Jørgen Nordhagen: Norges neste sykkelproff

• blitt juniornorgesmester i både tempo og lagtempo på landeveien

• vunnet Birken på terrengsykkel 

• tatt sølv i langrenns-NM på 10 kilometer fristil

Og da har vi ikke nevnet at han tidligere har vunnet Hovedlandsrennet i skiskyting.

Tidligere i høst signerte han proffkontrakt med verdens i øyeblikket beste sykkellag: Jumbo-Visma. 

Nå er han ute for å ha sin andre økt for dagen denne novemberkvelden.

Nordhagen er født og oppvokst i Lier utenfor Drammen, men har flyttet til Lillehammer for å gå på Norges Toppidrettsgymnas. Der bor han sammen med broren Truls, også en talentfull syklist (sistnevnte sykler neste år for utviklingslaget til Uno-X)

Faren deres, Finn Erik Nordhagen, var selv en talentfull syklist. Han ble juniornorgesmester på tempo i 1986, og i 1989 vant han fellesstarten i eliteklassen. Han syklet både for spanske og italienske lag, før han ga seg som syklist som 25-åring.

Interessen for sykling plukket Jørgen opp tidlig, omtrent fra treårsalderen. Han forteller at han fra ung alder hadde stor motivasjon for å trene hardt.

– Pappa har egentlig vært trener hele tiden, men vi har ikke vært alt for nøye på opplegget. Det har vært selvstyrt og litt hva man har lyst til. Men han har vært avgjørende for å skape motivasjon og legge til rette. Hjelpe med å ha fokus på de rette tingene. Så fremdeles ringer jeg han og spør om råd.

Familen har vært viktig gjennom hele karrieren til Jørgen. I år er det en onkel som har fungert som en slags agent og bindeleddet mellom familien og profflagene.

Også mamma Unn Hege har vært viktig og støttende, forteller Jørgen.

– Hun har kanskje vært mer på å vaske klær, lage mat og de tingene, men også ganske mye mot det å prestere. Hun kan være den siste jeg snakker med før start.

– Foreldrene dine reiser fremdeles rundt på ritt og følger dere tett?

– De er med på så og si alt i Norge. Så kom de også til EM i Portugal i år. Både jeg og broder’n syklet jo, så da var det litt ekstra stas for dem.

I Lier er det ikke noe sykkelmiljø, men det er et sterkt langrennsmiljø. Med en liten langrennssløyfe nær skolen ble det gåing både i og etter skoletid.

Broren Truls, som er tre år eldre (født i 2002), var senere ute med interessen for idrett enn Jørgen, men da Truls kom på banen ble det etter hvert skiskyting som sto mest i fokus hos dem begge.

– Det fysiske er jo helt likt, så det hadde ikke noe å si for langrennstreninga. Skyteferdighetene var ikke så alt for bra. Jeg hang med og fikk greie langrennstider, og så sto det ofte på skytinga om det ble bra eller ikke til slutt.

Han og Truls har alltid vært jevne og kunne matche hverandre på treningsøktene.

– Truls har kanskje vært mest avgjørende. Vi har hatt litt forskjellig utvikling. Han er blitt mer og mer seriøs, men var ikke så interessert da vi var ordentlig unge. Men vi har vært ganske jevne og har kunne trent mye sammen fra tidlig alder.

– Hvordan har konkurransen dere i mellom vært?

– Det er ingenting som er morsommere enn å slå han. Men jeg tror begge to er mest opptatt av å få riktig utbytte. Hvis det er at vi er jevnbyrdige og kjører alt vi kan, så klarer vi det. Men vi klarer også å se at vi skal ligge på forskjellig belastning på trening en dag, og da kjører vi vårt eget tempo.

Som syklist konkurrerte han i ungdomsårene helst på terrengsykkelen.

– Det er full gass når man først kjører ritt. Det gir veldig god treningseffekt. Landeveisritt i ungdomsklassen er vanskelig å spå. Innimellom er det ingen som vil kjøre. En sykler bare rolig, så blir det spurt mot slutten.

På terrengsykkelen var han med på å ta stafettgull i ungdoms-EM i 2019.

I 2020 vant han også hovedlandsrennet i skiskyting i gutter 15.

– Har du selv følt noe på at du har et veldig stort talent?

– Aldri, og jeg føler egentlig heller ikke nå at det er noe spesielt. Jeg er ganske bevisst på hva jeg har lyst til å få til. Jeg føler jeg har ganske god motivasjon til å trene og gjøre det jeg vet kreves. Jeg får ganske dårlig samvittighet hvis jeg ikke får gjort det jeg skal. Jeg vet hvor mye det betyr når konkurransene og målene mine kommer. Da må jeg kunne komme på start og si at jeg har gjort absolutt alt jeg kan for å prestere.

– Har du eller har hatt noen drømmer om andre yrker?

– Nei. Drømmen har alltid vært idrettsutøver, og da kanskje mest syklist fordi pappa var det. Utover det har jeg ingen tanker. Jeg synes det er veldig deilig å kunne gå ut av videregående og vite at jeg ikke trenger å studere på i hvert fall fire år, siden jeg har signert proffkontrakt. Jeg unner ikke dem det, de som må satse og studere eller jobbe ved siden av.

– Hvordan er det å bli omtalt som et stort talent både nasjonalt og internasjonalt?

– Det er jo morsomt, men det endrer veldig lite. Jeg forsøker jo å få med meg noe av det som skrives. Utover det tror jeg at jeg bryr meg ganske lite både om hva folk skriver og sier om meg. I hverdagen så føler jeg ikke det er noe forskjell, og jeg blir ikke behandlet annerledes på skolen bare fordi jeg blir kontaktet av en journalist.

Omtrent helt inntil 2022-sesongen har han drevet dobbelt opp både på sommer og vinter med landevei og terreng og langrenn og skiskyting.

– Jeg hadde bestemt meg for at da jeg ble junior, skulle jeg bare drive med én idrett til hver årstid. Jeg har ikke tid til mer. Skytebiten er ekstremt krevende og tar mye tid på sommeren. Så valget sto mellom enten skiskyting og ingenting – eller å drive med landevei og langrenn, og da var det det siste det falt på.

– Er det en allsidighet du er veldig på bevisst på at du vil ha?

– Det er ikke sånn at jeg tenker at for å bli best mulig i sykling må jeg drive med langrenn, eller motsatt. Det er mer at det er det jeg synes er morsomt å trene. Så lenge det funker, hvorfor ikke? Så har jeg ingenting i mot å kutte ned innendørssesongen litt, og det samme med å slippe å gå så mye på rulleski.

– Hvis du her og nå måtte velge, ville det vært umulig?

– Ja. Denne sesongen har vært veldig bra på sykkel og med kontrakten er det mye som frister med syklingen. Men nå er de største målene på ski, så da er nok det mest motiverende. Det snur ganske fort. De målene og ambisjonene jeg har denne vinteren er jo det jeg jobber mot nå, så da glemmer jeg fort hva som har skjedd og hva som kommer på sykkelfronten.

Etter gode prestasjoner på sykkelsetet i vår ble det raskt interesse fra flere profflag. Norske Uno-X blant dem, samt flere internasjonale storlag. Valget falt til slutt på storlaget Jumbo-Visma, som i år vant Tour de France med danske Jonas Vingegaard og er laget med flest seire i 2022.

I laget sykler allerede Tobias Foss, mens Per Strand Hagenes og Johannes Staune-Mittet sykler i utviklingslaget. Nordhagen har hatt jevnlig dialog med laget i et år allerede.

Selv om han har et år igjen i juniorklassen, ble han tilbudt en kontrakt hos utviklingslaget i 2024, før veien går videre til profflaget fra 2025. Etter VM i slutten av august, bestemte han seg for å signere.

– De har vist interesse lenge og det har jeg satt veldig stor pris på. Det gjør at det føles trygt og jeg vet at de faktisk bryr seg. At de har ordentlig trua. Magefølelsen sa Jumbo-Visma, så da føltes det riktig.

I forbindelse med kontraktsignering var han og besøkte hovedkvarteret til Jumbo-Visma i Nederland, og fikk se blant annet på Cervélo-syklene deres, som han trolig selv sykler på allerede neste år. Og går alt etter planen blir han altså sykkelproff allerede 20 år gammel, i 2025.

– Det er nivået og styret rundt som er litt ekstra, men jeg er veldig klar og motivert. Så er det ingenting som er morsommere enn om man skulle klare å ta nivået og kunne være med å sykle på en god måte allerede da.

Rundt denne tiden på året setter norske syklister i gang med en ny sesong. Det gjør også Nordhagen, men med langrennssesongen. Han anslår at han har hatt fire dager pause mellom sykkel- og langrenssesongen. 

– Når jeg bare har syklet nå i seks måneder, er det greit å løpe litt og gjøre noe annet. Så det er egentlig litt pause det også, sier han. 

Den kommende vinteren håper han å kunne kjempe om seier i norgescupen i langrenn, før det blir fokus mot sykkel igjen, trolig nærmere april.

Med Jumbo-Vismas velsignelse får han satse fullt på langrenn denne vinteren og neste, mens det fra og med 2025 trolig vil bli stilt andre krav. Derfra har han en kontrakt med profflaget som strekker seg ut 2027. Men det betyr ikke at det er slutt på langrennsdrømmen.

– Tanken min er å drive med sykling på WorldTour–nivå i hvert fall ut kontrakten. Så blir det å vurdere derfra om det var riktig, og da kan det fort være at jeg heller vil gå på ski igjen. Det ser jeg ikke bort ifra at er en mulighet.

– Kunne du takket ja til et lag som hadde nektet deg å gå på langrenn?

– Nei. Det tror jeg også hadde vært dumt for laget sin del. Selv om de ikke er så bevisst på det, tror jeg at jeg er en like god, hvis ikke bedre, syklist av å gå langrenn og konkurrere. Å ha motivasjon hele året.

PS: Etter dette intervjuet ble gjort, startet Jørgen langrennssesongen på glitrende vis med seier i uttaksrenn til VM i Bardufoss i midten av desember.