– Det er flaut om vi ikke vinner Trondheim-Oslo, sa Team Heinemann Oslo tilbake i 2020. Men så kom pandemien, Trondheim-Oslo ble avlyst og det skulle gå nye to år før rittet var tilbake på kalenderen.
Siden den tid har lite handlet om tittelforsvarerne i Trønderekspressen. Men når Trondheim-Oslo endelig ble arrangert igjen, viste trønderne hvem som var best.
– Åh, det var deilig! Det har jo vært litt av en tur, vi startet med et helt vanvittig regnvær. Men vi tar det rolig. Vi er sindige trøndere, vi lar oss ikke stresse, lo kaptein Per Johan Fenstad ved målgang.
Årets utgave av Styrkeprøven er en av de lengste utgavene gjennom historien, hele 568 kilometer langt. Det i seg selv var en solid garanti for at det ikke ville bli rekord – i tillegg til utallige omkjøringer på grunn av veiarbeid, gruspartier og strekninger med røde lys.
I tillegg hadde værgudene bestemt seg for å piske opp stemningen litt.
Det som på forhånd så ut til å være en mild vind i ryggen etter vending ved Dombås, ble i stedet en tøff sidevind.
Det gjorde at sluttiden ikke ble like rask som ønskelig, uten at det la en demper på humøret.
Når de kjørte over den siste tidtagingstasjonen, fikk de en vinnertid på 14:45:43
SEIERSGLIS: Kaptein i Trønderekspressen, Per Johan Fenstad etter målgang. Foto: Henrik Alpers.
Trøblete start
Trønderekspressen er et mer rutinert lag enn Heinemann Team Oslo, og laget fyller i år 10 år. De kjenner av geografiske årsaker starten av traséen opp til Dovre bedre enn Heinemann-laget, skulle enkelt kunne sykle mer safe før fjellet. Men i dag hadde de ekstremt mye uflaks før den tid.
De tapte flere minutter på å kjøre feil i en rundkjøring, men lot seg ikke stresse av det.
– Men vi lot oss ikke stresse. Vi hadde ikke dårlig tid i det hele tatt. Å sykle Trondheim-Oslo er som et temporitt, du er nødt til å disponere forsiktig. Du kan ikke brenne kruttet for tidlig, det går ikke an å vinne på den måten. Vi var rolige helt til vi var over fjellet. Starten var teknisk krevende med mange kryss og rundkjøringer, og der er det mye start og stopp. Du kan ikke begynne for rolig, fortalte Fenstad.
Men selv om starten ble et mareritt, holdt rytterne samlet. Det var trolig lurt, for mens Heinemann stadig mistet ryttere, var Trønderne fortsatt samlet.
Da laget passerte Lillehammer var de 23 mann i rulla, mens Heinemann var nede i 17 – mens frafallet fortsatte.
Det betyr enormt mye, for det er ofte etter Lillehammer differansene begynner å bli store.
Det er lett å tenke at en straks er i mål ved Lillehammer, men ved årets ritt var det fortsatt over 20 mil til Valhall i Oslo.
Det som var en ledelse på halvannet minutt ved Hamar, var blitt til nesten fem minutter ved Eidsvoll.
– Vi får med oss hele laget opp på fjellet, og vi begynner å kjøre der og nedover Gudbrandsdalen. Det er da vi setter farten.
– Og da begynte dere å føle dere sikre på seier?
– Overhodet ikke, vi var ikke sikre før vi kom inn til mål. Det har vært et rekordjevnt oppgjør, og vi har fått sekunderinger underveis. Jeg kan ikke huske sist det var så jevnt.
– Dere har nå vunnet fire seiere på rad, i tillegg er dere ti år i år. Hva tenker du er størst.
– Fire på rad er ganske bra. Jeg vet ikke om noe trøndersk lag som har gjort det tidligere, sier Fenstad.
