Deltagere reagerer på dårlig organisering i Styrkeprøven

– Ved Espa var det så dårlig skiltet at vi ikke visste hva vi skulle gjøre, og vi måtte bare følge GPSen. Men da kom vi til en veisperring der veien var helt blokkert, tapte vi sikkert åtte minutter på det. Vi måtte stoppe og snu, og kjøre over 2,5 kilometer tilbake igjen, sier Anders Sætre i Holmenkollen CK.

Holmenkollen CK vant lagkonkurransen fra Lillehammer, og skulle strengt tatt ha lite å klage på ved ankomst Oslo. Men hos dem, i likhet med hos flere andre lag, var det tydelig at det hadde vært mye irritasjon både før starten og underveis i rittet.

Frustrasjonsmomentene var det første flere lag valgte å snakke om da de hadde krysset mållinjen.

Kritikk på mange områder

Sætre påpeker flere svakheter ved løypa og arrangementet, allerede fra første tråkk. Han, i likhet med flere lag og enkeltutøvere Landevei har snakket med, peker på følgende:

· Tidtagningen starter på et helt annet sted enn informert om, cirka åtte kilometer før det skulle.

· Tidtagningen (der den skulle startet) startet rett før Lillehammer sentrum, der det er flere trafikklys, samt veiarbeid. Dette gir helt ulike vilkår for konkurranse

· Så dårlig merking av løypa underveis at ryttere gjentagende ganger ikke visste hvor de skulle

· Mangelfull og feil informasjon før start

· Personale ved startområdet med begrenset informasjon om rittavviklingen, og manglende interesse for rittavviklingen

· Mangelfull merking som gjorde at den ordinære trafikkavviklingen ikke forstod at det var et sykkelritt som pågikk.

· Deltagerpremiene var fra 2021

 – Jeg skjønner ikke at de ikke klarer å merke løypa bedre. Det er bortimot skandaløst at de ikke har flere piler og bedre varslinger. De har nesten ikke løypevakter, og det er helt uforståelig at de har satt løypevaktene på de stedene de har gjort, for der trengtes de ikke, fortsetter Sætre.

– Det er rytterne som har ansvar for å kjenne løypa, uavhengig av merking. Kunne dere gjort noe annerledes?

– Jeg lurte nesten på om noen hadde tatt ned merkinger i løpet av natten, siden det var så få merkinger. Om det ikke har skjedd, så er det stryk til arrangøren. Vi følger GPSen, og hadde vi ikke gjort det hadde vi kjørt oss bort. Dessverre, oppsummerer han.

 – Det er tre år siden sist det ble arrangert. Hvilke forventninger har dere til rittet?

– Vi har høye forventninger til dette rittet. Jeg mener de har fått et bedre og bedre produkt helt frem til 2019. Men nå er de kanskje ute av shape, sier han.

– Vi skjønte ingenting

IF Frøy kom i mål like etter Holmenkollen, og ble til slutt nummer fire i lagkonkurransen. Også de var tidlig ute og pratet om merking og tidtaging.

Tidtagningen i rittet skulle i følge hjemmesiden, samt informasjon gitt til deltagerne, altså starte rett etter at de hadde passert Vingnesbroa, syd for Lillehammer.

Men tidtagingsutstyret var satt opp allerede ved Jørstadmoen, cirka åtte kilometer før Vingnesbroa.

 Det gjorde at IF Frøy, i likhet med noen andre, ikke ante om rittet var i gang eller ikke.

– Vi så at det var tidtagningsutstyr der, så vi ble usikre. Men vi tenkte jo at det skulle starte senere, så vi tok en pissepause, ja vi syklet veldig rolig der. Vi kunne fint syklet fem minutter fortere om vi visste hvor starten var. Ved enden av brua der rittet skulle starte så vi ikke noe utstyr, og vi var veldig forvirret, sier Håkon Zahl i IF Frøy. 

– Det blir jo en liten vits når vi skal kjøre om kapp, å starte i et område med det røde lys. Jeg er usikre på hvor lang tid vi bruker på å stoppe, men det er hvertfall tre minutter, sier en av de andre rytterne på laget.

Rett etter punktet hvor starten egentlig skulle gått, måtte rytterne gjennom den sydlige delen av Lillehammer sentrum. Der er det en lang rekke av trafikklys, og det var i tillegg veiarbeid i området.

Ved tidligere ritt har trafikklysene vært skrudd av, og løypevakter har regulert trafikken for å gi syklistene fri bane. Det fikk ikke arrangøren tillatelse til i år. Rytterne måtte stoppe for rødt lys, og hvem som fikk mye rødt og hvem som fikk grønt ble helt tilfeldig. 

– Det var varslet at det var stopp for røde lys i dag, men noen lag kan jo ha flaks og spare tid. Men det er jo litt rart at tiden på rittet skulle starte før partiet med alle trafikklysene. Den startet jo også et helt annet sted enn avtalt, sa Zahl.

Også Holmenkollen CK skjønte lite av å ha en konkurranse gjennom et parti med røde lys. De mener tidtagingen burde starte etter området med trafikklys.

– Det var bra å kjøre en spennende rute på østsiden av Mjøsa igjen, men det er mye jeg savner. Jeg kunne forventet et bedre sekretariat, bedre informasjon før start og bedre skilting. Når de stopper tiden før Østre Aker vei, kunne de utsatt starten noen kilometer. Nå syklet vi omtrent inni hagen til folk, da kunne de heller startet tiden etter vi var ute av alt det surret, sier Sætre.

Vanskelig å omgå reglene for turritt

Pål Wiik-Wøien er rittleder i årets utgave av Styrkeprøven. Han kjørte gjennom løypa før dagens ritt, og har operert fra målområdet ved Valhall gjennom dagen.

Han er kjent med misnøyen fra noen av lagene og utøverne, og er forelagt øvrige tilbakemeldinger gitt til Landevei.

– Dette er et turritt, og da gjelder trafikkreglene. Får du et rødt lys er regelen at da må du stoppe. Vi har ingen dispensasjon fra veimyndigheter eller politi til å endre dette. Hadde det vært et lukket ritt ville selvsagt lysene vært borte. Men dette må turrytterne leve med. Lagene som sykler fortest, det er kanskje ikke turritt de burde sykle, sier han.

 Lillehammer-Oslo har startet ved Swix-bygget på Lillehammer i en årrekke, men årets løype ble lengre – på grunn av mye veiarbeid og omkjøringer på flere steder i løypa.

Derfor har både deltagere og styret ønsket å flytte starten til et senere punkt i løypa, noe som også skulle gjøres.

Men timeren som starter konkurransetiden, var altså plassert på samme sted som når rittet har hatt en kort trasé.

– Dette med tidtaginga vet jeg ikke hvorfor har skjedd. Så lenge vi har startet ved Swix (Swix-bygget på Lillehammer, red.anm) har tiden startet på Jørstadmoen. Det er et ønske å starte tidtagingen senere for å få så lik distanse som mulig. Vi har liten kapasitet i organisasjonen, vi er nå bare en ansatt mot tre tidligere. Jeg må prioritere så godt som mulig, og det er mange ting som må være på plass for at det i det hele tatt skal bli sykkelritt. Vi har kanskje ikke vært gode nok på å prioritere dette, sier Wiik-Wøien.

– Deltagerne i Lillehammer-Oslo har betalt mellom 1150 og 1740 kroner for å delta i rittet, avhengige av når de meldte seg på. Kan du forstå at de forventer mer fra arrangørens side, når det gjelder merking av løypa?

– Jeg kjørte løypa før i dag, og jeg opplever ikke at det var dårlig merket ved Espa. Hva som har skjedd her vet jeg ikke. Det er kanskje et av stedene hvor KML-fila (ruteangivelsen, red. anm) ble endret i siste liten. Trolig har ikke endringen kommet ut på hjemmesiden. Det har vært veiarbeid der, og vi har måttet legge om løypa. Jeg håper ikke noen har stjålet skilter, men vi har opplevd det tidligere, sier Wiik-Wøien. 

Han viser til at det er en enorm kabal å få hele løypa til å fungere. Det er både fylkesveier og kommunale veier som rittet går over, og det har i år vært sjelden store utfordringer med veiarbeid og omlegging av rute.

– Det har vært krevende i år, vi har gått fra å være tre faste ansatte til nå å være en, og det er bare meg. Jeg har ikke jobbet under tolv timer om dagen de siste ukene, sier han.