Kvinnenes førstepremie i Tour de France? Ti prosent av herrenes

Giro d'Italia sluttet noe motvillig med å la kvinner være en slags premie i koronaperioden. Men de har enn så lenge beholdt tradisjonen med å la modeller hentet fra store representasjonsbyråer prege bildene som tas før start.

Kvinnene poserer fortsatt før den daglige rittstarten, i form av lite annet enn et definert vakkert ytre.

De holder paraplyer så ikke de mannlige utøverne skal bli våte om det regner eller bli for varme i solen - mens fotografer kan ta bilder før dagens rittstart.

Mye bra er skjedd - men på noen områder er vi fortsatt i steinalderen.

Det uoriginale rittet for kvinner

Hva er det som fortsatt gjør at kvinnene blir utdefinert i sykkelsporten?

De største rittene i omfang, Giro d'Italia, Tour de France og Vuelta a Espana har alle ritt for kvinner. Men innstillingen er fortsatt at det er Tour de France som er originalen, det ekte.

Det som ikke er fullkomment har et annet navn - Tour de France Femmes.

Rittene får ikke være noe i kraft av seg selv, en solid delegitimering.

Finnes det for eksemepel Olympic Games Feminine?

Rittene på kvinnesiden har egne nettsider, og det er ingen lenking fra herrenes nettside til damenes.

Podiepiger... ja, teknisk set, så er det jo Vor Herres gave til cykelsporten. Der er da ikke noget smukkere end en beskidt, udsultet cykelrytter, som får et kys på podiet af en smuk pige.

Det er en fellesnevner for så godt som samtlige ritt i internasjonal sykkelsport der det arrangeres ritt for begge kjønn, at det understrekes at det er annerledesvarianten som er for kvinner, mens det originale navnet tilhører menn.

De fleste andre idretter har greid å sementere klassene basert på kjønn - ikke kommersielt produkt.

Der henger sykkelsporten langt etter.

Dette er en tematikk som går igjennom også ved mange sykkelprodukter, enten det er sko, klær eller sykler.

Med mindre annet er presisert, er produktet tiltenkt menn.

Sykkelsporten består av fem monumenter, de største endagsrittene du kan vinne.

Milano-Sanremo, Flandern rundt, Paris-Roubaix, Liège-Bastogne-Liège og Il Lombardia.

Kun tre av fem monumenter arrangeres for kvinner, og de har ikke vært arrangert veldig lenge heller.

Paris-Roubaix for kvinner ble arrangert første gang i 2021. Kvinnene syklet Flandern rundt for første gang i 2004, riktignok i en kraftig nedskalert versjon - først i 2012 delte de rute med herrene.

Liège-Bastogne-Liège syklet kvinnene for første gang i 2017 - på herresiden ble det arrangert for første gang i 1892.

De italienske rittene har fortsatt ikke en kvinneutgave av rittene.

Liège-Bastogne-Liège, som arrangeres av samme arrangør som Tour de France, ASO, har fortsatt et eget navn for kvinnenes ritt - og egen nettside uten lenking fra nettsiden til herrene.

Vi skal ikke spesielt mye lenger enn til det årlige Norgesmesterskapet på sykkel, før vi finner de samme strukturene.

Herrene er proffer - vi er bare damer

Kvinnene/jentenes ritt er i samtlige grener arrangert før mennene/guttenes ritt - der rittene på herresiden blir den definitive finalen for publikum og fremmøtte.

Under NM på sykkel, starter fortsatt kvinnene grytidlig på morgenen, de siste årene har starttidspunktet vært 08.00-08.30. Publikum er i dette tidsrommet selvsagt begrenset.

Herrene på sin side starter gjerne 13.00, langt bedre tilpasset målgang i en mer spennende tv-tid.

Ti ganger så høy lønn for herrene

Både blant de mest profilerte utøverne og hjelperyttere er lønnsgapet mellom kjønnene stort.

Enormt, faktisk.

Til tider uvirkelig.

La oss ta de beste utøverne først, for der er det ikke absolutt krise.

De definitive tallene er det ingen som har, for i en kabal av sponsorinntekter, rittbonuser, tv-opptredener og faktisk lønn, er det vanskelig å komme opp med et konkret tall for hva de beste tjener.

Velo Outside Magazine har regnet seg frem til at Tadej Pogacar tjener cirka seks millioner Euro i året - noe som gjør han til den best betalte utøveren på herresiden.

På kvinnesiden finnes det mellom få og ingen artikler som beskriver lønnskarusellen til de beste. Men det er et kjent faktum i belgiske medier - etterhvert snappet opp av blant annet Rouleur, at Demi Vollering, fjorårets vinner av Tour de France, nylig er tilbudt en lønn fra laget på en million Euro.

– Kvinner er ikke verdt minstelønn

Men hva får vinneren av herrenes Tour de France, versus kvinnene?

Jonas Vingegaard fikk 500.000 Euro i premiepenger for seieren i Tour de France.

Demi Vollering fikk 50.000 Euro.

Herrenes ritt er riktignok lenger enn kvinnenes, både i antall dager og kilometer, men ti ganger så langt er det ikke.

Global Cycling Network viste i fjor høst til en undersøkelse gjennomfør at The Cyclist Alliance, kvinnenes interesseorganisasjon for profesjonell sykling. Undersøkelsen ble gjennomført på tvers av flere grener, både landevei, bane, terreng og cyclocross.

Den viste bedrøvelige tall.

25 prosent av kvinnene som kjører profesjonelle løp har ikke inntekt fra syklingen. 70 prosent av rytterne som ikke er en del av World Touren, tjener under 10.000 Euro i året.

Halvparten av feltet må fortsatt jobbe eller studere for å kunne satse på sykling.

Pandemien - heldigvis?

Det skjedde i det hele tatt ganske mye under koronaperioden - på godt og vondt - det gode fortsatt med en bismak.

Det grelleste eksempelet var rittet Klatrekongen Kleivstua. Jeg står fortsatt for at det er et av de deiligste rittene som har blitt arrangert i min tid, i et nærmest sorgpreget rittvakuum som skyldtes pandemien.

10 ryttere klatret i en bakketempo i koronaensomhet fra Sundvolden til Kleivstua, et kjent segment på Østlandet.

De var alle eksklusivt invitert som en del av det gode selskap.

Det var bare det at ingen kvinner var invitert. Ikke en eneste av de kvinnelige proffsyklistene ble funnet verdig deltagelse.

Eller som en profilert, norsk syklist sa det: – Herrene er proffer - vi er bare damer.

På den positive siden i pandemien?

Tja. Podiepiker ble historie en gang for alle. En skulle kanskje tro at arrangøren av Tour de France og Giro d'Italia gjorde dette av egen fri vilje etter å ha innsett at podiepiker er en noget uheldig fremstilling av kvinner.

Så enkelt var det visstnok ikke. Pandemiens begrensninger på antall mennesker på samme sted var en medvirkende årsak til at de ikke kunne ha for mange personer på podiet under premieseremoniene. Så kunne heller podiepiker forsvinne i periferien helt av seg selv, uten at arrangøren trengte å forsvare avviklingen.

Både Giro d'Italia og Tour de France argumenterte for at dette var en viktig del av historien.

Det var kanskje ikke helt enkelt å takle motbøren fra mektige personer i sykkelsporten.

Danske Brian Holm, frem til 2022 profilært sportsdirektør i Soudal-Quickstep, sa følgende om podiepiker i 2018:

«Podiepiger... ja, teknisk set, så er det jo Vor Herres gave til cykelsporten. Der er da ikke noget smukkere end en beskidt, udsultet cykelrytter, som får et kys på podiet af en smuk pige.»

Så ja, hvor langt har vi kommet nå?

Det har faktisk skjedd ganske mye siden samme dag for tre år siden.

Den voldsomme utviklingen i bredde og nivå på kvinnesiden er vanskelig å kvantifisere, men vi har flere konkrete eksempler på at utviklingen har vært stor - og positiv.

La oss nevne noe:

· Norge har i dag to profesjonelle lag for kvinner: Uno X Mobility og Team Coop-Repsol.

· Podiepiker er i stor grad avviklet, selv om det fortsatt er et konsept i mindre ritt.

· Tour de France arrangerte den første utgaven for kvinner i 2022. De har hatt tidligere utgaver for kvinner, uten en tydelig tilknytning til herrenes ritt.

· I 2021 var to av 18 medlemmer av styret til det internasjonale sykkelforbundet, UCI, kvinner. I dag er seks av 19 representanter kvinner.

· Cherie Pridham var den første kvinnelige sportsdirektøren i et herrelag, ansatt i 2020. 15. mars 2021 vant Mads Wurtz den sjette etappen i Tirreno-Adriatico - den første seieren i et ritt der en kvinne var sportsdirektør.

· Kvinnenes World Tour har gått fra ni til 15 lag.

· Kvinnenes World Tour har gått fra 15 til 28 ritt.

· For første gang er en kvinne, Heidi Stenbock-Haakestad innstilt som presidentkandidat i Norges Cykleforbund.

· De belgiske klassikerne arrangert av Flanders Classics, altså Omloop het Nieuwsblad, Gent-Wevelgem, Flandern rundt, Schjeldeprijs og Brabantse Pijl, har samme navn på både herrenes og kvinnenes ritt. Bildekarusellene som går på de respektive ritts forsider har lik fordeling av kvinner og menn.

De undertrykkende strukturene er der fortsatt

Fortsatt er sykling en mannsdominert idrett – fortsatt er det en mannsorganisert idrett.

Etter gjentatte kildesamtaler med norske og internasjonale referansepersoner fra sykkelsporten i 2021 da innholdet først ble presentert, og gjentatt nå i 2024, er konklusjonen akkurat den samme i dag som den var for tre år siden.

· Alle kan se at det fortsatt finnes kjønnsundertrykkende strukturer i sykkelsporten.

· De færreste tør innrømme at de ubevisst er en del av problemet.

· Alle insisterer på at de gjør noe med det.

Den stygge fellesnevneren for flere av de som jobber mest med kvinnesykling, er at de vekter både uttalelser og handlinger i større grad enn de som ikke har noen utøvende deltagelse i sporten, tilsynelatende for at meningene ikke skal få konsekvenser for utøvelse av virke.

Og om det er slik at de som lever av eller for sykling, må moderere uttalelser eller atferd fordi en er kvinne eller jobber for kvinner, da skal du være ganske blind for å si at det ikke fortsatt finnes kjønnsundertrykkende strukturer.