– Sykler jeg neste år uten å være proff, sykler jeg Oslo-Mysen

På kneet har han plaster etter en velt på glatta, en hullete og utslitt sykkelbukse, og en gråvasket undertrøye.

Vi treffer på ham tilfeldig. Vi stiller spørsmålet alle lurer på:

– Om det ikke blir en forlengelse av Riwal, legger du opp?

– Ja. Rett og slett. Da legger jeg opp. Jeg er 29, jeg har hatt tre år i proffverden og jeg har på en måte lukket kapittelet som heter kontinentallag. Jeg går ikke ned dit, jeg vil ikke ta plassen til en som har de samme ambisjonene og drømmen jeg hadde.

– Men hva skjer med laget ditt akkurat nå?

– Jeg vet desverre ikke så mye, det er ikke bare lekfolk som lurer på det, det gjelder meg også. Riwal er ikke sikret videre drift, men de jobber med saken. Jeg har hatt mye «nesten» med andre lag, men korona har rista sykkelsporten kraftig, og det har vært mye utskiftning av ryttersammensetninger. Det har vært interesse rundt meg, men jeg har ikke fått kontrakt, forteller han.

Det er den brutale realiteten for August Jensen. Karrieren kan være over for Norges første proff fra vår nordligste landsdel.

Alt har vært vanskelig i 2020. Korona. Økonomisk usikkerhet. Lag legges ned, over 100 ryttere uten kontrakt. For sikkerhets skyld veltet han i Scheldeprijs, sesongens nest siste ritt. Han ble regelrett klippet ned av Bora-Hansgrohes Pascal Ackerman, og resultatet ble brudd i ribbena, kragebeinet, hjernerystelse og knukket nese. Velten var så brutal at hjelmen sprakk og ble revet av hodet.

Jensen holder nå formen vedlike med utendørssykling og løpeturer, i tillegg til øktene på The Service Course. Han sitter alene, korona gjør det nærmest umulig å være flere i treningsrommet på Tøyen.

Han har lagt bak seg to sesonger i Israel Cycling Academy, nå Israel Start-Up Nation. Han var ønsket videre i laget, men da Israel Cycling Academy kjøpte opp Katusha, kjøpte de også en haug av kontraktsforplikteslser til andre ryttere.

August Jensen og 12 andre proffer ble kastet ut av laget. Til slutt sikret han seg en kontrakt med det danske Pro Teamet Riwal Readynez, som nå kjemper mot den økonomiske tyngdekraften under navnet Riwal Securitas.

– Man kan alltids skylde på litt av hvert, men hadde jeg syklet inn resultater hadde det ikke vært et stort problem. Men jeg har ikke mange resultater, det jeg har er gode skussmål fra alle jeg har vært på lag med, sier han.

– Er det umulig å sikre seg en ny kontrakt uten store resultater?

– Jeg har vært en sterk domestique (hjelperytter, red. anm) og har tatt nivået ganske bra, og da er jeg avhengig av at de snakker om meg internt. Men mange av lagene ser kun på resultater, og det ville vært lettere å ta steget derfra. Skulle jeg tatt steget opp måtte jeg ha hatt det nettverket som kan fortelle om jobben jeg gjør, ellers blir det vanskelig. Men jeg kan ikke ligge på latsiden før jeg får noe endelig svar, da blir det tungt å starte opp igjen om det blir noe av 2021. Riwal sier de håper å ha et lag i 2021, men det er ikke bra å være i desember og ikke ha ting klart, sier han.

Timene på rulla går sakte i desember. Det som først skulle bli til en tretimersøkt er blitt til en tur på to timer, inkludert et par drag. To timer på rulla tilsvarer tre ute, mener han.

Men selv om det er den mest depressive tiden av året, virker han ikke å ta det spesielt tungt at det kanskje bare er en måned igjen av proffkarrieren.

– Det er kjipt. Men siden sesongslutt har jeg levd i den usikkerheten. Om det ikke blir noe lag har jeg rukket å finne meg i det, selv om jeg godt kunne tenke meg å fortsette noen år til. Må jeg legge opp, kommer det ikke som noe sjokk.

– Men det betyr ikke at jeg ikke har lyst å sykle. Jeg har bare fått tid til å reflektere litt over det.

Elsker grusritt

Noen dager før den stygge velten var Jensen i sitt livs form. Han sitter i tetgruppa i Paris-Tours, et ritt som tidligere var paddeflatt, som i dag er gjort om til et skikkelig grusritt.

En taktisk bommert gjør at han spurter om åttendeplass i stedet for podiet, en spurt han vinner.

– Jeg har fått tid til å reflektere om et liv etter sykkelkarrieren, sier han.

Han forteller om en ikke-fullført økonomiutdannelse, og mulige jobber. Litt om sykling også, og hvordan det vil være å sykle for gøy, ikke for å tjene penger.

– Ser du meg sykle neste år og jeg ikke er proff, er det med gode venner eller konti-kollegaer i turritt som Oslo-Mysen eller den stilen der.

– Du kan jo vinne Oslo-Mysen, det er jo kult?

– Jeg synes grusritt er fryktelig gøy. Det er litt kaotisk, det er ganske hardt. Jeg hadde ikke akkurat syklet cyclocross eller grus før jeg ble proff, men jeg føler jeg behersker det ganske bra. Jeg har syklet mye i snø og det er jo enda glattere enn grus, kanskje jeg tar med meg litt av det. Det som ofte skjer på grus er at en glemmer beina litt. En sitter og spinner og kjører det en har, og har det ekstra gøy, sier han.

– Vi er allerede over på livet etter karrieren. Men hva står igjen etter August Jensen om du er sivilist i 2021?

– Tja, det er vel ikke så mye, svarer han nøytralt.

– Men jeg føler jeg har tråkket stien litt opp for landsdelen når det kommer til sykling. Jeg ble symbolsk nok proff det året Arctic Race ble startet, og jeg har syklet alle utgavene etter det. Arctic-seieren er nok det de fleste vil huske fra karrieren min.

– Er det det største øyeblikket?

– Det som betydde mest for meg der og da var da jeg vant U23-NM i 2012. Det var i Bergen, det året Edvald vant NM. Jeg sitter faktisk og ser på Paris-Roubaix på skjermen her nå, og der er jo Edvald i norgestrøya. Det var ingen som hadde forventet at jeg vant det året, ikke meg heller. Det åpnet døra. Jeg startet med sykling som 19-åring, og aldri syklet norgescup som junior. Jeg startet på universitetet i Trondheim med en ambisjon om å bli økonom i 2015, og ha det gøy på sykkelen frem til det.

I stedet ble han proff. Fem år som kontinentalrytter, før det har blitt tre år i lag på det nest øverste nivået.

Akkurat nå er alt usikkert. Like ofte som profflag plutselig legges ned, finner de plutselig en løsning. NTT gravde frem 80 millioner på kort tid, om Riwal klarer det samme synes akkurat nå uvisst.

– Jeg er fornøyd med det jeg har fått til, men jeg skulle ønske karrieren varte litt lenger. Med en toårskontrakt til hadde jeg hatt fem år på konti og fem år som proff, det hadde vært mer enn jeg hadde sett for meg noen gang. Det er det allerede nå, men jeg synes det er gøy å sykle. Det hadde vært kult å få et par år som proff inn i 30-åra.