Kjørte 900 kilometer for å redde Van der Poels gule trøye

Det ble på en måte balanse i verden igjen, selv alle visste at han ville miste trøyen igjen på den femte etappen, den første tempoetappen i Tour de France. To dager i gult ville være mer enn nok for å gjøre den rørende historien fullendt. Van der Poel var for lengst i historiebøkene.

Men så.

Den gule trøyen gir krefter ingen visste de hadde. Historien er full av ryttere som har kjempet med livet som innsats for bare en dag til i den gule trøyen. Thomas Voeckler gjorde det to ganger i sin karriere, sirkuset Julian Alaphilippe leverte i 2019 var uforglemmelig, og vår egen Thor Hushovd ble nesten til en klatrer da han syklet seks dager i gult i 2011.

Så var spørsmålet, kunne det mot alle odds gå an å beholde den gule trøya, også etter en tempoetappe? Mathieu van der Poel er verdens beste cyclocrossrytter, og en av verdens beste landeveissyklister. Han er i verdenstoppen i terrengsykling, og han er i tillegg dødsens hyggelig, også mot voksne fans, barn og uvitende journalister.

Men det er en ting han ikke kan: Tempo. Skjønt han er sterk, men han er også stor og ikke særlig aerodynamisk. Ikke bryr han seg om tempo heller, han har ikke engang en temposykkel hjemme. Ikke har han spesialsydd tempodrakt, han har aldri vært i vindtunnel og har aldri brukt tid på sittestilling.

De gangene han har kjørt tempo har han fått temposykkelen før start, syklet relativt fort, men langt unna potensialet. Han har vært som bestefar Poulidor – hodeløs og angrepsvillig så lenge det er en vanlig fellesstart, men ikke videre interessert i tempo og taktikk.

Men så kom sykkelsponsor Canyon på banen, med et ønske om å beholde trøya noen dager til. Det er i hvert fall slik historien er blitt fortalt i belgiske Het Nieuwsblad.

Operasjon redde den gule trøya var i gang.

Kunne Mathieu van der Poel beholde den gule trøya, selv om en tempospesialist som Wout van Aert var bare 31 sekunder bak?

Svaret var ja. Jakten på utstyr var i gang.

Det første en måtte gjøre noe med var selvsagt hjulsettet. Alpecin-Fenix fikk tillatelse av hjulsponsor Shimano å sykle med andre hjul. Shimano har alltid vært greie sånnsett. Når Team Sky eller Ineos Grenadiers virkelig skal kjøre, er det sjelden på Shimano-hjul.

Det amerikanske selskapet Princeton Carbonworks lager hjul som går for å være de raskeste du finner. De har hvalmønster slik som Zipp har lagt sin elsk på, og de er laget av ingeniørnerder som har gått rett ut av det prestisjetunge Princeton-universitetet i USA.

Hjul fra Princeton var noe av det som skulle redde den gule trøya.

Problemet med hjulene til Princeton var bare at de knapt er å få tak i i USA, langt mindre i Europa. Men i Andorra bor Ineos-rytter Cameron Wurf, som uvisst av hvilken årsak hadde et ubrukt hjulsett fra Princeton hjemme hos seg – til og med et skivebremshjulsett.

Men fra Andorra til Rennes der Alpecin-Fenix hadde hotell er det over ti timer å kjøre. Hva nå?

For omtrent et år siden møtte manager i Alpecin-Fenix, Christop Roodhooft, en av medeierne i Princeton Carbonworks, Meindert Klem, på en sykkeltur. Ifølge Klem fikk selskapet 3800 Euro inn på konto for hjulsettet Wurf aldri hadde brukt, nå sto det bare igjen å få det ned til Rennes.

Klem fikk tak i en kompis, Mark Putter. Mark Putter er en hotelleier i Pyreneene, som også er en skikkelig sykkelfan.

– Jeg elsker sykling, og det Mathieu van der Poel har gjort de siste dagene grenser til det umulige. Om jeg kan hjelpe den gutten med å levere han et raskere hjulsett er det en ære. Det ville være fantastisk om han beholdt den gule trøya med bare ett sekund, sa Mark Putter og satte seg i bilen for å kjøre 900 kilometer.

Hjulsettet var bare en av mange ting som ble gjort for å redde trøya. Dagen før tempoetappen satte Mathieu seg på temposykkelen, mens Tour de France' offisielle skreddere kom for å spesialtilpasse den gule tempodrakten.

Det er ingen hemmelighet at de aller fleste lagene, uansett hvem de er sponset av, bruker tempodrakter fra Bioracer. Den belgiske produsenten av sykkel- og skøyteklær går for å være overlegent best på aerodynamikk. Men har du en av ledertrøyene i Tour de France, er det andre ting som gjelder.

Da er du pliktig til å bruke tøy fra Le coq sportif. Tempodrakten fra den sporty hanen var åpenbart rask – Tadej Pogacar brukte samme trøye.

Samtidig som skredderne målte om Van der Poel var keiser prøvde de seg frem med flere ulike sittestillinger for å bli så aerodynamisk og tråkkeffektiv som mulig. Mekanikerne jobbet til langt på natt med å få sykkelen ferdig. Canyons tempobøyle ble droppet til fordel for bøyle fra Aerocoach. Ingen gode temposyklister bruker sykkelmerkets standardprodukter.

Til slutt var dagen kommet. Van der Poel var sist ut – leder du Tour de France starter du sist. To minutter etter forrige rytter, slik at det ikke blir noe kluss i løypa. Ved start ble det umiddelbart lagt merke til at hjelmen slettes ikke var fra Abus, hjelmmerket de til daglig er sponset av.

På hodet hadde han i stedet en Gamechanger-hjelm fra Lazer, samme som Primoz Roglic bar på ytterst merkelig vis under tempoen da han mistet den gule trøyen i fjor.

Bakhjulet var fra Princeton, men forhjulet hadde ikke hvalprofil. I stedet gikk laget for et forhjul med 100 mm profil, også det fra Aerocoach, kalt Aerocoach Aeox Titan.

Van der Poel var vill i blikket underveis, og tok de siste, tekniske svingene som om han var limt til asfalten – og beholdt den gule trøyen.

Sponsorer, mekanikere, konkurrenter, arrangøren, tilfeldigheter og en ivrig hotelleier hadde alle gjort sitt for at Van der Poel skulle få nok en dag i den gule trøyen.

Det ble nok en rørende dag i Tour de France 2021. De stygge veltene har vært en ting, men hva med det vakre? Den tårevåte andre-etappen, og alle som gråt da Mark Cavendish fikk sin etappeseier.

Da Tadej Pogacar skulle gjennomføre seiersintervjuet sa han plutselig «vent litt» til intervjueren. Det kan koste utøverne dyrt, dropper eller avbryter du seiersintervjuet kan du få deg en solid bot, det er en del av kontrakten med Tour de France.

Men det var liksom greit.

Han skulle bare gi Mathieu van der Poel en klem – det var jo tross alt han beholdt den gule trøyen som var det største som skjedde den dagen.