Det var mange som fikk testet tålmodigheten etter at spurten på Ringerike var ferdig.
Jonas Iversby Hvideberg ville se bildene som sendte ham ned på sølvplass, og da var usikkerheten i gang.
For på målfotoet, som du ser i denne saken, er det på ingen måte lett å se hvem som er først.
Sjefskommisær under NM, Heidi Stenbock-Haakestad, forklarer hvorfor avgjørelsen ble som den ble.
– Vi ser at en større del av dekket til bystrøm passerer linja før Hvideberg gjør. Men vi skal huske at dette er så tett som det noen gang har vært i Norge, men dommerne er helt enig i. Bystrøm kommer også i en større fart inn mot mål, og de bildene viser tydelig det.
– Er dette nok til å skille?
– Det er det vi har. Dette er så rettferdig det kan bli.
– Kan en ikke dømme likt?
– Nei, i et Norgesmesterskap kan vi ikke det, og da er det den vi ser at er foran som kommer foran. I NM kan man ikke dømme likt ut ifra reglene, og en er nødt til å kåre en vinner, forklarer hun.

DETALJ: Målfoto, på pixelnivå. Iversby Hvideberg til venstre, Bystrøm til høyre.
Kameraet som tar bilder, tar ca 2000 bilder i sekundet. Det betyr at det er et halvt millisekund mellom hvert bilde som tas, og Bystrøm er altså dømt ett milllisekund foran.
På bildene kan vi altså se at det er en større del av dekket til Bystrøm som er foran den røde linjen - mens vi kan se at dekket til Iversby Hvideberg er lengre foran den røde streken.
At Bystrøms dekk er flatere, er altså det som tilsier at han har høyere fart og er lengre fremme over streken enn Iversby Hvideberg.
Det betyr at det er så små marginer som overhodet mulig, for å skille de to fra hverandre.
Like fullt er Stenbock-Haakestad sikker i sin sak:
– Vi står ved avgjørelsen. Vi har sett på bildene om igjen og om igjen, og når protesten kommer samles vi og gjør det samme igjen. Vi blåser opp bildene og gjør så mye vi kan med det utstyret vi har, og vi dømmer igjen Bystrøm foran.
– Da er avgjørelsen endelig?
– Den er endelig.
– Finnes det flere ankeinstanser?
– Nei, det gjør det ikke. Det er samme som vi har sett på avgjørelser i andre idretter. Vi vet det kommer til å bli analysert i filler, og vi vet også at noen vil mene vi har rett og noen vil mene vi har feil. Det er en del av den jobben vi gjør som kommisærer, å tåle de meningene.
– Kommer vi til å analysere disse bildene med ny teknologi om ti år, og se at en tok feil?
– Det håper jeg virkelig ikke.