Tobias Halland Johannessen er en av de siste rytterne som er inne for tilpasning av tempodrakt, noe som bli svært viktig i årene som kommer. Etter å ha vunnet Tour de l’Avenir i sommer, er han en fremtidig kandidat for større sammenlagtritt, en jobb han gradvis skal perfeksjonere etter å ha signert for Uno-X Pro Cycling.
Nå sitter han i en rutete test-drakt fra Bioracer. Rutedrakten skal med et par justeringer bli til en superdrakt, som gir ham viktige sekunder i store ritt.
Bioracer signerte nylig en sponsoravtale med Ineos Grandiers, men frem til den avtalen ble signert, har Uno-X vært det eneste profflaget de har sponset. Like fullt, tempodraktene til Bioracer har vært brukt inkognito av utallige profflag gjennom tidene.
NY JAKKE: Torjus Sleen vurderer justeringer av ermelengden på vinterens jakker.
– Drakten skal være tight, men den skal ikke være for tight, forklarer Petter Gustavsen. Han er mest kjent for å være en av landets beste sykkeltilpassere, men er også en viktig brikke for at Uno-X’ tempodrakter skal sitte optimalt.
– I gamle dager skulle tempodraktene være så tett på kroppen som mulig. Det skulle være så tight at rytterne knapt kom seg inn i draktene. Det var helt vanlig at draktene revnet når de tok dem på.
– Men sånn vil vi ikke ha dem lenger?
– Tester har vist at om stoffet strekker seg for mye, strekker du også i fibrene som forhindrer turbulens bak rytteren, forklarer han.
Tobias forklarer hvor drakten presser og hvor den sitter for løst, og ved hjelp av rutemønsteret blir det enkelt for Petter å finne ut hvor drakten skal sys inn, eventuelt slakkes.
Draken er mørk, og med det er det også lett å se hvor den er for stram.
NETTVERK: Rutemønsteret på testdraktene gjør det enkelt å forklare produsenten hvor mye som skal sys inn eller legges ut
Umiddelbart finner han også ut mye om fysikken til rytterne, den symmetriske drakten viser raskt om noen er skjeve i ryggen, eller om det er forskjellig lengde på ben og armer.
– Hvor store konsekvenser har det om rytterne har dårlige tempodrakter?
– Akkurat hvor mye det er snakk om er vanskelig å si, men det er mye en har funnet ut ved å teste på bane. Vi har sett ryttere som putter en drakt i en vaskemaskin og siden en tørketrommel, noe som kan være mer enn drakten tåler. Da har ryttere måttet tråkke 30 watt mer for å holde 50 km/t, fra den ene dagen til den andre. Så det er snakk om mye.
– Så hva legger du mest vekt på når Tobias skal ha ny drakt? Pris, aerodynamikk eller stil?
– Kun stil, skyter Tobias inn fra rulla.
– Haha. For å være seriøs, vi legger kun vekt på aerodynamikk. Det er det viktigste. Vi vet at «fabric is faster than skin», og derfor må drakten være så lang som mulig på ben og armer, forklarer Gustavsen.
– Draktene har lange ermer, men de stopper ved kneet. Hvorfor går de ikke helt ned?
– Vi forsøker å få drakten så langt som mulig ned i knehasen. Vi må stoppe like over, så drakten ikke lager irritasjon bak kneet.
– Men kunne en ikke laget en drakt med lange ben, når stoff er mer aerodynamisk enn hud?
– Du har regler for det. Drakten kan ikke gå helt ned. Et annet element er at det er mye bevegelse i kneet, og med det vi vet i dag tror jeg ikke det hadde lønnet seg. Det hadde blitt for mye som hadde skjedd med stoffet rundt kneet, forklarer Gustavsen.
INN MED MAGEN: Erik Kolsung i Bioracer Norge forklarer Erlend Blikra om mulighetene han har til individuelle justeringer.
Enorme mengder spesialsydde plagg
Så godt som alle plaggene rytterne bruker, med unntak av plagg som arm-og benvarmere, sokker eller skotrekk, er spesialsydd for å passe rytterne.
Vidde, bredde, ermelengde, halshøyde, diameter rundt låra, selelengde og buksepute er bare noe av det som Bioracer bruker tid på å spesialtilpasse hver enkelt rytter.
– I rytterpakkene er det cirka 130 plagg per rytter på herre- og damelaget. Det er noe mindre på utviklingslaget, men totalt snakker vi om cirka 6800 plagg på de tre lagene. Legger vi på reservetøy har vi bikket 10 000 plagg, og med tøy til staff, og supplering i sesongen, er vi nok oppe på rundt 15000 plagg, forteller Erik Kolsung i Bioracer Norge.
For deg som drømmer om å sykle rundt på de evige jaktmarker i høye og hvite sokker er Uno-X et sikkert kort. Laget har nemlig en sokkereserve til sesongen på intet mindre enn 1000 sokker.
SNART FERDIG: Det tar en drøy halvtime å justere drakten til Tobias, med prestekrage og det hele.
Etter at alle rytterne er målt på alle sentrale områder sendes ordren til Belgia for produksjon. Akkurat der har ikke laget noe fortrinn på andre lag, produksjonstiden er akkurat like lang – cirka seks uker.
Noen fordeler er det selvsagt å være profflag, blir det behov for spesialtrøyer prioriteres profflagene alltid høyt.
– Ved produksjon av mestertrøyer og lignende kan vi trykke hardere på gasspedalen. Vi har blant annet produsert VM- og EM-trøyer for Uno-X, og andre lag, på et par-tre dager, forteller Kolsung.
Det tar omtrent en halvtime å ta mål av det som skal bli en perfekt tempodrakt for Tobias. Målene plottes inn i et standardskjema, men akkurat hva som skjer videre vil ikke Kolsung ut med.
Vi antar dog at også tempodraktene sys på de samme fabrikkene som resten av klærne lages på, selv om det definitivt er knyttet mer mystikk til merkets tempodrakter enn andre plagg.
– Etter at vi har plottet mål av en Speedmaster tempodrakt, leverer vi skjemaet til en helsvart Mercedes utenfor Lerkendal Stadion. Hvor denne drar videre vet vi ikke helt eksakt, men Trappistkloster har vært nevnt, humrer Kolsung.
