene med hva som er foreløpig lagt inn i Bikemaster (program som alle arrangører må bruke for å tegne inn trase, vaktposter, matstasjoner, skilting etc.), så har de funnet avvik. Det er fordi vi ikke har lagt inn like mange startpuljer i Bikemaster. Dermed blir det også tidsavvik for passeringer langs traseen. Dette er forhold som også politiet vet godt vil bli endret når endelige startpuljer fra både Trondheim og Lillehammer er satt opp. Dette viser bare at saksbehandler i politiet bruker mye tid på å lete etter feil og mangler som hen lett kunne ha fått mer informasjon om dersom hen hadde valgt å ta kontakt. Her opplever vi i forbindelse med andre ritt at samarbeidet mellom lokalt politi og oss som arrangør fungerer langt bedre. Det er åpen og god dialog, men med Oslo politidistrikt er denne dialogen helt fraværende.
– Politiet største bekymring handler om «risikoanalysen som skal bidra til å sikre et arrangement.» Der peker Politiet blant annet på Styrkeprøvens startoppsett, der de som sykler saktest først og de raskeste sist, er uforsvarlig. Er det aktuelt for Styrkeprøven å endre startoppsettet?
– Vi har ikke søkt om et startoppsett hvor de raskeste starter sist. Vi søkte i både 2022 og 2023 om å få tillatelse til å ha kveldstart i Trondheim for inntil 50 deltakere som skulle bruke lang tid, men fikk avslag fra vegmyndighetene. Derfor har vi for arrangementet i 2024 søkt om en startordning som er lik den politiet har diktert de siste årene, det vil si at de raskeste starter først og de som sykler saktest starter til slutt.
Men i vår søknad gjentar vi nok engang at vår risikovurdering for tryggheten til de deltakerne som sykler på mer enn 30 timer, er at den svekkes når vegmyndighetene ikke vil la disse få starte i Trondheim fredag kveld. Vi mener at det er kun en marginal risiko for ulykker når raskere ryttere skal passere disse få deltakerne. Det er vesentlig større sannsynlighet for at andre kjøretøy vil utgjøre en betydelig større risiko for deltakerne som bruker lengst tid. Det skjer fordi disse deltakerne starter til slutt på lørdag morgen. De vil da sykle alene på strekninger lørdag ettermiddag og kveld hvor trafikken er større og mange andre trafikanter har en oppfatning om at rittet er over. Dersom disse få deltakerne hadde fått startet fredag kveld ville de hatt andre deltakere rundt seg på disse strekningene. Det hadde bedret sikkerheten.
– Er organisasjonen i Styrkeprøven kompetent til å avvikle et så omfattende ritt som Trondheim-Oslo?
– Ja, i høyeste grad. Arrangementet drives av ressurspersoner med svært lang erfaring med både å arrangere turritt og delta i turritt. Hele styret har meget god kompetanse på turritt. Styrkeprøven AS arrangerer også Jotunheimen rundt og personer i styret er involvert i en rekke andre turritt som arrangører.
Når det er sagt så er rammene for å arrangere turritt blitt svært krevende. Det er krav til kursing av løypevakter og ikke minst stasjonære vakter. Utdanningen er for tidkrevende og kursbevisene må fornyes i overkant for ofte. Når det etter pandemien er svært få slike vakter tilgjengelig og nok frivillige til å påta seg slike oppgaver, så forsvinner turrittene. Turritt er et arrangement hvor deltakerne ikke skal ha «fri veg», men likevel blir vi pålagt av vegmyndighetene et vakthold som om vi er et aktivt ritt. Det gjør det veldig krevende å arrangere et såpass langt turritt som Styrkeprøven.
I sin kommunikasjon med politiet, hvor Styrkeprøven ber om dialogmøter, viser de til en langvarig konflikt med politiet.
– Dere henviser til at konflikten startet da det var andre personer i administrasjon og styre. For nåværende administrasjon og styre, hva er det som gjør at dere definerer det som en konflikt i 2024?
– Vi har prøvd å få til et dialogmøte med Oslo Politidistrikt, men har fått avslag på det fra Politidirektoratet. De vil ikke snakke med oss. Av respekt for politiet ønsker vi ikke å kommentere slike spørsmål i media. De eneste som trenger å forstå dette er Statens Vegvesen.
Vis mer
I den nyeste episoden av podcasten Radio Landevei er Styrkeprøven ett av temaene. Du kan lytte i vinduet under, eller via Spotify og iTunes:
Allerede abonnent?
Bestill abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Landevei,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Fri Flyt og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Landevei.no er best på sykler, sykkelkultur og sykkelopplevelser. Landevei.no er et univers fylt av lidenskap og lidelse for serpentinsvinger, brostein, sidevind og god kaffe. Er du syklist, vil du forstå.
Har du spørsmål?
annonse
Relaterte artikler
annonse
Seier til Trimtex i Styrkeprøven 2023
