– Det er veien til Trondheim-Oslo som er målet

Terrenget er noe helt annet enn det de sykler i Styrkeprøven. I Ardennene ble det lange dager på smale, svingete veier, høydemeter på høydemeter i form av relativt korte, steile kneiker, og veidekke som er langt skumlere enn selv de mest slitte seksjonene av E6. Farten ble dermed også noe helt annet enn det de må holde for å vinne Styrkeprøven. Landevei tok en prat med en av Trønderekspressens kapteiner, Jon Andreas Klokkehaug, om den noe uortodokse oppkjøringssamlingen.

Hva gjorde dere på de åtte dagene i Ardennene?
– Vi kom virkelig til dekket bord. Guiden vår, Phil Deeker i Cent Cols Challenge, hadde lagt opp et utrolig bra program. Hver av dagene der nede hadde et eget tema og agenda, slik at vi skulle få oppleve mest mulig av Belgia og bli kjent med Belgias sykkelkultur. Vi syklet etapper fra de store klassikerne, og vi slang med på en dag av amatørutgaven av La Flèche Wallonne. Det var noe helt spesielt, og den entusiasmen og iveren til publikum i Belgia er unik, nesten absurd. En dag var det bakker og bratte bakker som var temaet. Da syklet vi alle typer kneiker på mye rufsete underlag, og mye åser og bakker, svinger og vrient terreng. En annen dag var det grus og skogsveier som var tema. En annen dag var poenget å samle flest mulig høydemeter. Og på konge- og dronningetappene, de to siste dagene, var det både distanse og høydemeter. Den første av de dagene syklet vi fra Belgia inn i Luxemburg der vi overnattet, og neste dag syklet vi tilbake. Det ble over femti mil og 10 000 høydemeter, og ekstremt tøffe dager, men det ble også de flotteste dagene. Alle som var der, hadde samme motivasjonen. 

Hva var den største utfordringen?
– Vi syklet mye. Det er artig å kunne sitte og trå hele dagen, og bare være i en boble. Det ble 10-11 timer hver dag, og vi slet oss ut på en god måte hver dag. Det ble til sammen veldig mange treningstimer, og vi fikk kjenne på hvor grensene går. Totalt syklet vi 1558 kilometer og 28 680 høydemeter i løpet av turen, på veier med mye syke bakker og sykt varierende standard på veidekket. Jeg tror alle på laget har satt ny rekord for antall sykkeltimer og forbrente kalorier på en uke.

Det er utvilsomt en spennende opplevelse. Men hvor overførbart er åtte lange, bråkuperte dager på unorsk underlag i Ardennene til Trønderekspressens hovedmål for sesongen, den fjerde strake seieren på Trondheim-Oslo?
– Vi er blitt en veldig sammensveiset gjeng. At vi bodde på et hotell der det knapt var internett-tilgang gjorde bare at vi ble enda tettere på hverandre. Vi er blitt samkjørte på en annen måte enn man blir på rullesamlinger. Når vi kjenner hverandres styrker bedre, blir vi flinkere til å se når noen sliter, og vi vet bedre hva som motiverer hver enkelt når det butter imot. Det er nyttig for laget, uansett hvordan vi har lært det.

– Vi i Trønderekspressen trener mye sammen, og vi er en gjeng som ønsker å gjøre hverandre gode. Det er flere strategier rundt trening og hva som fører til framgang. Mange av de som ikke var med til Belgia har trent mye mens vi var der, og det vi 12 som var i Belgia opplevde der og tar med oss fra denne samlingen, vil gagne laget på sikt. Det er uansett fellesskapet og samholdet som er det viktigste for laget. Det er mange i laget som ikke kommer med i nettotroppen. Derfor er det er veien til Trondheim-Oslo som er det viktigste målet.