De unge OL-debutantene i det norske laget hadde lite å stille opp med mot flere av verdens beste klatrere, i den brutale, 234 kilometer lange OL-løypen i Tokyo.
Tobias Foss, Markus Hoelgaard, Andreas Leknessund og Tobias Halland Johannessen satt alle lenge med, men da rittet eksploderte inn i den lange, bratte klatringen opp Mikunipasset, ble det tøft for de norske rytterne.
Belgia satte opp et forrykende tempo og kvartetten ble raskt hektet av, med Hoelgaard som den som klarte seg lengst.
Hoelgaard ble til slutt den beste norske rytteren på 34. plass, litt over ti minutter bak vinneren.
OL-gull til Carapaz
En større gruppe samlet seg over toppen på Mikunipasset.
Der satt Tour de France-vinner Tadej Pogacar (Slovenia), Wout van Aert (Belgia), Michael Woods (Canada), Brandon McNulty (USA), Michal Kwiatkowski (Polen), Richard Carapaz (Ecuador), Rigoberto Urán (Colombia), Alberto Bettiol (Italia), Simon Yates (Storbritannia), Max Schachmann (Tyskland), Bauke Mollema (Nederland) og David Gaudu (Frankrike).
I letterrenget i etterkant av klatringen ble det flere angrep, men rundt 20 kilometer fra mål kom Carapaz og McNulty seg løs.
Ledelsen til duoen økte raskt, og med tolv kilometer til mål var det 40 sekunder tilbake til forfølgerne. Det skulle imidlertid bli utrolig spennende på de siste kilometerne.
Van Aert måtte gjøre mye av drajobben i gruppen bak, men noen ordentlige magedrag sørget for å hente mye tid. Dermed var de på skuddhold med seks kilometer igjen, hvor en siste liten knekker lå.
Der ble McNulty distansert av Carapaz, og ecuadorianeren ga alt alene. Bak støtet flere, men det stoppet stadig opp og rytterne ble sittende og se på hverandre.
Dermed var de sjanseløse på å hente Carapaz, og Ineos Grenadiers-rytteren ble olympisk mester i Tokyo.
Minuttet senere spurtet Van Aert inn til sølvmedaljen, så vidt foran Pogacar, som tok bronsen.
Enorm klatring av Van Aert
Det ble kjørt jevnt hardt frem til det gjensto rundt 60 kilometer. Da ble farten skrudd opp og angrepene begynte smått å komme.
Eddie Dunbar (Irland), Vincenzo Nibali (Italia) og Remco Evenepoel (Belgia) var blant de første til å prøve seg, men det samlet seg igjen.
Inn mot Mikunipasset, dagens hardeste klatring, 6,8 kilometer à 10,1 prosent, var det samlet og Italia holdt tempoet oppe inn i klatringen.
Deretter tok Belgia over initiativet, og Tiesj Benoot og Mauri Vansevenant kjørte knallhardt med Wout van Aert på hjul.
Det belgiske kjøret gjorde at feltet ble tynnet kraftig ut, og alle de norske rytterne forsvant ut av feltet.
Noen kilometer inn i stigningen klinte Pogacar, og McNulty og Woods var de eneste som maktet å følge.
Van Aert kjørte imidlertid strålende og nærmest alene holdt han avstanden på mellom 10 og 20 sekunder.
Mot den siste kilometeren av den brutale klatringen kom det flere angrep, og en gruppe ryttere kjørte seg opp til trioen i front, men mot toppen samlet Van Aert det og en større gruppe gikk inn på de siste 30 kilometerne sammen.
Thomas veltet
En gruppe på ni ryttere slapp av gårde tidlig i rittet. Der satt følgende ryttere:
Nic Dlamini (Sør-Afrika), Michael Kukrle (Tsjekkia), Juraj Sagan (Slovakia), Polychronis Tzortzakis (Helles), Eduard-Michael Grosu (Romania), Aular Sanabria (Venezuela), Paul Daumont (Burkina Faso) og Elchin Asadov (Aserbajdsjan).
De skulle på det meste få en luke på 20 minutter, men var aldri noen trussel for favorittene i feltet, og mot siste del av rittet ble de siste utbryterne tauet inn igjen.
Med litt mer enn 150 kilometer til mål gikk det en veltet i feltet, som tok ned både Geraint Thomas og Tao Geoghegan Hart (begge Storbritannia).
De kom seg tilbake til feltet, men Thomas strevet videre, og med 60 kilometer til mål sto han av rittet.
