Kristen Faulkner disket fra Strade Bianche 2023

Årsaken er altså dingsen, som er en glukosemåler.

«UCI kan bekrefte at Kristen Faulkner har blitt diskvalifisert fra Strade Bianche 2023, som fant sted på 4. mars, for brudd på artikkel 1.3.006bis av UCIs regelverk etter å ha brukt en kontinuerlig glukosemålingssensor gjennom rittet» skrev UCI i en melding til Cyclingnews tirsdag.

Vi må tilbake til juni 2021 for å finne opprinnelsen til forbudet, som gjelder for konkurranser i proffsykling.

Hva er glukosemåling, og hvorfor bruker syklister det?

Det var produsenten Supersapiens som satte glukosemåling på agendaen i sykkelsporten, og som raskt ble gjort forbudt.

En rekke lag hadde begynt å ta det i bruk, deriblant Ineos Grenadiers, EF Education-EasyPost og Jumbo-Visma. Det nederlandske laget forlenget senest i fjor en samarbeidsavtale med Supersapiens.

Glukosemåleren til Supersapiens er en sensor som festes til huden og tar målinger fra blodet ditt. Sensoren heter Abbott Libre Sense. Konseptet er ikke nytt eller unikt, det er i all hovedsak det samme som diabetikere bruker.

Det måler de metabolske nivåene i kroppen din: Glukose og laktat.

GLUKOSEMÅLER: Her er Amund Grøndahl Jansen avbildet med en sensor på baksiden av sin høyre arm. Foto: Supersapiens

Sensoren gir kontinuerlige målinger som sendes fra sensoren og til en smarttelefon eller Garmin-computer.

Mens et slikt verktøy for diabetikere er helt avgjørende for å holde seg i live, handler det om prestasjon for syklistene.

Lag, ryttere og industri prøver hele tiden å finne den neste måten å skaffe seg en fordel på, og mange mener glukosemålere kan løfte prestasjon - både på trening og i ritt.

Ved å overvåke nivåene, kan rytterne holde blodsukkeret stabilt og optimalisere ernæringsstrategiene sine. Med et slikt verktøy kan de nemlig lettere vite når og hvor mye de bør spise, for å fylle på riktig mengde til lagrene sine.

Kort fortalt: Unngå å gå tom og sprekke.

Samtidig gir det også muligheten til å optimalisere restitusjonen, siden sensoren gir målinger døgnet rundt, så en til enhver tid kan ha kontroll på nivåene sine – også utenfor trening og konkurranse.

Hvorfor er det blitt forbudt?

– Fansen vil ikke se Formel 1 i sykkelsporten, de vil ha overraskelser, de vil ha uforutsigbarhet og det tenker jeg er en viktig del av det.

Det sa UCI sin innovasjonssjef, Michael Rogers, tilbake i 2021, da forbudet kom. (Ja, den Michael Rogers, som ble tempoverdensmester tre ganger).

Rogers mente at med ting som wattmålere, pulsmålere og så videre, er sporten allerede dramatisk forandret de siste to tiårene.

DISKVALIFISERT: Kristen Faulkner sprutet prosecco sammen med Strade Bianche-vinner Demi Vollering, men er siden blitt diskvalifisert. Foto: Cor Vos

Rogers og UCI vil ha konkurransen på så like vilkår som mulig. Med tanke på sponsoravtaler og lignende, kunne en se en risiko for de rikere lagene fikk teknologien som Supersapiens tilbyr eksklusivt.

Samtidig mener Rogers og UCI at det handler om den neste generasjonen ryttere.

– Vi føler at det å gi så kraftfull informasjon til yngre ryttere tar for ferdighetene fra rytteren, altså å vite når du må spise og lære det om kroppen din.

Forbudet gjelder imidlertid ikke diabetikere som sykler konkurranser som er UCI-kategorisert. Blant annet for profflaget Team Novo Nordisk, som har flere diabetikere på laget.

– Et steg tilbake

Motstemmene til dette er så klart Supersapiens, samt lagene og rytterne som har tatt det i bruk.

– For meg er den enkleste grunnen til at de er forbudt en mangel på forståelse og kunnskap, har Supersapiens-sjef Phil Southerland sagt til VeloNews.

Southerland mener det ikke bare handler om prestasjon der og da i konkurransene, men fremmer et mer helhetlig perspektiv.

– Vi kan forbedre hvordan utøverne spiser og trener, og ta av litt av det mentale presset med å prøve å få det optimale vekt/kraft-forholdet (watt pr. kg, red.anm.). Og til syvende å sist få personlig tilpasset ernæring.

DET FANSEN VIL HA: Dueller mellom stjernene, som Julian Alaphilippe og Wout van Aert. Foto: Cor Vos

Southerland har tidligere sagt at de gjentatte ganger har forsøkt å få organisert møter med UCI, men at det er blitt avslått.

Han mener at fansen også vil dra nytte av et slikt verktøy.

– Folk vil se de beste utøverne konkurrere mot hverandre. De ønsker ikke å se Julian Alaphilippe angripe og så kan ikke Wout van Aert følge fordi han går tom.

Allerede møysommelig planlagt

På den andre siden vil kritikerne til Supersapiens og glukosemåling si at en tar bort menneskelige aspekter som gjør rittene spennende.

Med mulighetene for å få målingene på Garmin-computeren sin, er det helt sikkert også mulig å få advarsler på skjermen sin, når en er nær å gå tom.

Dog skal det sies at rytterne i dag allerede har ganske detaljerte planer for hva og når de spiser i ritt, for å prestere best mulig.

Lagene skriver ut små skjemaer til hver enkelt rytter, som de fester på stemmet, hvor det kan stå at de skal spise en energigel etter 160 kilometer av et ritt.

Og det samme gjelder også utenfor ritt, hvor rytterne følger ernæringsplaner nøye, for å optimalisere trening og restitusjon.

Faulkners forklaring

Supersapiens-sensorene som en setter på, de varer to uker om gangen før de må byttes ut med en ny. Det var også nøkkelen i Faulkner sin forklaring.

Ifølge Cyclingnews forklarte hun til UCI at hun allerede hadde festet en ny sensor på armen da hun ble hentet inn til å sykle Strade Bianche i siste liten.

Faulkner skal ha trodd at forbudet gjaldt kontinuerlig glukosemåling og at hun var innenfor regelverket så lenge hun ikke var tilkoblet telefonen sin.

I en pressemelding sier laget hennes, Jayco-AlUla, at de aksepterer diskvalifiseringen.

– Vi anerkjenner og aksepterer avgjørelsen i lys av artikkel 1.3.006bis i UCI-regelverket. Laget og rytteren tar fullt ansvar for situasjonen og beklager for det uheldige utfallet.

Som følge av Faulkners diskvalifsering fra rittet, er Cecilie Uttrup Ludwig (FDJ-Suez) rykket opp til tredjeplassen.