Han og kameraten Espen Utne Landgraff hadde knapt syklet et sykkelritt før 27. juli da de la ut på det 4000 kilometer lange Transcontinental Race fra Burgas i Bulgaria til Brest i Frankrike. De hadde latt seg friste av distansen mer enn selve konkurransen, og meldte seg på i parklassen. Ambisjonen var i utgangspunktet å gjennomføre noe eventyrlig, men etter hvert utviklet det seg til et en kamp om seieren. Samtidig har de også fått eventyret de ønsket seg.
– Det har vært veldig spennende. Vi har stort sett sovet på hotell underveis, men de to nettene vi sov ute ble interessante. Den første var på en bensinstasjon i Øst-Europa. Etter en time kom det veldig mange løshunder så det gikk ikke så bra. Den andre var på en butikk i Frankrike, men klokka 2 på natta fikk de masse lastebiler med varelevering. Så da ble det mye bråk og lite søvn, forteller Verde.
Les også:
Norsk andreplass i sommerens hardeste ritt
Eventyrlig blodslit
30 mil om dagen blir en vane
Gjennomsnittlig har de syklet pluss-minus 300 kilometer om dagen. Det blir etter hvert slutt en vane.
– I starten var det tungt å stå opp og vite at du skulle ut og sykle 30 mil igjen men nå føles det som at vi kunne gjort dette i lang tid framover. Og hele turen har for det meste gått veldig smud. Vi har ikke hatt noe teknisk trøbbel, og ikke en eneste punktering, sier Verde.
Rittet, som ble arrangert for første gang i 2013, var totalt på cirka 4000 kilometer.
Første rytter gikk i mål mandag: det var Fiona Kolbinger fra Tyskland med tida ti dager, to timer og 48 minutter, som syklet distansen alene.
Spektakulært og monotont
Rittet er lagt opp slik at rytterne selv bestemmer mye av ruta, men det er visse steder og strekninger de må innom. Disse er som regel av det spektakulære slaget, og byr på både utfordringer og utsikt.
Det første sjekkpunkter etter starten i Burgas i Bulgaria var Buzludzha i Bulgaria. Deretter fulgte Vranjska Banja i Serbia, Passo Gardena i Italia og Alpe d’Huez i Frankrike før målgang i Brest i Frankrike.
Verde trekker fram Alpene som ett av høydepunktene på turen.
– I Alpene var det veldig flott, og det var spennende terreng. Det gikk opp og ned hele tiden, og mye å se på, sier han.
I andre enden av skalaen var store deler av Kroatia, Serbia og paradoksalt nok Sveits. Der var det mil etter mil, time etter time på store veier og flatt terreng.
– Det var kanskje det tyngste. Når du sykler 18 timer og stirrer på hvitstripa på veien i 40 varmegrader er det mentalt slitsomt, sier Verde.
Totalopplevelsen var likevel så stor at de allerede har begynt å lete etter nye eventyr.
– Vi har jo hatt veldig mye tid til å prate sammen underveis, så vi har snakket mye om hva som kan bli det neste. Marokko har visstnok et ritt som skal være både langt og spennende, sier Verde.
Interessert i sykkelturer? Her har vi samlet alt om turer, fra de korte til de svært lange.
