Geir Lien var med på Team Aktiv mot Kreft i 2011 da laget satt rekord på Lillehammer-Oslo i 2011 med en gjennomsnittsfart på 49 kilometer i timen, og han var ikke vond å be da Anders Bernhoft tilbød han en plass i troppen på rekordlaget som skal sykle enda fortere i juni.
Men for å greie det må rulla i lange perioder gå vesentlig fortere enn snittfarten på 50 kilometer i timen, som Team Energima har målsetting om. Det er spesielt det Lien gleder seg til.
– I sitte i ei rulle som går i 80 kilometer i timen er helt rått. Det blir mye lyd av høyprofilhjul med høyt lufttrykk i så høy hastighet. Det knatrer og bråker og høres ut som en bråte med totaktere som flår nedover veien. Og måten rulla fungerer på i den farten gjør at det er det overraskende hvor lite energi det koster når rulla går så fort, sier Lien.
Team Energima skal sykle 50 kilometer i timen i snitt på Lillehammer-Oslo, og håndplukker ryttere blant landets antatt sterkeste til oppgaven. De to eks-proffene Kristoffer Skjerping og Ole Forfang er med på laget. Det samme er Kristoffer Ylven Westgaard som satset aktivt fram til årets sesong og maratonspesialisten Vidar Mehl.
52-åringen er kjent for å ha en enorm motor. Han har blant annet slått Edvald Boasson Hagen på tempo i norgescupen, og har betydelig erfaring med rekordprosjekter i storlag som Team Aktiv mot kreft i 2011, til ulike prosjektlag med Team Atea og senere Aurora Borealis.
Med få unntak har Lien sittet med rulla helt til mål.
– Det var en gang på Trondheim-Oslo at hele rulla fikk magesjau før start, og jeg satt og gulpet fra vi krysset bygrensa. Da fikk jeg ikke med måtte jeg stå av på Kapphøgda, sier Lien.
Vet hva som kreves
Selv om Lien er en ringrev i bransjen og har satt en rekke rekorder før, tar han ikke lett på prosjektet. Han vet at laget må ha alle marginer på sin side, og at rytterne må sykle helt optimalt som lag fra første tråkk for å få rulla til å gå fort nok til å innfri målet.
– Vi er nødt til å ha vinden med oss. Har vi ikke det, er det nærmest umulig. Men vi er også nødt til å bruke kreftene riktig. Det betyr å bruke watten der vi får mest igjen for det. Det koster for eksempel vanvittig mye å øke gjennomsnittsfarten fra 60 til 61 kilometer i timen selv for en relativt kort strekning, uten at det egentlig gjør så stort utslag på totalen. Det er mye mer å tjene på å øke farten i motbakker fra 19 til 23-24 kilometer i timen. Vi må også passe på at folk som skal koble seg på bak i rulla ikke bruker masse krefter på å støte seg opp til laget hver gang de er ferdige i front. Da kjører vi laget i filler i en fei, sier Lien.
Kapteinsrollen i laget er i utgangspunktet tiltenkt andre, men det hindrer ikke Lien i å bidra om han ser behov.
– Min rolle er først og fremst arbeidsmaur. Men selv om vi har et lag med vanvittig sterke ryttere, er det lett å kjøre laget i filler. Skal vi få til dette, må vi gjøre hverandre gode, så jeg er også en som kommer til å si ifra om folk bruker for mye krefter på feil sted i rulla.
