Legendene takker av - eller?

Johan Kaggestad, som i år er 74 år gammel, måtte vel nå avslutte karrieren med stil. Uten å vite hvem som først plantet akkurat den ideen, det synes klart for mange at det var et faktum at Kaggestad skulle takke for seg i Bergen.

I våres fikk vi flere spørsmål om hva Paasche skal gjøre når Kaggestad slutter, og om vi visste hvem som skulle kommentere Tour de France i 2018. Vi drar til kilden selv.

LES OGSÅ: Vi tester sko med lisser!

Det er sommer i luften, åkrene blomstrer og Vikersund ligger en time lenger unna Oslo enn jeg visste. Her ute bor Johan Kaggestad på en gård han har brukt et halvt liv på å holde i stand.

Barnebarnet kjører traktorklipper og kona kommer med kaffe, han har trukket ut fra den lille røde stuen der han forbereder seg på ryttere og løype. Han prater engasjert og mer innsiktsfullt om sykkelsporten enn den indre kjerne vil mene han gjør på tv. Han har et helt liv i idretten, som utøver, trener, forretningsmann og veileder.

Men hva med det åpenbare spørsmålet som gjorde at jeg tok turen ut til Vikersund, har du tenkt å legge opp etter VM på hjemmebane? Du kunne vel ikke fått et bedre sorti enn om en nordmann ble verdensmester i 17.30-tiden, og champagnen ble åpnet til ære for gull og han som presenterte gullet til tv- seerne?

– Avslutte? Nei det vet jeg ikke. Jeg synes det er gøy, og jeg har en god relasjon til TV2. Det var jo faktisk meningen vi skulle ha en avskjedsfest i Bergen, men jeg er ikke så glad i banketter, og jeg sa til Christine Espeland (redaksjonssjef i TV2 Sporten), at jeg fikk heller holde på et par år til enn å ha den banketten nå, for det har jeg ikke så lyst til, sier Johan, fortsatt uten at avgjørelsen er tatt.

Det er touren, rittet der alt startet, som skal avgjøre.

– Det er helt avhengig av hvordan det går i Tour de France. Har Tour de France vært ålreit blir jeg med igjen, men hvis ikke gir jeg meg. Jeg er ikke 18 i kroppen lenger, men jeg er fortsatt 18 i hodet. Husk at jeg tar jo alle tempotider og slikt i hodet, og treffer stort sett bedre enn arrangøren, sier han.

Vær klar over det.

Alderen har tatt et visst overgrep, og han forteller om et ben som skranter. Han forteller om et OL i Rio som nesten tok knekken på ham, samt flere andre kommentatorer. Tidsforskjell, en elendig presselandsby og et heseblesende program.

Tour de France 2017 avgjør altså hans egen og seernes skjebne, og årets tour viser alle etappene i sin helhet. Flere tv-kanaler sender to team for å takle presset, noe TV2-gjengen ler av. Der strekker alle kabler om de må, enten du er kommentator eller kameramann.

Skjønt - når du leser dette er touren er over og alle etappene er vist. Fasiten er jo klar.

Men først, en telefon til makkeren, Christian Paasche. Den gamle fysioterapeuten og basketspilleren kan da ikke være noe uten sin eldre våpendrager? Det er han som er hjernen bak sendingene, mener Kaggestad. Hvilken nytte måtte han tjene uten far i boksen, aldri så sjef han er?

– Det er jo kanskje jeg som styrer sendingen vår, vi skal jo inn og ut av reklame, vi har innslag, det hender jeg må dra oss litt inn igjen om man prater seg litt bort av rittet, og det er jeg som får de fleste beskjedene på øret av produsenten, at naå skal vi ditt og datt. Det er vel kanskje det han mener med at jeg er sjef. Men vi har blitt veldig samkjørte, enten det er blikk, vi tar på hverandre for å si at noe skjer på skjermen, eller et tegn at nå kutter jeg strupen på deg om du ikke holder kjeft, ler Paasche.

Litt sjef er han altså. Men hva med sjefsstolen, besitter han den om eldstemann forsvinner? Det var jo egentlig det som var spørsmålet.

– Jeg tror jeg har skjøvet den problemstillingen foran meg og stengt det ute, mest fordi han har nevnt at Bergen er en naturlig avgang, og da måtte jeg ha gjort et valg. Skal jeg gjøre noe annet? Det har vært 14-15 år med moro, og nå er det ferdig, eller skal jeg da si «bring in the next one?». Jeg har skjøvet det foran meg. Jeg blir snart 50, og jeg skal jo jobbe noen år til, det ville jo vært litt teit om jeg sa at «Johan på 74 skal gi seg og da gir jeg meg og». Skal jeg svare på det spørsmålet er det vel at jeg vil fortsette. TV2 forlenger jo stadig rettigheter, og jeg regner jo med at jeg fortsatt er en del av det. Men jeg gruer meg jo til den dagen han sier at «this is it», forteller Paasche.

En av dem ser du altså på tv en stund til, trolig lenger enn den andre. Før eller siden kommer det noen som må hoppe etter Wirkola. Utrykket sitter fortsatt, og det gjenstår å se om «å snakke etter Kaggestad» blir et begrep. Hovedpersonen selv er ikke redd for å la noen andre ta over.

– Einar Førde sa jo at kirkegården er full av såkalte uunnværlige mennesker. Det kommer alltid en som har sin stil, men det ville kanskje være dumt å bruke min stil. Det hadde fint om Christian var sjefen fortsatt, sier Johan.

Ingen synes å ville ta ansvaret for at de regelrett definerer lyden av en norsk tv-sommer, som kanskje avsluttes med et verdensmesterskap.

VM på hjemmebane. Smak litt på det. Utøvere gleder seg. Folk i Bergen gleder seg. Kommentatorer gleder seg.

– VM er definitivt et høydepunkt i min tid som kommentator. Jeg hadde blitt veldig misunnelig og jeg ville synes det var trist om noen andre kanaler hadde hatt verdensmesterskapet, da skulle jeg ønske det var oss. Det er mange andre ting der jeg heller ville sagt «vi driter i det», men VM på hjemmebane vil jeg ha, det er kjempesvært. For min del er det helt oppe med å få lov til å kommentere norske medaljer i OL. Det er supersvært, forteller Paasche.

Selv om de to kanskje har sittet mindre på sykkel enn de fleste av dere som leser nå, er det stort sett det samme som driver dem. En får dilla på sykkel, en blir engasjert i utøverne, det som skjer, hvordan det går med dem og hva en skal gjøre neste år. Det er like mye lidenskap og lidelse som det er å sykle fjellene selv.

– Å være kommentator er blitt en livsstil. Det er mange som er med i TV2 som var med for14 år siden. Det er blitt en liten gjeng som bruker juli måned i Frankrike. Det er ikke som å være i Kollen eller på en stadion, du flytter deg hele tiden og det er krevende. Du har jo en hviledag, men da skal du gjerne kjøre fra Jurafjellene til Bordeaux, og det er en frisk kjøretur, forteller Johan.

Avstanden fra de nevnte fjell til Bordeaux er på 850 kilometer. Jobber du hele Tour de France vil du kjøre cirka 6000 kilometer. Det er over 280 kilometer i døgnet, i tillegg til jobbingen, selvsagt.

Før det sporer helt av, la oss spole frem til i dag og det vi begynte med. Avslutningen. For første gang på så lenge jeg kan huske har jeg ikke sett på Tour de France, jeg har syklet Amerika på tvers hele sommeren. Det er et absurd vakuum å ikke vite hva som har skjedd i Touren, og VM skal bli mitt høydepunkt.

Når jeg nå ringer Kaggestad sent i august er jeg faktisk helt uvitende til hvordan det var å kommentere seks timer hver dag. Alt jeg vet er at Paasche ikke kommer til å legge opp, så en viss kontinuitet kommer det til å bli. Kaggestad svarer som han alltid gjør, «Ja det er Johan?», som om han lurer på hvorfor i all verden noen skulle ringe akkurat ham.

Jeg ber om svaret. Ja eller nei. Legger du opp? Det kommer kontant.

– Nei, jeg legger ikke opp. Jeg er mindre sliten i år enn i fjor, og det er ingen grunn til å gi seg, svarer han.

74 år er ingen pensjonsalder, altså. Sønnen hans, Mads, mener han fortsatt jobber mer enn en 25-åring i finansmiljøet.

– Jeg følte jeg klarte årets tour vesentlig bedre enn i fjor. «Den banketten er avlyst på ubestemt tid», sa jeg til Kristine Espeland, så får vi heller ta den om noen år i stedet, sier Kaggestad.

Det er altså masse kake igjen, så gjenstår det bare å se om de overlever banketten om en nordmann skulle vinne VM-gull søndag 24. september.