Muren på Ekeberg ligger midt blant mange andre attraktive motbakker.
Lesetid: 2 minutter
Vi forsøker å spare krefter nå, ta med oss farten uten å betale for det, selv om det er nytteløst, alt av fart og krefter kommer til å gå opp i røyk straks vi treffer bunnen av denne muren.
Klatringen reiser seg høyt over oss, som en tsunami av norsk asfalt. Det er mot kjøreretningen i denne enveiskjørte gaten, så vi er i ferd med å bryte loven, men dette blir mellom oss.
Noen få meter med brostein sikrer at vi nærmest har null fart inn i bakken. Asfalt følger, men nå er det for sent å gjenoppbygge fart, det er bare lidelse å hente i hvert tråkk.
Ta inn mot Ekeberg fra rundkjøringen med dildonissen.
Kommer sykkelen eller kroppen til å bukke under først, er en tanke som dukker opp.
Beina stivner, og det har ikke noe med hvem du sykler imot oppover her, det er alltid stigningsprosenten som knekker deg. Så mye smerte på så få meter.
