Den store veltedagen - en kulturinstitusjon i sykkelsporten

Om ryttere veltet ut av rittet, døde av heteslag eller total utmattelse var underordnet, han hadde en drøm om at bare en deltager skulle orke å fullføre Tour de France.

Heldigvis har mye skjedd siden Desgrange satt i sjefstolen, men kulturen han sto for virker fortsatt å sitte i veggene hos Tour de France-arrangøren Amaury Sport Organisation, bedre kjent som ASO.

Vi kan ikke skylde på arrangøren alene, for det samme kulturspøkelset har et stramt grep om hele sykkelsporten, og virker å prege også det internasjonale sykkelforbundet UCI.

ASO er arrangør av rittet, og UCI godkjenner løypene. Det de to enhetene sammen greide å koke i hop på den tredje etappen Tour de France 2021 var en dødelig cocktail.

Hvordan i all verden ASO kunne finne på å designe en spurtavslutning med tre, smale 180-graderssvinger på de siste tre kilometerne, før det hele skulle avsluttes på et oppløp i nedoverbakke, med flere slake svinger mot slutten er et stort under.

Vi husker alle hvordan det gikk i nedoverbakke-avslutningen i Polen rundt. Denne gangen var kanskje gjerdene i orden, men hva hadde vært problemet med å avslutte på et flatt parti?

Og hvordan i all verden kunne UCI godkjenne en slik løype? Og hvorfor lar de slike livsfarlige løyper være en del av sykkelsporten, igjen, igjen, igjen og igjen?

Og hvorfor er det så viktig å måle sokker før start, men ikke lage løyper som er trygge? Og hvorfor skal noen rittarrangører i verden bry seg, når selv Tour de France slipper å lage en trygg løype?

Visst har rytterne et ansvar for å sykle trygt selv, men det er helt og holdent opp til arrangør og forbund å gjøre det i så trygge rammer som mulig.

Skam dere, ASO. Skjerp dere, UCI.

Tour de France har større krav til sikre løyper

Tour de France er et spesielt ritt, særlig på de første etappene. Miksen av sammenlagtryttere og lagene deres som må holde seg i front der faren for velt er minst, kombinert med spurterne og lagene deres som vil kjempe om etappeseieren, er noe vi utelukkende ser i etapperitt.

Som det største rittet i verden er trøkket i front langt høyere enn i noen andre ritt. Det er så enkelt som at det ikke er plass til alle utøverne foran i feltet, og logikken om at det er i front det er minst velt simpelthen opphører.

Med så mange ryttere foran i feltet som det er i Tour de France i moderne tider, blir det velt overalt.

Om det går en velt mindre enn tre kilometer før mål, vil de som sitter i gruppen der velten går få samme tid i mål som gruppen de satt i. Det betyr at om en sammenlagtfavoritt velter blant spurterne tre kilometer før mål, taper han ikke tid i sammendraget.

Tidligere var denne grensen på en kilometer, men ble flyttet til tre, av sikkerhetshensyn. Men hvorfor den ikke er på 5, 8, eller ti for den saks skyld er et stort under.

Hvorfor man ikke bare kan ta sammenlagtrytterne ut av de siste ti kilometerne er et annet spørsmål, det er ingen praktiske årsaker som gjør at tiden ikke kan stanses på det tidspunktet, og spurterne gjøre opp seg i mellom.

UCI har avfeid slike forslag som spørsmål fra dårer tidligere, men det er nå en gang slik at en dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare.

Men i dag var det ikke bare antall ryttere i front som var problemet, det var også løypen. Om vi hadde eliminert alle sammenlagtrytterne og det bare hadde vært spurterne som skulle gjøre opp om seieren, ville vi trolig også sett flere stygge velt.

For å oppsummere:

Kunne veltene vært unngått? Absolutt.

Kan slike situasjoner unngås for all fremtid? Absolutt.

Det bare virker ikke som det er interessant i det hele tatt. Arrangøren twitret til og med at dagens finale var «compelling and dramatic». Tweeten ble senere slettet, men det sier mer enn nok om hva som virker spennende for ASO.

Team Jumbo-Visma var et av lagene som før den tredje etappen ba om at grensen for der tidtagingen skulle stoppe tilfelle velt ble flyttet tilbake til 8 kilometer før mål. På den måten kunne sammenlagtlagene ligge lenger bak i feltet uten å knive om plassen foran, og hvis de likevel skulle bli rammet av velt ville de få samme tid som gruppen de satt i ved målgang.

Det ville fjernet omtrent enhver risiko ved dagens etappe. Men det sa arrangør og UCI blankt nei til, det kom ikke en gang på tale.

Resultatet av gammeldagse regler, et elendig løypevalg og et internasjonalt forbund som ikke virker å forstå hva slags aktivitet de skal regulere, er uansett dramatisk.

I dag så vi hvor ille det kan gå.

Det er verdens enkleste sak å gjøre noe med det, men sykkelsportens vilje til å endre seg er omtrent like liten som sjansen var for å unngå velt på den tredje etappen av Tour de France 2021.