Uno-X Pro Cycling starter sesongen 2022 med overlevelsescamp

– Dette blir det mest ekstreme vi har gjort, forteller han til Landevei.

For etter å ha vært igjennom klestilpasning med Bioracer Norge og sykkeltilpasser Petter Gustavsen, lunsj og foredrag på ettermiddagen, gikk turen videre til Rena leir, hvor man skal igjennom et krevende opplegg de neste dagene.

– Jeg kan ikke si hva som skjer fordi jeg aner ikke hva som skjer. Det er helt ute av mine hender.

Ansvaret ligger nemlig i hendene på militæret på Rena leir, som de neste dagene skal sørge for at både ryttere og støtteapparat fra Uno-X får litt av hvert å bryne seg på.

– Jeg regner med at vi får det meste av type isbading, sove under åpen himmel, lange stunder uten mat og den slags, sier Haugland.

Rytterne møtte opp på Gardermoen, også uvitende om hva de hadde i vente.

– Jeg vet vi skal til Rena. Vi møtte nettopp Dag Otto Lauritzen her på hotellet, men han hevdet han skulle på noe opplegg med Visma, sier Torstein Træen, spekulerende og med et lurt smil.

Han er imidlertid rimelig trygg på at han har en krevende helg i vente.

Haugland forteller at det handler om å teste grensene, og at det er viktig ikke bare for rytterne.

– En ting er at vi gjør det med ryttere, men vi setter det like høyt med tanke på å spleise støtteapparat. Det har så mye å si for dynamikken i laget. At vi bygger lag med rytterne, men at vi også bygger støtteapparat og ryttere sammen. Det er jo en stor gjeng som er på vei inn akkurat nå.

– Spiste så mye snegler at han ble dårlig

Totalt var det 24 ryttere som dukket opp i løpet av dagen, mens noen hadde fått godkjent fravær grunnet sykdom eller andre forpliktelser, i tillegg til det meste av støtteapparat, som sportsdirektørene Kurt Asle Arvesen og Stig Kristiansen.

Uno-X har flere ganger tidligere startet sesongoppkjøringen med slike overlevelsescamper. I sin første sesong dro de til Kurt Asle Arvesens hjemsted, Eresfjord, hvor den tidligere proffen hadde regi for opplegget, og de blant annet gikk på fjellet i snø og isende kulde.

– Året etter var vi i Trollheimen. Der var vi to dager uten mat og helt svimmel til slutt. En i Oppdal og en i Barcelona. Vi har konkludert med at vi trives best med å gjøre det på hjemmebane i Norge, forteller Haugland.

– Hva har tidligere erfaringer vært?

– Folk har reagert på veldig ulikt vis. Noen synes bare dette er slitsomt, noen synes det er steinartig. Så har vi ikke hatt med så mange fra støtteapparatet før. Jeg må innrømme at jeg er spent. Jeg er spent på egne vegne også. Det er ikke slik at jeg går til dette med den største selvfølge. Du får hele spekteret av følelser og personligheter ut i en sånn greie, og det er litt av målet. Det viktigste med det er gode historier som vi kan leve lenge på.

– Har du noen gode historier?

– Vi har jo hatt alt fra Jonas Abrahamsen, som var så god til å stelle bålet, at vi til slutt kalte ham for Askepott, til Lars Saugstad som spiste så mange snegler at han ble dårlig i magen. Folk ender opp litt i koma når de ikke får så mye mat, men litt av greia med dette er at det blir i gruppa også.