Det var interessant å se hvordan de respektive lagene angrep den avgjørende stigningen opp Côte de Domancy.
Dagen i forveien ble det tatt bilder av Tadej Pogačar som øvde på sykkelbytte i bunnen av stigningen.
Jonas Vingegaard kjørte sin rekognosering på temposykkel med platehjul hele veien opp.
I starten av tempoetappen var det også en del forskjellige varianter ute og gikk. Ryttere som kun ønsket å samle poeng til klatretrøya tok det veldig pent inn til bakken. Så ga de flatt jern opp de to første 2,5 kilometerne der tidtakingen i klatrekonkurransen ble stanset.
TOK DET ROLIG: Utenom 2.-kategorien Côte de Domancy, tok Neilson Powless det rolig under tirsdagens etappe. Den første delen (2,5 kilometer) slo ut i klatrekonkurransen. FOTO: Cor Vos
To av dem var Giulio Ciccone og Neilson Powless som begge la i vei på landeveismodeller. Begge to ble imidlertid distansert av tempo-beistet Wout van Aert:
– Akkurat nå er det bare Giulio Ciccone og Neilson Powless som har kjørt raskere opp Côte de Domancy, men de tok det også helt rolig i starten. Jeg synes Wout van Aert gjør et ganske tydelig poeng ut av det nå, at det ikke gir noen mening å bytte sykkel, kommenterte Robbie McEwen underveis på sendinga til The Global Cycling Network.
Bjerg fungerte som forsøkskanin
En annen rytter som gikk for å skifte sykkel underveis, var Stefan Küng. Sveitseren er vanligvis et beist på temposykkelen, men da på mer flate profiler.
Groupama-FDJ-rytteren byttet over til landeveismodellen i bakken, men endte opp med å tape mye tid til en rytter som Rémi Cavagna.
– Å bytte sykkel virket ikke logisk basert på det vi så tidligere under etappen. Stefan Küng startet tidlig, og selv om vi så at han kjørte så fort han kunne, så tapte han likevel tid til Cavagna. Han var blant dem som satte en tidlig standard, men som også var på temposykkelen hele veien, poengerte Daniel Lloyd.
Det virket også som at UAE-laget prøvde seg litt fram underveis, da Mikkel Bjerg tok det veldig rolig på den første delen på temposykkelen sin. Etter et skifte i bakken la han langt mer kraft opp Côte de Domancy på raceren.
– Det er motvind i den siste bakken, så kanskje det favoriserer landeveismodellen, sa han og poengerte at Colnago-sykkelen hans var to kilo lettere enn temposykkelen.
Måpte av starten til Vingegaard
Da først Pogačar og siden Jonas Vingegaard ble sluppet løs i løypa med to minutters mellomrom rett før klokka 17, virket det rimelig opplagt at sloveneren kom til å gjennomføre et sykkelbytte.
FIKK DET TUNGT: Stefan Küng gikk for å bytte sykkel underveis. Det ble ingen god opplevelse for den kraftfulle sveitseren. FOTO: Cor Vos
Bak han var det en veldig energisk danske som nærmest kastet seg ut fra startblokka. Det til tross for at flere av de tidligst startende endte opp med å velte i den første svingen.
– Han bare dominerte. Hva mer kan du si? Rett fra starten av. Måten han la ut fra startrampa på, og ut i full sprint. Det gjorde at jeg kommenterte hvor raskt han startet. Og derfra og ut tok han slapp han ikke ned intensiteten i et sekund. Han begynte også å ta tid på Pogacar med en gang. De tidsreferansene blåste både oss og hele feltet av veien, sa Robbie McEwen etterpå.
Det gikk tidlig ut meldinger om at Pogačar var 20 sekunder raskere enn Van Aert, men også at dansken åpnet 20 sekunder raskere enn UAE-kapteinen igjen. Og den trenden bare forsterket seg.
– Ikke noe jeg ville ha gjort
Og så kom sykkelbyttet.
– Robbie og jeg var begge overrasket over at Pogačar faktisk valgte å bytte sykkel underveis. For: Ja, det var en bratt bakke, men den var også bare to kilometer lang. Du må selvsagt ta med i regnestykket hvor mye tid det tar å bytte den sykkelen, hvor mye fart du taper når du stanser og deretter skal opp i hastighet igjen, og deretter fortsette på landeveissykkelen, uttalte Lloyd.
Han ble støttet av Adam Blythe som bivånet hele tempoetappen fra følgemotorsykkel mellom Passy og Combloux:
– Personlig er det ikke noe jeg ville ha gjort, innledet Blythe.
– Tiden det tar for å starte opp igjen og den pausen beina dine får. Ikke glem at disse rytterne er på 90 prosent av kapasiteten sin. De har spart litt til den siste bakken, og det er de siste 10 prosentene. Så må du stoppe helt opp og starte på nytt igjen. På en annen sykkel og med en annen (sitte) posisjon. Ikke glem at den drakten er tilpasset et aero-posisjon, og ikke den posisjonen du vanligvis sitter på raceren din. Det er ikke så mye effekt du får av å bytte på de siste 3-4 kilometerne, jeg tror faktisk du får mer igjen med en temposykkel med skivehjul og alt det andre som følger med det på de siste 4,5 minuttene opp til toppen, analyserte Blythe.
McEwen ville ikke si at sloveneren mistet etappeseieren på grunn av valget sitt, men strakk seg til å si følgende:
– Før etappen startet sa jeg at det ikke var en god idé å bytte ut temposykkelen. Det var trolig ikke derfor han tapte tempoen, men det gjorde nok at han tapte 15-20 sekunder ekstra til Vingegaard.
Maxtin: - Prøvde å gi ham en fordel
På vei opp stigningen var klasseforskjellen mellom de to åpenbar. Det var samtidig også åpenbart at Pogačar – tross alt – også gjorde en god prestasjon.
På de siste meterne kjørte han inn Carlos Rodriguez. Han var også 1 minutt og 13 sekunder raskere enn Wout van Aert som klokket inn til tredje beste tid på etappen.
Uten at det hjalp stort.
– Det er kanskje en dag vi ikke forventet oss. Det er aldri bra nå konkurrenten din tar så mye tid. Han var bare så mye sterkere. Jeg har egentlig ikke så mye forklaring å gi, annet enn at jeg må gratulere Vingegaard for det han gjorde var helt sensasjonelt, uttalte UAE-sjef Joxean Matxin Fernandéz.
Han uttalte følgende om sykkelbyttet:
– Vi prøvde å gi ham en fordel ved å foreta sykkelbytte, men vi forventet oss ikke en slik tidsmargin mellom de to. Det var det vi følte var den beste taktiske løsningen, forskjellen var bare at Jonas var i kjempeslag i dag, svarte han.
– Den beste tempoen noensinne
Mest fornøyd var selvsagt Jonas Vingegaard. Etter at laget hans igjen hadde truffet planke i forberedelsene inn mot den potensielt avgjørende tempoduellen.
– Jeg har lyst til å takke laget mitt i dag, sportsdirektørene og alle, sa dansken.
– Du var opplagt den sterkeste i dag?
– Ja, jeg følte meg veldig bra i dag. Jeg tror det er den beste tempoen jeg har gjort noen gang. Jeg er veldig stolt over det jeg gjorde i dag, og jeg er veldig glad for seieren.
SUVEREN: Jonas Vingegaard kunne med rett koste på seg et glis over målstreken. FOTO: Cor Vos
– Forventet du å vinne med så stor margin her i dag?
– For å være ærlig: Nei. I dag overrasket jeg meg selv også med tempoen jeg gjorde. Jeg forventet ikke å gjøre det så bra i dag.
– Du leder nå med over halvannet minutt (1 minutt og 48 sekunder, vår anm.), og jeg tror jeg vet hva svaret ditt blir, men er årets Tour de France allerede over?
– Nei, det er fortsatt flere harde etapper igjen. Vi er nødt til å kjempe videre de neste dagene, men det er noe vi ser fram til.
