Selv om følgebiler i tradisjonell forstand har forsvunnet fra Trondheim-Oslo etter at det kom et generelt forbud for åtte år siden, har både deltagere og publikum sett flere biler assistere rytterne.
Det står i sterk kontrast med regelverk og intensjon for et turritt, selv om behovet for en teknisk bil kanskje kan forsvares på de store distansene. Men nå har politiet lagt ned et absolutt forbud mot følgebiler. Arrangøren tar selvkritikk for at regelverket fra 2014 ikke har blitt håndhevet på en god måte.
– Vi har ikke vært flinke nok til å respektere forbudet mot følgebiler tidligere. Vi ønsker å styrke vårt samarbeid med myndighetene fremover. Vi kan ikke si at følgebiler er forbudt, og så tillate noe helt annet. Jeg tenker at det er der politi og veimyndigheter står når det gjelder å ivareta sikkerheten, sier styreleder i Styrkeprøven, Terje Myklebust.
– Årsaken til at veimyndighetene nå strammer inn, er det at deltakerne har tøyd reglene tidligere, eller er det har vært krevende å ha kontroll med følgebiler på strekningen?
– Det er nok en kombinasjon av de to tingene. Vi har tidligere ikke sanksjonert konsekvent nok når det åpenbart har vært følgebiler i rittet. Men vi mener vi har et bra opplegg nå som alle vil bli fornøyde med, sier han.
Bredden som deltar i Trondheim-Oslo, er gjerne utøvere som setter pris på å klare seg på egenhånd. Der står opplevelsen og den store distansen i første rekke, å være selvhjulpen er heller en del av æreskodeksen.
Slik har det ikke vært for de store rullelagene, men det må endres nå.
Team Heinemann positive
– Vi kan ikke fokuserer på noe vi ikke får gjort noe med. Vi må forholde oss til politi og vegvesen og gjør det beste ut av det. Vi mener at det kunne vært tillatt med en bil per storlag, uten at det ville påvirke trafikken mellom Trondheim og Oslo. Det kjører noen tusen biler der i døgnet og 15 ekstra biler ville ikke utgjort en forskjell. Men det er verken vi eller Styrkeprøven som bestemmer, sier Hans Helmenbakken i Team Heinemann Oslo.
Han er en av kapteinene for laget som har rekord som en av ambisjonene. Skal et lag av hans kaliber sykle fort mellom storbyene, er de i utgangspunktet avhengige av assistanse for mat og drikke, samt utstyr.
Tradisjonelt sett har lagets servicebiler satt frem mat og drikke til rytterne på ulike stasjoner, noe de ikke kan gjøre nå. Lagene kan benytte seg av arrangørens matstasjoner, men profiterer heller på egen ernæring. Det tar arrangøren hensyn til, både hva gjelder praktisk gjennomføring, samt det kanskje viktigste av alt – totaltiden.
Styrkeprøven vil kjøre ut rullelagenes matkasser til ulike stasjoner, samt gi dem et fratrekk i tiden for at de skal kunne konkurrere med tidligere rekorder.
– Ulempene lagene nå måtte ha ved å komme innom en matstasjon, kompenserer vi ved at vi trekker fra tiden. Lagene får sin kasse på tre matstasjoner, så de får 3*5 minutter med fratrekk i totaltiden. Da får vi også en rolig avvikling på langingen både for lag og for andre deltagere. Vi ønsker ikke at de nye rammene for rittet skal bli en ekstra stressfaktor, sier Myklebust i Styrkeprøven.
IVRIGE: Atea fikk kraftig refs av politiet for sin bruk av følgebil under et ritt i 2015. Det er slike situasjoner Politiet nå vil unngå. Foto: Geir Kvamme.
Vil bli diskvalifisert
Det første forbudet mot følgebiler i Trondheim-Oslo kom i 2014. Frem til da hadde det blitt et stadig økende antall av biler både foran og bak de store rullelagene. Der fant vi biler som fungerte som teknisk service slik som profflagene vi ser på tv. Det var både snakk om hjulbytte, reservesykler, mat og drikke og enkelte ganger pesing opp til feltet.
Dette var ikke forbudt i henhold til trafikkreglene, men politiet la til slutt ned et forbud om følgebiler. Årsaken var at både følgebilene og lederbilene skapte det de mente var farlige situasjoner på veien, i tillegg til at biler som ønsket å passere rytterne fikk en lengre forbikjøringsstrekning.
Men – lagene hadde fortsatt lov til å ha biler som fulgte rytterne, også etter 2014. Det var gjerne snakk om biler som kjørte til et avtalt sted og satte frem flasker eller lignende. Når rytterne hadde syklet videre, kjørte bilen 10-20 mil lengre frem i løypen og ventet der med mat eller klær.
I tillegg så vi enkeltryttere som hadde kjærester eller familie i biler bak sine håpefulle. Fellesstartpuljen hadde også mange følgebiler som sto på avtalte steder. Selv om det var et generelt forbud mot følgebiler i den forstand vi ser på tv, var det nok av biler i løypa som assisterte rytterne.
Nå er også denne formen for bruk av biler i rittet blitt forbudt.
– I tillegg til løsningen for lagpuljene, hvilket tilbud har dere til bredden?
– Vi har servicebiler ute som yter nøytral service. Alle får transportert frem tøy til både Oppdal og Kvam. Deltakerne har også telefonnummeret på sitt startnummer, slik at en kan få hjelp som tidligere. Den servicen fra arrangørens følgebiler har vi alltid hatt, og det er ønskelig fra politiets side at vi skal bistå med alle typer hjelp for å styrke sikkerheten til rytterne. Det handler om sikkerhet, og dersom en utøver må bryte skal deltageren fraktes til nærmeste offentlige kommunikasjonspunkt. Det er uansett lurt at alle ryttere har med seg mobil og betalingsmulighet på lommen, forteller Myklebust.
Konsekvensen av å bruke bil under noen omstendighet er knallhard – hele laget vil i så fall bli diskvalifisert. Men etter to år uten ritt, en dramatisk nedgang i antall deltagere i turritt over hele landet, er ledelsen i Styrkeprøven opptatt av å få til en solid gjennomføring og et tydelig regelverk som gjelder for alle, både elite og bredde.
– Lag som skal sykle fort skal fortsatt få lov til det, og de skal ikke ha noe handicap. Dette er et turritt, så majoriteten av deltagerne er ikke lag. Skal vi leve, er vi avhengige av bredde. Det innebærer løsninger som fungerer for alle, også de raske lagene.
