Pogačar snuser på Merckx-rekord: – Uhørt i moderne sykling

Her benytter de seg at et eget utregningssystem som gjør det mulig å sammenlikne rytters prestasjoner opp mot hverandre. Man får 120 poeng for å vinne Tour de France, og 80 poeng for å gå til topps i enten Giro d'Italia eller La Vuelta. En seier i monumentene belønnes med 50 poeng.

På lista over «De beste individuelle sesonger» gjennom tidende, er det én mann som bykser oppover listene: Tadej Pogačar.

Ifølge den offisielle rankingen til UCI troner 26-åringen fra Slovenia soleklart på toppen av listene med 11 390 poeng. Bak ham er Remco Evenepoel nærmest med sine 5297.

Ifølge prestigelistens utregning er Pogačar oppe i 509 poeng så langt denne sesongen. Det betyr den 6. beste poengsummen noensinne. De fem øverste plassene tilhører fremdeles en viss Eddy Merckx.

Flere rittdager - slapp unna høydeopphold

I 1972 vant han – blant annet – Milano-Sanremo, La Flèche Wallonne, Liège-Bastogne-Liège, De Brabantse Pijl, Giro d’Italia og Tour de France. Til sammen skrapte han sammen 585 poeng.

Bare det faktum at «Trollmannen fra Komenda» er i nærheten av denne poengsummen, sier litt om hva slags sesong han er i ferd med å levere.

UAE-kapteinen har allerede rasket med seg mange av de største rittene innenfor den moderne sykkelsporten allerede, på tross av at han sykler langt færre ritt enn Merckx gjorde i sin storhetstid.

Dersom han skulle nå målstreken i Zürich først også, noe mange nok forventer seg at han kommer til å gjøre, vil han sprette opp i 589 poeng, og dermed overgå den fantastiske bestenoteringen til Merckx som strekker seg hele 52 år tilbake i tid:

– Hvis Pogačar i tillegg skulle vinne Il Lombardia (han har vunnet de to seneste utgavene, vår anm.), så er det for meg ikke mer å diskutere: Da er han i så fall dette den beste sesongen noensinne.

– Eddy Merckx satte i årene fra 1969 til 1974 sammen seks helt utrolige sesonger. Jeg var overbevist om at dette aldri ville bli overgått av noen andre, men jeg synes at Pogačar er i ferd med å gjøre det, påpeker Mundbjerg.

Han peker på at rytterne på 70-tallet hadde langt flere rittdager og ikke var nødt til å gjennomføre lange bolker med høydetrening underveis. Det gjorde det også lettere for Merckx å prestere på et stabilt, høyt nivå, mener Mundbjerg.

– Merckx var så å si alltid konkurransedyktig. Han kom alltid hjem med et flott resultat, men det var også mange annen- og tredjeplasser innimellom. Ingen har som Pogačar klart å vinne stort sett alt han har stilt opp i, og i tillegg her en realistisk sjanse til å vinne i løpet av ett år. Det er kanskje tredjeplassen hans i Sanremo som er en liten plett på en ellers plettfri sesong.

Flere rekorder står for fall

De siste sesongene har laget hans, UAE-Team Emirates, også blitt en voldsomt maktfaktor i den internasjonale sykkelsporten. Det aller meste i konseptet kretser foran rundt Pogačar, men i stadig større tempo har konseptet med sugerør inn i statskassa til De forente arabiske emiratene hanket inn klasseryttere á la Adam Yates, Isaac Del Toro, Antonio Morgado, Juan Ayuso, Marc Hirschi, Marc Solér og flere andre.

Fra 2012 og 11 sesonger framover var Quick Step laget som plukket opp flest seirer hvert år. Først klarte Visma | Lease a Bike å skubbe belgierne ned fra tronen, med sine 66 seirer i 2023.

Rekorden til Quick Step med 73 triumfer fra 2018-sesongen ble nærmest sett på som uslåelig.

I år har UAE-laget passert den allerede. Per nå er tallet 75 seirer. Pogačar har selv stått for 22 av dem og er den mestvinnende rytterne i WorldTour med seks triumfer å gå på ned til spurteren Tim Merlier.

De mest imponerende er kanskje hvor store rittene han har samlet i beltet så langt denne sesongen her: Strade Bianche, Liège-Bastogne-Liège, Giro d’Italia og Tour de France i en sesong som enda ikke er ferdigsyklet.

– Dersom han skulle ta med seg VM og Il Lombardia også, vil han ha vunnet fem av de ti viktigste rittene i sykkelsporten i løpet av ett år. Det er helt uhørt i moderne sykling, mener Mundbjerg.

– I tillegg vant han altså Strade Bianche som lynhurtig har fått meget høy status av rytterne selv. Han har egentlig ikke på noe tidspunkt vært i krise. Det nærmest var vel da han viste svakhetstegn på siste del av avslutningen på Volta a Cataluyna i Barcelona, men han endte opp med å vinne den også.

Seier på søndag vil også gi ham innpass i nok en eksklusiv klubb. Gjennom historien er det kun Merckx og irske Stephen Roche som har stukket av med en såkalt «Triple Crown». Det er ryttere som har kombinert seier i både Giro d'Italia og Tour de France med regnbue-trøya.

Les også

Fransk lag jakter «uslepne diamanter»: Fem norske ryttere på vei inn

Ifølge Landeveis opplysninger kan hele seks nordmenn bli å se i fargene til Decathlon-AG2R neste sesong. Fransk talentsjef forklarer bakgrunnen for «den norske høstjakta».

Fokuserer mot monumentene

For ryttere av Pogacars kaliber vil det være vesentlig å holde seg motivert over lang tid, slik at man opprettholder sulten for å gyve løs på nye ritt og pushe grenser for hva trodde var fysisk mulig for menneskekroppen.

I et intervju med CNN lettet mannen som allerede har vunnet Tour de France sammenlagt ved tre anledninger litt på sløret rundt hva hans framtidige mål vil være.

– Etter at jeg vant Tour de France for første gang – fordi det er et ultimate målet i sykkelsporten – er alt annet mer eller mindre en bonus. Jeg sykler for å ha det gøy, ikke for å føle at det er obligatorisk eller noe sånt, så jeg ankommer rittene med et fritt sinn, sa han i intervjuet med CNN.

Selv om det er innafor rekkevidde å bli del av den celebre klubben til Jacques Anquetil, Bernhard Hinault, Eddy Merckx og Miguel Indurain, er det ikke fem – eller flere – Tour de France-titler som trigger 26-åringen.

Det er å vinne alle de fem monumentene som er det overhengende målet. Allerede har han hentet seg Flandern rundt, Liège-Bastogne-Liège og Il Lombardia, så da er det Milano-Sanremo og spesielt Paris-Roubaix som gjenstår. Mathieu van der Poel har for så vidt også kommet godt i gang med den øvelsen, og har alt Flandern rundt, Paris-Roubaix og Milano-Sanremo på CV’en sin.

Gjennom idrettshistorien har kun Merckx, Rik van Looy og Roger de Vlaeminck klart bragden.

– Hva tenker du om Pogačar og de fem monumentene, Mundbjerg. Har han det også i seg?

– Selv om jeg tror det blir vanskelig, tør jeg absolutt ikke å utelukke det, svarer dansken.

– Milano-Sanremo tror jeg nok han kommer til å lykkes med på et punkt. Det handler bare om å forsøke nok ganger og perfeksjonere lagkameratenes inngang til Poggo, så angripe kan få en så stor effekt som mulig.

– Jeg tror også bestemt at han kan komme langt i Paris-Roubaix, men det er vanskelig å se at han har den «power» som skal til for å bli kvitt ryttere som Wout van Aert, Mads Pedersen og Jasper Philipsen. Det vil veldig ofte være ryttere som er «hurtigere inn til streken» og UAE kan ikke kontrollere og avgjøre rittet for ham i samme grad. Min formening er at han ikke kommer til å vinne Paris-Roubaix i løpet av karrieren, selv om det heller ikke er helt umulig å forestille seg at han skal lykkes med det, sier Mundbjerg.

– Kan ikke sammenlikne meg med Merckx

På tross av at vi ikke sitter på svarene rundt søndagens fellesstart, Il Lombardia og et framtidig Milano-Sanremo og Paris-Roubaix i dag, kan vi allerede nå konkludere med at han er i ferd med å levere en sesong for historiebøkene.

Han hoppet bukk over OL i Paris, men da han var tilbake igjen, foran GP-rittene i Quebec og Montréal, var han forsyne meg «on top of his game igjen» og bokførte årets 22. seier.

I passende tid for å gi ham det store favorittstempelet i Zürich, også.

Etter «De Kanibaals» storhetstid på 60- og 70-tallet er det ikke få som har blitt sammenliknet opp mot Merckx, men det er samtidig veldig få som har tålt den sammenlikningen.

Også her kan Pogačar se ut som et unntak.

– Jeg kan ikke sammenlikne meg mot Eddy Merckx fordi jeg var ikke del av den samme epoken. Det er på en måte smigrende, men samtidig kan det også være irriterende fordi man ønsker å være selv. Å gjøre sine egne ting, egne ritt og skape din egen historie, ikke bare noen andres, uttalte Pogacar selv til CNN.

Les også

Dyster VM-dag for heroiske hjemmefavoritter

Jan Christen gikk helt i kjelleren, men kunne ikke redde gullet. Så ventet uvirkelig beskjed for de sveitsiske laget.

– Alle er enige om at han vil vinne

Søndag kan han likevel passere den aller største. I hvert fall i følge en dansk sykkelhistoriker.

– Hvis han vinner mer i år, tror jeg diskusjonene vil kretse rundt om Pogačar kan bli Merckx likeverdig. Hittil har det virket som en umulighet at noen noensinne skulle komme i nærheten av belgierens palmares, og det virker fremdeles usannsynlig.

– Men hvis man kan vinne så mange store sykkelløp i løpet av én sesong, så skal man plutselig ikke sette så mange slike sesonger sammen før Merckx likevel ikke er fullstendig utenfor rekkevidde. Det har også med å gjøre at ennå er forholdsvis ung. Han har også bygd opp en aura av uovervinnelighet på tvers av løpstyper, som ikke kan huske å ha sett før.

– Når han er på start, virker det som alle på forhånd stort sett er enige om at han kommer til å vinne, konkluderer Mundbjerg.

PS: Skulle ikke Pogačar lykkes søndag, vil han ha gode muligheter også i årene som kommer. Kigali i Rwanda kan lokke med en knallhard rundløype i 2025 (5500 høydemeter), men også i 2026 (Montréal) og 2027 (Haute-Savoie) er det lagt opp til krevende VM-løyper.

Denne saken er skrevet av

Jarle Fredagsvik

Journalist

Jarle har jobbet som sportsjournalist siden 2004 og var tidligere redaktør i procycling.no. Jarle er kanskje den som har fulgt norsk sykkelsport tettest de siste 15 årene, og hos Landevei.no skriver han nyheter og gir innsikt i hva som rører seg i kulissene i proffsirkuset. Har du tips til en sak? Send ham gjerne en mail: