Hvem: Joseph Lloyd «Joe» Dombrowski (24)
Hva: Klatrer hos Team Cannondale-Garmin
Nasjonalitet: Amerikansk
Bosted under sesongen: Nice (Frankrike)
Meritter: Etappe- og sammenlagtseier i Tour of Utah (2015), 2x etappeseire og sammenlagtseier i Giro Ciclistico d’Italia (Baby Giro, 2012), etappeseier i Giro della Valle d’Aosta (2011)
…
Joe Dombrowski er en mann for fremtiden. Etter at klatretalentet fra Christiana i delstaten Delaware ble proffsyklist hos Team Sky i 2013, har det bare gått en vei. Oppover! Og det bokstavelig talt. I august vant Joe kongeetappen og sammenlagtseieren i det amerikanske klatrerittet Tour of Utah. Få uker senere stilte han så til start i meget kuperte Vuelta a España, som samtidig var hans første Grand Tours. På den episke klatreetappen i Andorra ble han femtende mann i mål på Cortals d’Encamp. Noe som kan kalles mer enn bare en respektabel etappeplassering.
LES OGSÅ: – Det blir langtur i marka
Landevei tok en prat med unge og lovende Dombrowski og fikk vite hva han liker å gjøre de få gangene har ikke sitter på sykkelen, hvordan han opplevde sitt første år som proff samt hvilke ambisjoner han har for 2016.
…
Selv om kalenderen viser desember og neste sesong fremdeles ligger et godt stykke unna, er proffsyklistene verden rundt i gang med treningen igjen. Også Joe er tilbake på sykkelsetet etter en noe kort off-season som han selv syns.
Hva pleier du å gjøre i den treningsfrie perioden, og hva er den kuleste opplevelsen du noen ganger har hatt i off-season?
– I fjor høst hadde vi i laget en helt fantastisk seiltur i Det karibiske hav, noe som gjorde skikkelig inntrykk på meg. Vi satte kurs mot De britiske jomfruøyene og var på åpent hav i åtte dager. Jeg var på en båt sammen med Alex Howes og Jack Bauer. Vi klarte oss meget bra fordi vi jobbet godt sammen. Det var en helt utrolig opplevelse. Ellers er jeg mye hjemme i USA i off-season. Jeg er da for det meste sammen med venner og familie, samtidig som jeg prøver å slappe av ved å lese og lage mat.
Som mange andre proffer, bor du i Nice under sykkelsesongen. Hvorfor det?
– Da jeg fikk proffkontrakt med Team Sky i 2013, ba laget meg om å flytte til Europa. I og med at flere av rytterne på laget allerede bodde i Nice på dette tidspunktet, var det mest naturlig for meg å flytte dit. Siden har jeg ikke sett noen grunner for å flytte på meg igjen. Jeg trives veldig godt i Nice og treningsmulighetene i området rundt er fantastiske.
TALENTFULL: Joe ansees å være en av de største klatretalentene i proff-feltet. Foto: COR VOS.
Som den klatregeiten du er, så liker du deg nok i høylandet nord for Nice, gjør du ikke?
– Jo, det gjør jeg så klart. Er jeg hjemme i Nice sykler jeg opp til Col d’Èze hver morgen. Men det finnes mange andre fine klatringer i området rundt også. Turen opp til Col de la Madone er fin for eksempel eller stigningen opp til Côte de Peille.
LES OGSÅ: – Jeg gir det terningkast seks
Å bli proff i britiske Team Sky er nok ikke den verste starten i en karriere, samtidig som det kan by på utfordringer når det gjelder nivået. Hva var utslagsgivende for at du valgte laget med så mange etablerte proffer, istedenfor å signere for et lag som har noen lavere ambisjoner?
– Å kunne sykle for Team Sky er drømmen til mange syklister. Når Sky spurte om jeg var interessert i å bli en del av laget, var det vanskelig å takke nei. Team Sky er ett av de mest profesjonelle lagene som finnes i sykkelsporten. I tillegg har de det beste støtteapparatet rundt. Jeg ville finne ut hvor langt jeg kunne nå blant de beste, og valgte derfor Team Sky til å begynne med.
Er et velfungerende støtteapparat én av faktorene som proffsyklister som deg vurderer nøye før de signerer kontrakt med et lag?
– Det er det definitivt. I Team Sky kunne du for eksempel avtale med en mekaniker eller en soigneur på laget at du i etterkant av en bakkeøkt ville stikke ut med temposykkelen din. Si du ville bytte klatre- mot temposykkelen på et avtalt klokkeslett og sted. Så stod jammen en mekaniker eller soigneur fra Sky på det avtalte stedet og til den avtalte tiden. Det eneste du trengte å gjøre var å sykle. Noe som er fantastisk, samtidig som det er veldig ensformig.
På hvilken måte?
– Ensformig i den forstand at du gjorde ikke noe annet enn å tenke sykkel døgnet rundt. Du var sammen med lagkompisene dine og støtteapparatet på treningsturer hele uken. Var du ferdig med treningen, så var du sammen med dem på fritiden også. Det var litt lite frirom, og i helgene skulle jeg gjerne vært litt for meg selv. Misforstå meg rett. Det er som i arbeidslivet ellers også. Du kan bare gjøre en god jobb, når du har litt andre ting å tenke på enn bare jobb.
STORFORNØYD: Joe vinner kongeetappen i Tour of Utah og tar sammenlagtseiren i rittet. Foto: COR VOS.
Er det det du primært vil gjøre, en god jobb?
– Selvfølgelig. Alle oss syklister vil gi vårt beste hele tiden, derfor er vi syklister. Vi elsker jobben vår, og jobber hardt for å bli så gode som mulig innenfor våre individuelle rammer. Liker du ikke idretten, er du på feil plass.
LES OGSÅ: Iskaldt etapperitt
Å gjøre en god jobb på et sykkellag avhenger i veldig stor grad av hvilke oppgaver du har. Er du hjelperytter skal du helst ofre alt for kapteinen din. Er du leader på laget ditt skal du helst kjøre inn seire. Hvilke rolle liker du best?
– I Team Sky var jeg naturlig nok hjelperytter og ofret alt jeg hadde for at laget skulle lykkes. Men jeg må ærlig innrømme at det er veldig gøy når du selv er lagkaptein og laget kjører for deg. Som i Sveits rundt eller Tour of Utah i år. Da jobbet hele Cannondale-Garmin laget knallhardt for meg. Man lærer mye av det og kan utvikle seg på en helt annen måtte, enn når man stort sett er hjelperytter.
Du trives med andre ord bedre i Cannondale-Garmin laget enn du gjorde i Team Sky?
– Du kan ikke sammenligne lagene, fordi de har en ulik filosofi. Team Sky satset forståelig nok mer på engelskmennene, mens Cannondale-Garmin er et lag med amerikansk lisens. For unge amerikanske ryttere er det derfor lettere å finne seg til rette her, enn det er tilfellet i et europeisk lag. Jeg trives godt i Cannondale-Garmin fordi vi kontinuerlig utvikler oss som lag. Vi tar steg for steg.
STERKT: Joe viser veteranen Fränk Schleck bakhjulet. Foto: CORVOS.
Hva skyldes at dere i UCI-rankingen ligger på nest siste plass, og bare foran IAM Cycling etter årets sesong?
– Vi er et uerfarent lag med mange unge, men talentfulle ryttere. Det er bare et tidsspørsmål før vi slår gjennom som lag og kommer til å ha suksess. Bare vent å se, om to til tre år er vi på toppen av listen. Og da tenker jeg ikke bare på antall seire vi kommer til å ha kjørt inn da, men at de enkelte ryttere på laget vårt vil ha utviklet seg betraktelig. Allerede neste års sesong vil vise resultater, tro meg.
Hva er målsettingene dine for 2016-sesongen?
– Med Rigoberto Uran og Pierre Rolland har vi fått to sterke klatrere på laget. Sammen kan vi få til mye i de store rittene. Klarer jeg å gjenta å vinne et etappeløp, samtidig som jeg leverer gode resultater i et treukersritt, så vil jeg være fornøyd.
...
Se Joe vinne kongeetappen i Tour of Utah 2015 her!
