Bli med Norges første profflag på samling

Nå er det møter og kurs, sykkeltilpasning, utdeling av sponsortøy og litt mindre tid til trening. Men opplegget er det samme, to uker sammen med laget, på et sted som sett utenfra er like søvnig som et hvilehjem for døende. Men bak veggene er det full aktivitet. På rom 102. dundrer det høy musikk. Det spilles en blanding av låter som lå topp syv i Europa for ni år siden, Donna Summer og evigvarende trance.

– På dette rommet er det musikk, sier Patryk Ratajczyk kort. Patryk er fra Polen, og utdannet fysioterapeut. Han er «carer», det vi tidligere kjente som «soigneur». I tillegg til faste oppgaver som massasje, frokost, riskaker, klesvask, forberede restitusjonsmat, vaske biler eller handle, vil en carer nøste alle de løse trådene ingen viste fantes. På massasjebenken ligger Iver Skaarseth i litt over en halvtime.

– Jeg har tro på massasje som en viktig del av en helhet, og her inne handler det om å slappe av, både fysisk og mentalt. Når det er massasje handler det om at det ikke er sykling, sier massøren. 

Han er et slags symbol på lagets vekst, han er ny av året og hentet fra CCC. Et profflag må simpelthen ha flere mennesker til å holde rytterne i form. 

– Hvordan da?

– Først kjører de en etappe på fem, kanskje seks timer, og de gjør det hver dag i en uke. De snakker om sykling før og etter etappen. Her snakker vi om alt annet, jeg får dem til å slappe av. 

– Hvor mange intrikate hemmeligheter tar du med deg i graven?

– Haha! Det er ikke mange. Men jeg er en «mamma». Dette er et fristed der de kan snakke ut, sier han.

Massasjen går sin gang til musikken Ratajczyk har valgt. Han er en av flere hentet inn for å hjelpe rytterne. Team Sky fikk særlig oppmerksomhet for å ha en dedikert person som bestilte flybilletter og sendte sykler over hele Europa, Uno-X har fått sin logistikkansvarlige de også. I tillegg til flere mekanikere og sportsdirektører. De er store nå, og selv om det bare er desember merker en at de har begynt å ruse motoren. 

Det er to år siden laget begynte å bruke La Figuerola, og ti år siden Uno-X gikk inn i norsk sykkelsport. De begynte så smått å sponse Team Ringeriks-Kraft, ett av syv norske kontinentallag i Norge på den tiden. Men hvordan gikk de derfra til å bli Norges første profflag? Vi hører med administrerende direktør i Uno-X, Vegard Kulseth.

– Det startet i 2006. Uno-X er eid av Reitan-gruppen, som tidlig på 2000-tallet kjøpte Hydro Texaco. Uno-X hadde ikke interesse av å være et oljeselskap, men et energiselskap. Så tanken om sykkel kom raskt. Vi måtte skru hodene fra å være oljeselskap til å tenke fremover - «hva kan vi finne av alternativ energi som drivstoff»? Selv om en kommer opp med batterier og bærekraftig flytende drivstoff, har verden store utfordringer med plassen bilene tar. Vi var veldig for at sykkel skulle brukes mer, sier Kulseth. 

– Men hva dette med toppidrett å gjøre? Dere er et norsk energiselskap og har et sykkellag som skal hevde seg i Europa. På hvilken måte tjener dere penger på det? 

– I toppidretten og den oppmerksomhet som idrett skaper, er det mye kraft. Vi måtte finne på noe for å bli mere kjent, og vi gikk gjennom hele rangen av markedsføring. Vi lurte på om vi skulle bruke tv-reklame eller sponsing, og så på et stort antall idretter vi trodde kunne være smart, sier han.

Litt tilfeldigheter skal det være på veien også. Begge sønnene hans, Sindre og Kristian syklet aktivt på den tiden. Om du kjenner igjen navnene er det helt riktig det du tenker, de har begge kontrakt med laget de neste to årene.

– At sønnene begynte å sykle har hjulpet meg å få opp øynene for mulighetene sykkelsporten kunne gi oss som selskap. Det er veldig sannsynlig at vi hadde havnet der uansett, særlig etter at Jens kom inn. Da de begynte å sykle fattet jeg interesse for at i sykkel kan vi få mye for pengene - mer enn i fotball og langrenn, sier Kulseth. 

Vi skal prate mer om Jens senere, men vi fortsetter i Cambrils i Spania. Jeg har nå hatt to dager i følgebil, både på langtur og en intervalløkt. Jeg har snakket med trenere, mekanikere, ryttere og sportsdirektører, og alle prater om det samme. Det er ett ord som går igjen, hele tiden. Utvikling. Alt skal utvikles. Staben. Oksygenopptak. Terskelwatt. Utforegenskaper. Alt skal bli litt bedre, hele tiden. Det ligger for såvidt i navnet, Uno-X Norwegian Development Team. Men hvor ligger verdien i å utvikle noe om en ikke får resultater? 

Jeg sitter i hotellresepsjonen og prater med Espen Aareskjold. Han er en av lagets trenere. Han går stille i gangene, og selv om han trives best i skyggene er han et kjent navn i sykkelsammenheng. Han er tidligere trener for Joker, en type i syklingen en simpelthen ikke kan klare seg uten, selv om det kan være vanskelig å bevise at akkurat han står bak en prestasjon. Også han snakker om utvikling, og hvordan det gir resultater.  

– Prosjektet har en del dimensjoner som går utover watt og resultater. Mange vil tenke at når vi er Pro Team skal vi ta bort «development» fra navnet, men vi er noe mer enn et U23-lag. Vi skal være bedre i dag enn det vi var i går, sier Espen. 

– På hvilken måte er du en god trener som kan få dette til?

– Jeg er nysgjerrig. Det finnes en teori som heter Dunning Krüger teorien. Modellen forteller at jo mindre du vet om noe jo mer tror du at du vet. Jo mer du vet, jo mer vet du at du ikke vet. Og jeg, jeg skal ikke vite alt, sier han. 

Vi kommer til poenget. Espen bruker litt tid dit. Men skal vi få noe som helst forståelse av hvorfor resultatene kommer selv om det ikke er der fokuset ligger, trenger vi en forklaring.

– Jeg har tro på den relasjonen vi har ovenfor utøverne. Jo bedre relasjon, jo bedre kan jeg hjelpe utøverne. Ta Gjert ingebrigtsten, han blir ofte fremstilt som en hissigpropp. Men han er ekstremt tydelig på forventningene for det gutta ønsker å oppnå. De ser på arbeidskravene og konsekvensen av det, og hver gang han bjeffer, så er det fordi de ikke leverer på det de har sagt de skal levere på. Han kan sende en kule og likevel så er det en grunnleggende forståelse at han ønsker noe mer, fordi de har snakket om det på forhånd. Jeg jobber med relasjonen så den skal tåle en eventuell korrigering de dagene der livet kommer i veien. Og de dagene, de kommer. Siden dette er syklistenes prosjekt og de blir leid inn av meg, føler jeg at jeg må være nysgjerrig på nye ting og se sammenhenger, forklarer han.  

– Men er dette viktigere enn resultater?

– Jeg har en formening om at hvis du blir litt flinkere til å kjøre utfor, hvis du går gjennom feltet i stedet for utenfor, hvis det er ting vi har snakket om, prøvet og feilet og plutselig så går det, da gir det vel så stor glede som resultatene. Men jeg er trygg på at om du er i en prosess, så kommer resultater som en konsekvens. Og jeg liker resultater, sier han.

Vi fortsetter praten om alt som påvirker trening. Opplevd stress, for eksempel. Mental trening. Restitusjon og restitusjonsvariabler, umålbare parametere som kan påvirke mer enn perfekt trening. Kosthold. 

– Og utvikling, sier han, og peker kjapt på det som foregår i det store lokalet bak oss.

I konferanserommet sitter deler av laget og jobber med sittestillingen på temposykler. De har hentet en av de beste mekanikerne fra Danmark, Danny Skovgren, for å gjøre marginale endringer på selve sykkelen. De har også hentet Casper Folsach, tidligere banesyklist med OL-bronse på 4000 meter, for å sørge for at alle sitter så bra som mulig. Danny har eksempelvis frest ned blokkene som brukes for å løfte tempobøylene, slik at hendene løftes litt opp uten å påvirke albueposisjonen. Grepet er enkelt men ukjent, og de humrer når jeg spør om hvorfor ikke alle lag på øverste nivå gjør noe lignende. Svaret lyder noe sånn som at de «bare ikke har fokus på det», det så jeg jo på Rohan Dennis?

– Og tempo er viktig, særlig i et utviklingslag, forteller Skovgren. 

De ulike profflagene har ulike mål. I bunn og grunn handler det om eksponering for en sponsor, men hvordan eksponeringen kommer er forskjellig. For noen er Tour de France det eneste målet, for belgiske lag er det klassikerne som gjelder. Felles for de aller fleste er at det resultater som teller, men Uno-X har valgt en annen tilnærming. 

For Uno-X handler det både om å eksponere merkevare, men det er også synergier innad i organisasjonen. Du jobber trolig ikke i administrasjonen på Lysaker uten å eie både ski og sykkel. Og summen av alt dette, med hovedfokus på utvikling, skal altså gi resultater for laget.

Når jeg ser på laget i gangene eller når de ligger skulder ved skulder på trening, akkurat slik Quickstep eller Ineos gjør, høres det neste pompøst, naivt eller falskt ut. Men fokuset er knallhardt implementert i hele virksomheten. Uansett hvor jeg snur meg eller hvem jeg snakker med på hotellet, er det utvikling alle snakker om. Ikke resultater Akkurat den røde tråden er på ingen måte falsk. 

De røde og gule syklistene er når du leser dette på vei et eller annet sted i Europa for å konkurrere som profflag. Men hva er målet med laget når alt kommer til alt? At det kommer inntekter til Uno-X er helt åpenbart, men hva med selve laget, hva skal til for at de er fornøyde etter sesongen 2020? 

Vi tar en telefon til tidligere nevnte Jens. Det fulle navnet er Jens Haugland, og den formelle tittelen er daglig leder i Uno-X sykkel. På sosiale medier kaller han seg bare «sykkelsjefen», og på tv har du trolig sett han som den litt breiale trønderen, han som snakker om de store målene når pressen er til stede. Selv om strukturen i laget er flat sammenlignet med resten av proffsirkuset, har han et slags siste ord i mange saker.  

– Det er et godt spørsmål. Det er om vi tar noen nye steg. Om vi er i utgangen av året og kan se at vi har løftet oss, da er det bra, sier han. 

– Men hvordan vil fansen merke om laget har løftet seg uten resultater? TV-seerne har liten glede av at administrasjonen har blitt mer effektiv?

– De vil merke det når vi kjører mot 13 World Tour-lag. De vil merke at TV2 og Eurosport har kjøpt rettighetene til Volta Algarve hvor vi skal bite fra oss og de vil merke det om vi vinner Avenir med et sterkt lag. 

– Men laget må ha et eller annet resultatmål? 

– Nei. Rytterne har individuelle hovedmål, men jeg har faktisk aldri snakket med noen om resultatmål i det hele tatt. Men om vi legger til rette for en bedre hverdag for rytterne, da kommer resultatene, sier han. 

Svaret har du trolig allerede fått i Tour of Colombia eller Volta ao Algarve. Om ikke får du garantert vite hvor landet ligger, når de 1. mars kjører den belgiske vårklassikeren Kuurne- Brussels- Kuurne.