ISKALD AVSLUTNING

Team Landevei med moderat avslutning på Tortour Cyclocross.

Sist oppdatert: 15. februar 2016 kl 18.16
ELVELANGS: Siste-etappen gikk stort sett langs Rhinen, med stadige vendinger opp i høyden.
ELVELANGS: Siste-etappen gikk stort sett langs Rhinen, med stadige vendinger opp i høyden.

FØR START: Kjærligheten innad i Team Landevei var sterkest før start. Foto: Henrik Alpers.

Alle bilder: Alex Buschor.

Etter en knallstart på prologen ble det en svært skuffende dag for Team Landevei på rittets hardeste etappe.

På siste-etappen øynet vi igjen håp. Selv om dagen ble avsluttet på femteplass av lagene, ble det med en skuffende niendeplass totalt. Den siste etappen var av langt mer moderat art enn gårsdagen, og gikk i hovedsak langs Rhinen og i høydedragene rundt.

LES OGSÅ: Landevei #20 sendt til trykk

Like fullt, selv om resultatene uteble har opplevelsen vært noe helt unikt. Bildene så langt bør tale for seg selv!

IDYLL: Idyll er mer enn øde landeveier. Det er også mosegrodde trær langs Rhinen.

Opplevelsen fra Tortour Cyclocross kommer som en stor reportasje i Landevei #23, og nedenfor kan dere lese et kort utdrag fra noe av det som kommer på trykk:

«Selv i de mørkeste stunder jeg har hatt på sykkelen har det alltid vært et fyrtårn i det fjerne. Jeg husker den aller første gangen jeg syklet et fjell over 2500 meter, det var Col de Agnell på grensen mellom Italia og Frankrike. Selv om jeg hadde overvurdert min egen form, hadde for tung utveksling og trodde det skulle bli lett, så jeg et slags fyrtårn der oppe på 2744 meter. Jeg visste hvor jeg skulle og hvorfor jeg skulle dit. Det var målet. Det gav mening.

Nå? Nå føler jeg en blanding av hjelpesløshet, fortvilelse, frustrasjon, sinne og anger. Jeg vet faktisk ikke hva jeg driver med. På en åsside i Sveits sykler jeg alene, jeg har mistet lagkameraten min, alle slangene, maten, verktøyet og følelsen i fingrene. Jeg er en god krossrytter, det tør jeg påstå. Men i dette fem timer lange krossrittet med 2000 høydemeter er jeg avkledd og isolert. Jeg får det ikke til. Jeg greier så vidt å gå.

Likevel gir det mer mening enn noen gang. Helt alene, mellom snødekte vinranker, med gjørme til anklene, uten bremser er det igjen tid for å hoppe på sykkelen. Snart skal jeg ned fra 900 til 400 meter. 300 høydemeter lenger nede er solen i ferd med å bryte opp tåken, da kan jeg endelig se middelalderborger og like gamle bondegårder i åssidene rundt meg.»

Vi takker Tortour for et flott ritt, Rapha for hjelp med bekledning, fotografene for hjelp med bilder og ikke minst oss selv for å utsette oss for dette for en flott artikkel. 

START: Schaffhausen er en liten by med gamle bygninger, som huset start og mål på de tre etappene.

Publisert 15. februar 2016 kl 18.16
Sist oppdatert 15. februar 2016 kl 18.16
annonse
Relaterte artikler
annonse

Landevei.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalist: Knut Andreas Lone | Journalist: Henrik Alpers |

Tips oss: Send mail her!

Salgssjef Fri Flyt AS: Alexander Hagen