Laget legges ned: Usikker fremtid for August Jensen

– Det spørsmålet stiller jeg meg egentlig selv. Helt ærlig vet jeg ikke, og det har ingenting med at jeg har signert noe sted eller ikke kan fortelle det. Det er spørsmål jeg ikke vet svaret på.

– Så ønsket og håpet er at du kan fortsette karrieren?

– Det hadde vært kult å få et par år til. Jeg begynner å bli gammel, er 30 år, har vært i kontinental og progamet i snart ti år. Jeg skjønner jo at det ikke er like enkelt når man er 30, som når man er ung og lovende, sier han – og legger til:

– Om det ikke blir noe så må skal jeg klarer å finne meg i det. Det hadde vært verre å stå uten kontrakt når man er på trappen til karrieren.

Nytt år, samme situasjon

De økonomiske problemene til laget har vært kjent lenge, både blant lagets ryttere og offentlig. Denne sesongen har laget gått på sparebluss med tanke på støtteapparat, for å kunne tilby rytterne ritt og lønn.

Jensen har hatt 44 rittdager denne sesongen, og har syklet for en drøy uke siden Paris-Roubaix, hvor han etter hvert måtte stå av etter gjentatte tekniske problemer. Søndag syklet han sitt siste ritt for Delko, Paris-Tours, som også ble ødelagt av tekniske problemer.

At Delko nå legges ned, føyer seg inn i rekken av lag- og kontraktsproblemer som 30-åringen har vært borti. Senest i fjor sto han i akkurat samme situasjon, da det danske laget Riwal-Readynez stoppet proffsatsingen.

Etter hvert løstet det seg sent i desember, da han signerte med Delko.

– Jeg blir jo litt oppgitt, spesielt i min situasjon. I 2016 signerte jeg for OnePro Cycling, som ble lagt ned halvannen måned etter jeg signerte. Så var det Riwal i fjor, som la ned proffsatsingen, og nå Delko som også legger ned. Det er tre lag. Et jeg ikke rakk sykle for, to jeg så vidt rakk å komme i gang i.

– Du føler ikke du har hatt noe spesiell flyt gjennom karrieren?

– Jeg synes ikke det. Etter det siste året mitt i Israel Cycling Academy (2019, red.anm.) ville de jeg jo signere meg videre, da de kjøpte WorldTour-lisensen til Katusha ble det mange ryttere med over fra det laget, og det var ikke plass til meg, forteller han – og fortsetter:

– Da hadde jeg fått signaler på fornyelse av kontrakten. Selv der følte jeg litt stang ut, når tross alt laget var fornøyd.

– Har funnet meg i tanken

Nå er han hjemme i Oslo, hvor han bor med samboeren. Der venter litt off season, med lystbetont trening som løping, tennis og sykling i marka, mens han venter på å finne ut hva som skjer med karrieren.

Å ta steget ned igjen til kontinentalnivå vil kreve noe helt ekstraordinært. Som boligeier er han nødt til å ha en grei inntekt, for å få ting til å gå rundt.

– Jeg vet at agentene mine jobber med forskjellige lag, men det er sent på sesongen. Jeg har funnet meg i tanken om at det kan være min siste sesong. Det er jo et liv jeg har levd i mange år med reising og konkurranse. Akkurat hvordan den nye hverdagen blir er jo spennende å se, men jeg er fornøyd med det jeg har oppnådd.

– Hva gjør August Jensen dersom han ikke er syklist lenger?

– Tankene kommer jo om hva man har lyst til å gjøre. Å ha en fot inne i sykkelverden enda kunne jo vært kult, parallelt med at jeg kanskje skal studere litt på siden, bare for å ha en utdanning etter hvert. Men jeg kommer ikke til å bli fulltidsstudent.

Han har tidligere studert samfunnsøkonomi, men det begynner å bli noen år siden så han er usikker på om han hopper på det toget igjen.

– Da må jeg inn på ganske avanserte ting, og jeg vet ikke om jeg bare kan hoppe inn igjen der, sier han.

Desember siste frist

Selv om han står i nok en usikker situasjon, er det langt fra bekmørkt.

– Jeg sitter med en litt annen følelse nå enn da OnePro ble lagt ned. Da så jeg frem til å få min første proffkontrakt og da det forsvant, så følte jeg meg litt lenger ned enn jeg føler meg nå.

Han tror desember er siste frist for om karrieren fortsetter eller ikke.

– Jeg reiser jo som regel til utlandet på treningssamling i desember, for å få noen mil i forkant av årsskiftet. Så hvis jeg ikke har noe lag når desember kommer, da drar jeg nok ikke på noe treningssamling uten å ha noe konkret. Da blir nok desember brukt til å se på andre muligheter. Da er nok det kapittelet lukket.

Han forteller at han sitter igjen med mye livserfaring og mange bekjentskaper fra verden over, etter sykkelkarrieren inntil dags dato.

Karrieren startet for alvor i TVK for rundt ti år siden, og i 2012 ble han u23-norgesmester, og karrieren fortsatte i Østerhus-Ridley (senere Team Coop) i 2013, før han tok steget ut som proff i Israel Cycling Academy i 2018.

Av triumfer stikker trolig seieren på den 3. etappen til Finnvikdalen i Arctic Race of Norway i 2017 seg ut, og i samme ritt ble han nummer to sammenlagt.

Han har også sammenlagtseire fra Kreiz Breizh Elites (2015) og GP Liberty Seguros Troféu Alpendre (2016), og har syklet ritt som Milano-Sanremo, Amstel Gold Race, Fléche Wallonne og nå nylig Paris-Roubaix.

– Jeg har jo ikke hatt mange store seire, men jeg har gjort jobben i kulissene og fått noen oppturer. Som at laget har vært godt fornøyd, klapp på skulderen og mestringsfølelse. Men så har det vært mange nedturer med skader, velt og disse lagene som legges ned. Det har vært en berg og dalbane, det skal jeg ikke legge skjul på. Det har ikke bare vært søt musikk.