Kvinnesykling i motvind - del 2

Tallet må være tett opp til tosifret med tanke på rittprogrammet til Team Hitec. De har et profesjonelt opplegg og svært så internasjonalt rittprogram sesongen gjennom. For de norske på laget starter sesongen med Tour of Qatar i februar, og går slag i slag til Chronos des Nations i Frankrike i oktober.

Med på laget har de hatt flere kjente navn. I stalle har de  tidligere huset medaljevinnere fra OL og VM, Emma Johansson og Elisa Longo Borghini.

– Det er ikke til å komme utenom at mye har dreid seg om Emma de siste årene. Nå vil flere på laget få sjansen. Vi har ryttere på laget som kan slå Emma i spurt, i bakkene og på tempo, men hun er suveren som allrounder, forteller Lima.

Han peker på Emilie Moberg, Cecilie Gotaas Johnsen og Miriam Bjørnsrud som kan bli sterkere profiler. Emilie Moberg vant blant annet Tour of Zhoushan Island i Kina i 2012.

Hun er også datter av Roy Moberg, rittdirektør i Ladies Tour of Norway, Norges første proffritt for kvinner.

– Det drar voldsomt å ha større profiler. Norge trenger en større profil innen damesykling. Anita Valen var en slik profil som økte interessen for å være med i toppen, sier Lima.

Landevei fulgte Team Hitec på ritt i Belgia for et par år siden og opplevde kontrasten til rittene hjemme i Norge. De norske damerytterne signerte autografer og det var hele familier fra Holland og Belgia som fulgte dem gjennom sesongen. Vi spurte fansen hvorfor de fulgte damesykling. Svaret var at de kunne komme enda tettere på damene sammenlignet med herrene. Som fans følte de at de fikk mer tilbake av rytterne i damefeltet.

Det er lett å trekke paralleller til mindre sykkelgrener som banesykling og sykkelkross.

– Fansen i Frankrike, Holland og Belgia er helt annerledes enn hjemme. De samler på kort og autografer, og følger oss mye tettere. Vi begynner å få en sykkelkultur i Norge, men er ikke helt der ennå, sier Lima.

Men hva gjør vi med podiet? Særlig i Benelux-landene er det gangbar mynt å henvise kvinner til podiet. Ikke som utøvere, men som pynt for å hedre mannen.

Etter Flandern rundt i 2013 ble det furore, da Peter Sagan kløp en av podiedamene i rompa. Sagans oppførsel var ufin, både ovenfor piken, men særlig ovenfor Fabian Cancellara som vant rittet. Enkelte debatterte om ikke kvinnens plass på podiet som trofé kanskje var passé, men det var kun fåtallet.

Sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen har tatt til orde for å fjerne podiedamene fra seierssermoniene for å legge mer til rette for damene. Sportsdirektøren til Hitec er ikke enig i det utspillet.

–Det blir vel som å banne i kirken, men jeg liker podiedamene og håper at de vil være med fortsatt. Jeg tror heller at damene hadde satt pris på å få medaljene av spreke podiemenn, sier Lima.

88 år etter gutta

Damesykling sto på plakaten for første gang i OL i Los Angeles i 1984. Til sammenligning deltok herrene i de olympiske leker fra 1896. Det tok altså 88 år lenger før kvinnene fikk delta på sykkel.

I 1946 var tolv idretter på NIFS program åpne for kvinner, men sykkel var ikke en av dem. Fremdeles mente mange idrettsledere og leger at kvinneidrett burde være vesensforskjellig fra mannsidrett, både av estetiske og medisinske grunner. Valg av idretter ble bestemt ut i fri i hvilken grad de støttet opp under den tradisjonelle kvinnerollen: styrke og utholdenhetsidretter ble derfor diskriminert.

Det var først på 1970-tallet gjennombruddet kom for kvinner og deltakelse i det som til da hadde vært mannsidretter. May-Britt Nilsen fra Sandefjord var første storrytteren på kvinnesiden i Norge med seier i nordisk mesterskap både i 1974 og 1979.

På rittsiden kommer det store gjennombruddet her til lands først i fjor med Ladies Tour of Norway. Verken Arctic Race of Norway eller Tour of Norway inkluderer damene, selv om førstnevnte arrangeres av ASO, en arrangør som har god tradisjon for dameritt.

Drømmen for mange fans av kvinnesykling er et eget Tour de France. En slags utgave av rittet har faktisk eksistert under flere navn, blant annet Tour Cycliste Féminine. Rittet ble markedsført som kvinnenes Tour de France, men arrangøren slet med å skaffe start og målbyer, og hele tre ganger mellom 1984 og 2009 ble rittet avlyst.

Siden 2010 har Giro Donne, Giro d’Italia for kvinner vært det eneste store etapperittet på toppnivå for kvinner. Også dette rittet har finansielle utfordringer, og er nå nede i åtte etapper.

I fjor sommer så vi kvinnene sykle på Champs Elysèes et par timer før herrene avsluttet sitt. Endagsrittet bar navnet La Course by Le Tour de France. Cecilie Gotaas Johnsen ble beste norske på 47. plass.