Skaff deg et lag. Pass på en god fordeling mellom kapasitetsryttere, arbeidshester og vinnerskaller med store egoer, og sørg for at alle skjønner sykkelkultur, sier Tage Solberg, som gikk over til Fiskeklev LC i forkant av sesongen 2018.
– Jeg fikk en aha-opplevelse da jeg vant åpningsrittet i mastercupen i våres, Stjernetråkken. Da jeg skulle opp på pallen og hedres for å ha gått først over streken, var det nesten ensomt rundt podiet. Jeg så meg rundt, og oppdaget at det var i lagteltet det foregikk. Der feiret de at laget hadde vunnet. Og da skjønte jeg at vi hadde fått til noe, sier han, og forklarer:
– Når den som gir seg før målstreken fordi han har tatt ut alt ser seieren like mye som sin som den som faktisk går først over streken, da yter folk over evne, og da vinner laget ritt etter ritt. Det er slik vi har gjort rent bord hele denne sesongen.
LES OGSÅ: – En klubb for de som forstår sykkel
Saken fortsetter under
LAGET ER LIMET: Det er i lagteltet det foregår, både før og etter ritt. Foto: Privat
Men hva skal til for å bygge et slikt lag?
– Det handler om sykkelkultur, og at alle på laget må skjønne kulturen. Det går både på det kollektive i å ofre seg for hverandre, men bygges også gjennom detaljene. Når laget ser bra ut når de stiller til start, med et antrekk som holder mål stilmessig, at alle mann kommer med glattbarberte bein og ser seriøse ut, da skremmer du konkurrentene og de får melkesyre i beina før starten har gått, sier Solberg.
LES OGSÅ: Stiltips til nybegynneren
Saken fortsetter under
DETALJER: Glattbarberte legger og gjennomført stil er detaljer som kan skremme konkurrentene. Foto: Geir Iversby
Men selv om Solberg er den første til å poengtere at enhver seier handler om laget, må laget også ta vare på individene.
– Det er en balansegang det hele. Jeg har sju seiere i år, og brorparten av disse ville vi gått glipp av uten meg, og jeg uten laget. Samarbeidet i laget er avgjørende, men uten ryttere som kan krone verket med seier, så hjelper det lite. Og det er her nøkkelen ligger. Uten sånne som meg går laget sannsynligvis glipp av toppen på pallen. Og selvfølgelig kan pallen glippe uten laget.
På sin tredje sykkelkarriere
50-åringen fra Sarpsborg er i gang med sin tredje sykkelkarriere.
Den første hadde han som junior. Da syklet han med Sarpsborg SK i tre år, før han tok noen års pause for å pleie interessen for damer.
Saken fortsetter under
TALENT: Tage Solberg ble ansett som et stort talent som junior og ung senior.
Den andre karrieren startet da han som 23-åring tok opp igjen syklingen, denne gangen med ambisjoner om proffkontrakt. Han holdt på til han var 28.
– Da hadde jeg funnet ut at jeg ikke kom til å bli proff. Jeg var midt på treet i Norgescupsammenheng, til tross for at vi trente 1000 timer i året. Ingen trente mer enn det på den tida. Men hvert år når vi begynte i konkurrere igjen på våren, så var det noen utøvere som ikke var til å kjenne igjen. I utlandet var det enda mer markant. Da mistet jeg lysten og motivasjonen.
Saken fortsetter under
STILRENT: Den gamle konkurransesykkelen, en Peugeot med Super Vitus stålrør, er nyrestaurert. Den luftes alltid med stilriktig habitt. Foto: Privat
Mangler kapasitet
– Jeg verken var eller er noe kapasitetstalent. Jeg hadde et O2-opptak de lo av på Olympiatoppen. Jeg hadde på mitt beste 69 i VO2max, mens alle andre rundt meg i feltet hadde over 80, sier Solberg, og forklarer at han veier opp for kapasiteten med sykkelforståelse og vinnerskalle og gode spurtbein, både den gang han satset og nå.
– Jeg vinner på utnyttelsesgraden. Jeg bruker kun krefter hvis det gagner meg eller laget, eller skader konkurrentene.
Saken fortsetter under
SLU: Tage Solberg vinner ritt på sykkelforståelse og utnyttelsesevne, ikke O2-opptak. Foto: Geir Iversby
Fant igjen sykkelgleden
Da Solberg la opp sykkelsatsingen som 28-åring var det et fullstendig brudd. Han gikk opp sju kilo i løpet av sommeren, og flere kom til de neste årene. Da samboeren spurte om å leie sykler på Tenerife for tre år sida, veide han 100 kilo og hadde ikke utpreget lyst til å sykle opp et fjell. Men han gjorde det for hennes skyld, og plutselig var gnisten tent igjen.
– Kiloene raste av, og da kom konkurranselysten også tilbake. Jeg var tilbake i Sarpsborg SK, og da jeg ble spurt om jeg ville være med i Fiskeklev/Hytera og kjøre på profflagmåten for å vinne masters-NM og Nordisk Mastermesterskap var jeg bitt, forteller Solberg.
LES OGSÅ: Derfor fascinerer brostein
Saken fortsetter under
MOTIVERT: Treningsamling på Gran Canaria med gode lagkamerater. Foto: Anders Iversby
Headhuntet til Fiskeklev
Det var Fred Voldset, primus motor for Fiskeklev LC som ble etablert i 2017, som overtalte Solberg til å bytte klubb i forkant av årets sesong.
– Jeg husker nøyaktig når vi utvekslet våre første ord. Det var da vi satt i samme brudd sammen i et lokalt ritt for et par år siden. Vi var den gang på ulike lag, og mitt lag var i overtall i bruddet. En av våre var ganske kjørt, så han satt mye på halen. Dette irriterte nok flere, inkludert Tage. Så når han la seg til samme taktikk, gikk jeg ned og ba han bidra litt rundt, så vi kanskje holdt unna for feltet. Tage derimot mente det fikk være måte på hykleri med en av våre også der bak, noe han ga meg tilbakemelding om i klare ordelag, sier Voldset, som ville ha Solberg over i egne rekker.
– Jeg likte fyren umiddelbart. Vi hadde flere samtaler i etterkant, der jeg skisserte mine tanker rundt det å bygge noe der laget sto i sentrum. Han tente på det, og kom over til Fiskeklev før årets sesong, sier Voldset.
– Fra en lagbyggers ståsted er det beste med Tage at han har et ego du bare finner hos de beste sprinterne. Et superego i beste mening, for skal du hevde deg i en i sprint i 50-60 kilometer i timen, bør du helst ha gjort unna ukens veldedighetsarbeid, for å si det sånn. Samtidig er han, eller har han blitt, en lagspiller av rang. Få uttrykker så konkret glede som han når andre i laget lykkes, og det er unikt for et superego.
DANNELSESREISE: Fiskeklev LC/Hytera Road Team i Flandern Rundt 2018. Foto: Anders Thunæs
