Årsaken var enkel, det var mulig å holde langt høyere hastighet på den da cirka 18 mil lange distansen – og rittet tiltrakk seg en rekke eliteryttere.
De rytterne ville ikke slite seg ut og potensielt ødelegge hele sesongen ved å over 540 kilometer fra Trondheim, og de bidro gladelig på Lillehammer-rittet.
I år var det kanskje færre utøvere enn da rittet hadde status på topp, men da Holmenkollen var vel over målstreken, spilte den lange distansen og en lavere snittfart liten rolle. Holmenkollen var klart best, foran Gåping IL.
– Vi kom hit for å kjøre så fort som mulig, og hadde egentlig ikke fokus på seier. Men når vi først vinner, er vi utrolig fornøyde med det, sier Sætre.
Laget var til slutt i mål på 5.08.43. Det ga en snittfart 40,4 kilometer i timen.
– Det var fantastisk å være tilbake. Det var ekstremt moro. Vi har selvfølgelig klart oss gjennom koronapausen, men for Holmenkollen er det viktig å kunne konkurrere, det handler om å komme seg ut på veien og bedrive kultur og samhold sier Sætre.
