Sisteårsjunior Per Strand Hagenes fra Sandnes hadde startnummer 1 på ryggen, og en av de største favorittene til å bli norgesmester for andre gang på rad.
Men i en langt flatere løype anno 2021 kontra den knallharde løypa på Ringerike, var det slettes ikke gitt at resultatet skulle bli det samme. En ting var en løype som ikke passet, i tillegg kjørte ikke Sandnes årets første Norgescup. Det ga mer spørsmål enn svar.
Men Hagenes kom nok en gang solo til mål:
– Dette er kjekt! Det var litt vanskelig å vite nivået på feltet, siden vi ikke kjørte forrige Norgescup. Da var det veldig kjekt å få det til og klare å vinne, forteller hovedpersonen selv.
– Du var overlegen i fjor, i en hard løype som passet deg bedre. Hvilke tanker hadde du på forhånd om årets NM-løype?
– Jeg tenkte at det kanskje kunne gå også i år, men samtidig trodde vi det var en god sjanse for massespurt. Men vi hadde den ene knekkeren underveis som det kunne bli kjørt i, og der kjørte jeg greit de to siste rundene. Det var der det ble avgjort.
Da juniorjentene syklet tidligere på dagen var det færre deltagere til start, og det ble i langt større grad et lureløp hele veien. Camilla Rånes Bye vant etter en overlegen spurt, og det var flere lag som kjørte for et samlet felt til mål i Vennesla.
Både Asker, Ringerike og Glåmdal stilte med gode spurtere på herresiden, men ble mot slutten totalt utmanøvrert av Hagenes monsterrykk.
En trio bestående av Ringerikes Sebastian Kirkedam Larsen, Glåmdals Trym Brennsæter og Karsten Feldmann med omtrent fem kilometer igjen til mål.
– Det var jeg som måtte tette den luka. Jeg hadde en rytter på hjul som hadde folk foran, så han gadd ikke kjøre. Da vi kom inn i bakken var det meg som dro til så vi tok de igjen like før toppen. I den siste knekkeren dro jeg til igjen.
– Da kom luka?
– Da jeg dro til for andre gang var det ingen som tok ansvar, og da kom meterne så å si gratis.
SOLO: Per Strand Hagenes gjorde i år som i 2020, kom alene til mål. Arkivfoto: Henrik Alpers.
Luka mot mål vokste og vokste, og luka vokste fort. Hvorvidt rytterne bak var fullstendig kokt eller om det var taktiske årsaker til at de ikke kjørte er ikke sikkert, men Hagenes opparbeidet seg såpass med forsprang at han kunne ta seg god tid på oppløpet, både til å puste ut og juble.
– Jeg så meg bakover i den siste svingen før oppløpet, og da skjønte jeg at de hadde lurekjørt. Hadde det vært jobbing bak meg hadde det mest sannsynlig ikke gått.
Per Strand Hagenes får nå en velfortjent hviledag, før han igjen skal til pers under tirsdagens lagtempo og torsdagens individuelle temporitt. Selv om han er regjerende tempomester, tar han nå sikte på lagtempoen som sin største medaljesjanse.
– På lagtempoen har vi et sterkt lag, og der må jeg kjøre maks. Jeg føler vi har sjansen på gode resultater der.
– Hva med den individuelle tempoen, du er ikke redd for å brenne for mye krutt til den?
– Jeg er ikke så veldig aerodynamisk, så i en flat løype som dette kan jeg fint tape et minutt.
– Hvor mye hardere burde en tempoløype være før du er sikker på et godt resultat?
– I fjor var det mer kupert, og da kunne jeg bare kjøre på i motbakkene og sitte på overrøret i utforkjøringene. Da blir det liksom ikke en vanlig tempo. Det er gøy med individuell tempo, men større mulighet på lagtempo. Men jeg følte ikke denne løypa passet meg bra heller, så en skal aldri si aldri.
Ola Sylling fra Ringerike ble nummer to i dagens mesterskap, og Even Thorvaldsen tok bronse.
