I Polen har arrangøren og UCI blod på hendene

Men alvorlighetsgraden av ulykken er ikke Groenewegens feil. For når en proffsyklist ikke kan utøve en risikofylt idrett på en etter forholdene sikker måte, er en nødt til å peke på andre.

Gladiatorene i denne sporten har i dag elendige vilkår. Tenk deg om en bryter skulle fordømmes om konkurrenten skader seg i hallen. Eller om en vektløfter fikk bot fordi han mistet vektene og laget hakk i gulvet.

Akkurat slik er det i sykkelsporten. Konkurransevilkårene er klare, og de vet vi er farlige. Men at arrangører og forbund kan snu ryggen til ansvaret og skylde på rytterne, er fullstendig uakseptabelt.

Manøveren til Groenewegen har vi sett utallige ganger tidligere, og den kommer vi til å se utallige ganger igjen. Med ritthjerner som mildest talt koker, med syklister tett i tett i hastigheter over 70, er det så godt som uunngåelig.

Og selv om sportsdirektør Patrick Lefevre hos Deceuninck-Quickstep har politianmeldt Groenewegen for oppførselen, er vi nødt til å zoome ut fra mikroperspektivet i selve ulykken for å finne ut av hvem som faktisk har ansvaret.

For en velt mot et gjerde har vi sett hundrevis av ganger, ofte skyldes de ikke en gang ufine manøvre, det er simpelthen et resultat av at en spurt er farlig.

For hva om Jakobsen hadde veltet av andre årsaker?

Ansvaret for ulykken ligger to steder.

Ansvaret for ulykken ligger hos det internasjonale sykkelforbundet UCI, og det ligger hos arrangøren.

På onsdag ville arrangøren ha en rask og underholdende spurt. Det fikk de. På onsdag fulgte også arrangøren de retningslinjene som er fra arrangørmanualen til UCI. En manual som inneholder svært få plikter, så godt som null fokus på sikkerhet for utøverne, og få – om noen – konsekvenser om arrangøren skulle la være å sikre utøverne en trygg spurt.

Når en skal arrangere ritt på UCI-nivå, finnes det ikke et klart regelverk for hvordan et oppløp skal se ut. Det finnes ingen reelle krav til hvordan en spurt skal utformes, og heller ingen direkte spesifikasjoner av gjerdene som står langs veien.

Definisjonen til UCI går ut på at det skal være sammenhengende gjerder fra 400 meter før mål, men hvilken kvalitet det skal være står det ingenting om.

Det anbefales at gjerdene skal skråne innover, slik at ikke gjerdefoten kan hekte ryttere, men det er ikke et krav.

Om det finnes arrangører som er så lite ansvarlige at de fortsatt bruker gjerder en kan hekte i? Det skjedde senest i Eneco Tour i fjor, så svaret på det er ja. Konsekvenser får det ikke.

Hva kan eventuelt konsekvensen være for en arrangør som svikter på slike områder?

Fint lite. Igjen – om noe.

En arrangør kan miste status og rangering, men de rittene som blir nedgradert blir oftest det fordi de ikke har levert på tv-produksjon eller ikke har nådd et stort nok publikum.

Og i rapporten som UCIs utsendte skriver, står det fint lite om gjerdene som er brukt på oppløpet har vært et problem eller ikke.

Hadde tilsvarende skjedd i Tour of Norway, Arctic Race eller Tour de France for den saks skyld, hadde rytteren falt inn i veibanen igjen. I en trygg finale ville ikke rytteren vrengt gjerdene fra hverandre, og i en trygg finale ville ikke reklameplakater og gjerder sprutet inn i veibanen.

Gjerdene som ble brukt i Polen var ikke bare idiotisk dårlige, de hadde knapt stoppet en ungdomsrytter i moderat fart.

Men det var på langt nær det eneste problemet med arrangøren – å legge en spurt i en nedoverbakke er toppen av idioti.

At rytterne har klaget i en årrekke på at den spurten er farlig, beviser den totale mangelen på ansvarsfølelse fra rittledelsen.

Hadde det eksistert et regelverk fra UCI sin side, hadde aldri ulykken skjedd. Hadde UCI brydd seg mer om sikre vilkår for rytterne enn sokkehøyde, hadde ikke ulykken skjedd.

Hadde arrangøren tatt ansvar for en sikker finale, hadde ikke ulykken skjedd.

At onsdagens søppel av en gjerdeoppstilling for verdens raskeste syklister får konsekvenser, er svært lite sannsynlig.

Men noen må få skylda, og da er fordømmingen av Groenewegenl lite annet enn veldig beleilig akkurat nå.

Så får det heller være at han risikerer livet i en spurt for underholdningens del.