Emilie Moberg har aldri fått det til i et senior-NM, selv om hun er en av Norges absolutt beste spurtere.
Heller ikke i dag skulle det lykkes, selv om alt så ut til å gå mot en samlet spurt.
I tillegg satt hun i en svært gunstig posisjon når rittet nærmet seg finalen. Hun hadde knapt vært synlig i rittet og hadde spart på kreftene underveis, i tillegg hadde hun lagvenninnen Elise Marie Olsen til å hjelpe seg i finalen.
Da det dro seg til i spurten om sølvet var hun en drøy hjullengde foran bronsevinner Ingvild Gåskjenn. Det resultatet virket hun ikke videre fornøyd med etter målgang.
– Hva tenkte du da Vita Heine gikk?
– Det var ikke min jobb å lukke den luka, sier hun bestemt.
Men luka ble aldri tettet, og Vita heine kjørte inn til NM-gull.
Drops-Le Col-rytteren satt langt foran da Heine angrep, og i tillegg hadde Susanne Andersen svidd av mye krefter da hun kjørte inn Mie Bjørndal Ottestad sitt soloangrep.
SPURTEN: Emilie Moberg slo Ingvild Gåskjenn i kampen om sølvet. Foto: Henrik Alpers.
Det ble åpenbart kommunisert dårlig i Asker-leiren, for på et eller annet vis kjørte Asker inn luka til Mie Bjørndal Ottestad og Susanne Andersen som da hadde teten.
Hadde feltet vært samlet hadde resultatlisten vært helt annerledes.
Men da Vita Heine angrep vokste luka veldig fort, og Elise Marie Olsen satt langt bak da angrepet gikk.
– Hvem sin jobb var det å tette den luka?
– Det var ikke min jobb. Det var noen andre i feltet. Det var så nærme, og hadde jeg bare hatt litt mer hjelp på slutten der hadde det sittet. Det er sykt irriterende, men det er et spill på slutten der. Det handler om den som går og den som ikke går, det er det som gjør at noe går og noe ikke går. Det er et spill, sier hun.
– Hadde du hatt krefter til å følge Vita om du gikk selv?
– Ja, jeg hadde det. Jeg følte meg bra i dag. Sånn er det, det er et spill på slutten der.
PALLEN: Fra venstre: Emilie Moberg, sølv, Vita Heine, gull, Ingvild Gåskjenn, bronse. Foto: Henrik Alpers.
