Men når skal en i så fall kontakte forbundet og si en arrangerer et ritt, og hva innebærer det? Når går en sykkeltur over i en konkurranseform som bør registreres på forbundets kalender?
Vi gir ordet til generalsekretær i Norges Cykleforbund (NCF), Bjørn Sætre.
– I utgangspunktet må vi definere hva som er ritt. Dette er noe vi har diskutert internt, uten at vi er i mål på det. Noe som også er viktig å tenke på, er på hvilken måte omgivelsene ser på oss, forteller Sætre.
Bilister og andre syklister klarer ikke nødvendigvis å se forskjell på en gruppe som kjører fort og et turritt i passe tempo. Sætre utdyper forskjellene.
– Når en kappkjører med det formålet å vinne og kåre vinnere, da kobler gjerne folk ut og kan bli en risiko for trafikken. En utsetter seg for fare og større tilbøyelighet til å strekke reglene. Kanskje førstemann kjører på gult lys, da strekker en trafikkreglene. Det er når en legger til rette for slik sykling at vi har et ritt. Har man også et påmeldingssystem er det et ritt, har vi to beach flagg, en stripe i gata og en spurter om å komme først, da oppfatter folk det som et sykkelritt, og da mener jeg også at det er det, sier Sætre.
Det er denne formen forbundet ønsker å organisere og få i trygge rammer. Men de av oss som elsker å kappkjøre uten formelle rammer har fortsatt mulighet til det.
– Vi legger litt lista selv. Lager vi en arenalignende setting bør det inn i ordnede former. Men når du og kompisene dine kjører førstemann til et sted på en vei uten trafikklys og forholder dere til trafikkreglene, da er det faktisk bare en gruppe som kjører kjempefort.
Når er det et ritt og ikke trening?
Om det er påmeldingsavgift
Om det stiller utøvere utenfra klubbens egne treningsgrupper
En klubb tilknyttet NCF må stå som arrangør
Når det blir tatt tid
Når det deles ut startnummer
Når det deles ut premier
Når det er en definert strekning/løype med et definert start- og sluttpunkt
Når rittet markedsføres utenfor klubbens hjemmesider
Når det er klasseinndeling
Når det er et gjentagende arrangement
Våren 2015 gikk en vennegjeng i Valdres sammen og startet rittet Pro Tour Valdres. Det handlet om mer enn kappkjøring, rittet hadde flere etapper, målbuer og et større opplegg i forbindelse med arrangementet. Det ville ikke vært tvil om at dette ble sett på som et ritt av omgivelsene, men rittet var aldri en del av forbundets kalender.
En kjapp telefonsamtale senere var problemstillingen løst, og Pro Tour Valdres ble en del av rittkalenderen. Pro Tour Valdres ble både et eksempel på at de færreste vet hvordan man arrangerer et ritt, og hvor enkelt det er å registrere et arrangement.
– Gjengen i Valdres så på forbundet som et slags problem da de ikke var klar over mulighetene og fordelene registrering i terminlisten gir. Men, vi har en synlig og tydelig arrangementsansvarlig som hjelper alle, og arrangørmanualen på sykling.no er veldig bra. Det koster ingenting å komme i terminlisten, avgiften som en gang fantes ble fjernet i 2008, forteller Sætre.
Men bortsett fra at en får stå på forbundets liste, hva tjener det å stå på forbundets terminliste?
– Den store fordelen er at arrangement i terminlisten er dekket av forbundets ansvarsforsikring. Lisensen til utøveren er en ulykkes- og behandlingsforsikring, den gjelder for alt det du gjør på sykkel og trening, ritt eller til og fra jobb. Si at et høyttalerstativ velter og skader noen, noe som eksempelvis skjedde under en verdenscup i alpint nylig. Det er noen som har det juridiske ansvaret, og det er lurt å ha slikt i orden, det har en med vår arrangementsforsikring. Er en i terminlisten er en dekket. Forsikringen vår er så bra at til og med ASO velger å bruke denne forsikringen når de arrangerer Arctic Race of Norway, sier Sætre
Å være sikret mot uhell er en ting, men landeveissykling foregår på en offentlig arena, veinettet. Sykling foregår praktisk talt på en arena som samtidig i hovedsak skal benyttes av bilister. Ritt i registrerte former gir et mer ryddig inntrykk utad.
– Ved at vi registrerer ritt er vi med på å gjøre sporten mer seriøs, og det blir lettere for alle å slå i bordet med tall en kan bruke mot veimyndigheter, og vi kan eksempelvis utvide forskrifter slik at det går an å arrangere ritt til fornuftige kostnader, sier Sætre.
I dag opererer forbundet med ulike nivåer for ritt. I trimritt, den enkleste rittformen, stilles det svært få arrangementstekniske krav. En trenger ikke tidtagningssystem, en har ikke samme regelverk for utstyr, en trenger stort sett bare en lisens for å få sykle. Arrangerer du turritt kreves det et tidtagningssystem og en resultatliste, samt lik premiering til alle deltagere.
I både trim- og turritt kjører den aktive på eget ansvar og må følge trafikkreglene. I aktive ritt kreves det mer. Her vil kommissærer fra forbundet være på plass, og en kan søke om dispensasjon fra veimyndighetene til å holde igjen trafikk i lyskryss.
Mastercupen og NM er eksempler på aktive ritt, der farten er høy og konkurranseformatet er udiskutabelt. Dette stiller høyere krav til sikkerhet.
Norges Cykleforbund følger regelverket til det internasjonale sykkelforbundet, UCI, og sanksjonsmuligheter finnes. Dog, i Norge handler det sjelden om konflikter, heller mangel på kunnskap.
– Vi tror på det gode i folk, og jeg har ennå ikke måtte bruke trussel om sanksjoner. Vi har alltid en dialog som gjør at en blir enig i hva som er fornuftig. Sanksjonsmuligheter er nedfelt i UCIs regelverk, kjører en eksempelvis ritt som ikke er i UCI-kalenderen (altså den norske kalenderen, red.anm.) kan lisens dras inn. Dette gjelder også en arrangør om det er en registrert klubb. Men dette er ytterste konsekvens, og i dag er det ikke et tema en gang, sier Sætre..
