Gino svarer retorisk. Strengt tatt trenger jeg ikke spørre, for jeg har et klart bilde av svaret, jeg var bare nysgjerrig på hva han selv mener.
Møter du Gino Van Oudenhove, vil han gi nettopp deg peiling. Ut av proporsjoner. Gino har en sjette sykkelsans ingen andre i Norge har. Hver gang vi møtes virker det som hjernen hans setter i gang en skanner av hvordan jeg står akkurat nå. Så forteller han meg fakta jeg ikke visste, som passer perfekt inn i det nåværende kunnskapsbildet. Det kan være om taktikk, rykter, ryttere, historie, resultater eller utstyr.
Slik er det med alle. Han kan få ryttere til å endre tilnærmingen til prestasjoner, slik at de en dag blir proffer. Han kan kjøpslå med en hvilken som helst sportsdirektør, på fransk, tysk, engelsk eller belgisk, slik at utfallet helt til finalen er til hans fordel. Han vet for eksempel at jeg kan uhorvelig mye om utstyr, men den eneste gangen han har sett meg vaske sykkelen min kunne han likevel fortelle meg om styrkefordeling mellom venstre og høyre ben. På en måte jeg ikke kjente til.
Time etter time: Gino van Oudenhove på en av Jokers mange samlinger på Mallorca. Vegard Breen er den eneste proffen han mener han kan ta cred for å ha sendt ut i Word Touren.
– Du tråkker mer med høyre. Jeg ser det på setet, du ser merkene her, sa han.
Er du nybegynner vil han detronisere forklaringen du fikk på TV og forklare hvorfor taktikk ikke er så enkelt, slik at du likevel forstår. Er du Edvald Boasson-Hagen, vil han finne et eller annet som får deg til å prestere igjen. Så jeg mener definitivt ja. Ingen vet mer om sykkel i Norge enn Gino.
La oss ta Edvald. For Edvald har plutselig begynt å vinne igjen. Ikke bare i Tour of Norway, men i store løp. Som i Dauphiné. Når vi møter han hjemme i Tønsberg bruker han flere dager på å analysere etappene til Tour de France, for at Edvald skal vinne. Når du leser dette er Tour de France i gang, og snart har du fasiten.
– Når Edvald vinner en etappe, hvor mye av det er din fortjeneste?
– Veldig lite. De sportsdirektørgreiene er veldig overvurdert.
– Men er han blitt bedre etter at du begynte å jobbe med han igjen?
– Jeg tror det, ja. Han vil at jeg skal være i bilen de løpene han kjører. Jeg tror jeg gir ham en viss ro. Jeg hjelper han å ta avgjørelser. Det er små ting.
– På hvilken måte?
– Jeg merket det de siste årene at han stoppet opp i spurtene. Jeg har ikke en vitenskapelig forklaring, men jeg sa til ham at «beina dine går ikke rundt, de går opp og ned».
Gino trekker mye på stemmen når han snakker. Han grynter «mnjaa», «altså» og «noe inni helsikes» i de fleste setninger. Det er identiteten hans. En ting er aksenten, men hvordan ordene sies viser at han har pondus, ikke er fra Norge og har større ambisjoner enn nordmenn tillater.
Tilbake til Edvald.
Planlegging: Ukene før Tour de France betyr uker foran skjermen. Så godt som hver eneste meter av etappene skal analyseres.
– Det er noe som ikke stemmer. Det er mye fokus på watt og effekt, og jeg begynte å tenke mer og mer på det. Jeg tror han manglet flyten i rundtråkket, og når du gjør det i lang tid, mister du effektivitet. Han kjørte 54-skive, og jeg trodde hele tiden at den lille ekstra kraften du måtte ha på det drevet over 4–5 timer kunne ha en effekt. Han sa at «54 er jo litt lettere», og det var signalet for meg. Når du snakker om sykling og at det er «lettere», eh? Det skal ikke være lettere, du skal vinne løp!
– Og så byttet han storskiva?
– Jeg satte det på spissen. Jeg sa når begynte du å kjøre 54? Det var da han kom til Dimension Data. Så jeg sa du har vunnet 50 seiere på 53, og hvor mange på 54? Du kjenner jo Edvald, han sa bare «mnja, mnja». Vi kom til Paris-Nice, og jeg spurte om vi skulle prøve, og det var det samme, «mnja, mnja». Jeg og mekken sa at «kan vi ikke bare bytte?». Så byttet vi uten å si noen ting. Så hadde vi den etappen de kjørte med 52 i snitt i fire timer. Og nå er han overbevist om at det funker. Du ser at han klatrer bedre. Og i Tour of Norway fikk jeg magefølelsen, og jeg sa at «se, nå går beina rundt igjen».
Historier om utstyrsbytte, nye taktikker og endring av tankesett er mange. Han bruker humor, ironi, klar tale, kvinnelist eller gi-faen-holdninger for å overbevise den det måtte gjelde. Først skanning – så en personlig tilpasning. Og det funker bra. Ikke hver gang, men han har vært sjef i et lag som har sendt ut 14 proffer. Og selv om han hater janteloven, og har gjort det fra dag en i Norge, er han mer nøytral enn de fleste i omtalen av seg selv.
– Hvor mange ryttere er blitt proffe som følge av deg?
– Det er ikke så mange. Det har ikke så mye med meg å gjøre, det handler om systemet. Det er et sammensurium av meg, Birger (Hungerholdt, red. Anm) og de kontaktene vi har. De fleste som er blitt proffer har vi fått forespørsel om. Jeg har alltid vært veldig forsiktig, har alltid måttet være 100 prosent sikker på at han klarte det før jeg har snakket med noen jeg kjente. På den annen side har mange vært sure på meg og forlatt laget, fordi de følte vi ikke gjorde nok, at jeg sitter med kontakter og ikke vil jobbe. Men Vegard Breen, det er takk til meg. Han kjørte inn resultatene, men jeg satte i gang med Lotto. Men ellers er min rolle overvurdert.
Navigatør: Gino sammen med Rasmus Fossum Tiller, en rytter han mener har feltforståelse på lik linje med de beste. Foto: Simon ZetlitzNessler.
Gino sitter hjemme og planlegger Tour de France, hans debut i gigantrittet. Timene går med til en detaljert planlegging av hver eneste etappe. Så godt som hver eneste meter eller sving av løypen analyseres. Fire, kanskje fem av etappene er mulige for Edvald å vinne – Gino skal sørge for at Edvald er først til mål av nesten 200 ryttere.
Analyseverktøyet virker ikke mer avansert enn en blanding av Strava og Google Maps, ikke planen heller når han snakker om den. Men gjennomføringen av det som skal skje er ikke på mitt nivå. Ikke ditt heller. Det er vanvittig mye mer avansert enn å sende en rytter i brudd slik at laget slipper å jobbe bak. Det kan være 20 forskjellige scenarioer som skal være til stede for at Edvald skal sitte på riktig sted. 20 trekk i et felt med 200 syklister. Du må gjerne tro du skjønner det, men du slår ikke Magnus Carlsen i sjakk.
Edvald er underdog i touren, og det krever ekstra mye. Ikke det at det spiller noen rolle for Gino. Han kommer raskt inn på en av mange NM-triumfer, der Joker aldri har hatt de sterkeste rytterne, men vært iskalde.
– Fader altså, det beste var da Rasmus vant NM. Jeg var så overbevist om at planen skulle gå, allerede i forkant av løpet, skyter han inn ut av det blå.
Han sikter til NM i 2017, der Rasmus Fossum Tiller vant, og proffene var evig langt unna trøya. Planen fikk slakt på TV, feltet klødde seg i hodet.
– Det er en av de få gangene det var NM at jeg hadde en strategipresentasjon, der jeg hadde full oversikt over alle som var med. Planen var først å sprenge feltet, og kjøre løpet ut ifra det. Men det hadde ikke lykkes, fordi proffene er så sterke at de henger med uansett, og på slutten er de alltid litt sterkere. Så sa jeg: «Slik gjør vi det. Vi skal ha EN mann i brudd. Kun en mann». Det kunne bare være Rasmus eller Tobias Foss. Det måtte være en rytter som kunne vinne på slutten. Jeg sa at så lenge Alex eller Edvald ikke er i bruddet, er det ingen som kan slå Rasmus eller Tobias i den avsluttende bakken. Ikke Bystrøm heller. Proffene kommer aldri til å kjøre bak, de kommer garantert til å vente på at vi skal kjøre det inn, fordi de tror vi ikke er fornøyd med en mann foran. De ser oss aldri igjen, sa jeg.
Og det var akkurat det som skjedde. Flere mann kom opp, men ikke proffene. Bystrøm angrep mot slutten, men som Gino hadde sagt, Bystrøm kom ikke til å vinne.
Arvtagere: Stian Remme (t.h) og Adrian Gjølberg har tatt over Joker Fuel of Norway. De har store sko å fylle.
– Fader altså, så skjedde det. Jeg fikk melding av Birger etterpå, han skrev «Nå har jeg vært fly forbannet i 3,5 timer, men gratulerer med seieren». Men ingen trodde på planen. Jeg sa det til TV etterpå at det var planen, men ingen trodde på det da heller. De svartmalte oss hele sendingen, men vi vant. Doffen spurte underveis om vi ikke skulle kjøre bak, men jeg sa «nei, vi bare sitter her». Jeg måtte til og med overbevise Tiller, i bruddet. Fader altså, da lager du en bra strategi, sier han.
Så lett kan det altså gjøres ifølge ham selv. Hadde de blitt nummer to, eller enda verre, havnet utenfor pallen, hadde de blitt idioter. Men du havner ikke på toppen om du ikke er villig til å havne utenfor som idiot heller. Og bak idiotene på tredje eller fjerdeplass havner alle andre, og å være blant dem er helt uaktuelt.
– Har du en sjette sans?
– Det ligger dypt i bakhodet. Jeg har sluttet å telle, men jeg har sittet i bil på mellom 1500 og 2000 sykkelløp. I tillegg har du alle timene jeg har sittet bak ryttere på treningsleir, det er helt ufattelig hvor mye tid det er snakk om.
– Er du spesiell i så måte?
– Det er mange DSer som er likedan. Jeg merker det eksempelvis når jeg er med sønnen min på fotballkamper. Jeg tror jeg har peiling på fotball, men der finner du noen som virkelig har peiling. Du må bare være inni der og vise den interessen.
– Hvem er råere?
– Rolv Aldag, for eksempel. Jeg kan si «jeg syns vi skal gjøre det her eller det her», men så får du en halvtime med kontraargumenter. Han er helt vanvittig på de greiene der.
Vi sitter altså hjemme hos Gino, i ukene før Tour de France. Denne teksten er sendt til trykk like før NM, et arrangement som har endret karakter etter at han gikk fra Joker til Dimension Data. I mellomtiden har Uno-X gått fra å være en liten aktør til et gigantprosjekt i norsk sykkel, de eier norsk sykkelsport vil mange mene.
– Min personlige mening er at det er veldig bra for sykkelsporten at det kommer en del penger, men Uno-X har ikke gjort noe revolusjonært, det er det samme som Joker har gjort før. I Joker snakket vi også mye om prokonti, og jeg var faktisk den som var mest mot det.
– Hvorfor det?
– Altså, Dimension Data hadde vært verdens beste prokontilag, og folk hadde sett litt annerledes på oss. Vi hadde vært underdogen blant protourlagene. Nå er vi heller verdens dårligste protourlag. Jeg følte litt det samme med joker, vi var blant de tre til fem beste kontilagene i verden, og det ga oss muligheter. Vi kjørte Tour of Ireland og Nokere Koerse, store løp. Vi var et lite lag som gjorde mye, og vi fikk helt annen oppmerksomhet enn om vi hadde blitt prokonti.
– Og poenget er?
– Min personlige mening er at det blir vanskeligere for ryttere å komme seg til World Touren som prokontirytter. Det er syklingens mindset, de sier «jammen han er jo allerede prokonti, han er proff». Å bevise i et proffløp når du allerede er proff er mye vanskeligere enn å vise deg i Tour de l’Avenir eller Tour of Normandie som ung rytter. For meg stemmer det ikke helt.
Historie: Gino er ferdig med Joker. Han har likevel god kontakt med både øvrige norske ryttere og støttemannskap internasjonalt.
– Men hva skjer med Joker om dagen, er de glemt eller er de ferdig? Det er mange som tenker at nå er det bare Uno-X som gjelder?
– Jeg har lite kontakt med Joker, jeg har vært mye borte. De har vunnet Tour de Normandie, det er ikke dårlig. Men det er mindre trøkk rundt dem enn før. Det har vært store endringer, og de må finne sin greie slik jeg gjorde. Det er ting jeg er uenige i, men jeg kan ikke akkurat si noe når de vinner Tour de Normandie.
Gino startet sin karriere i Norge. Det er i Norge han ble «Gino», referanse på tydelige avgjørelser og et blikk som bare sier luring. Like lun som nådeløs, han har vist gang på gang at han har oppskriften, bare du vil selv. Enten du har fått avskjed på grått papir eller uante muligheter av Gino, er du stort sett enig i avgjørelsen. Han er sikker på at to kapteiner på det norske landslaget er en glimrende idé, stikk i strid med de fleste andre.
– Jeg kjenner jo begge de gutta der. Jeg hadde fått det til å fungere, sier han bestemt, og sikter til Edvald og Kristoff. Han er mildest talt engasjert når han snakker om norsk sykling. Han humrer når han sier at han ikke er norsk statsborger. Latteren sier like mye at han er belgier som at han på mange måter er norsk.
– Å ha alle de guttene på ett lag, det hadde vært kult. Du bare tar de som er proffe nå og setter i et lag, da har du et konge klassikerlag og de hadde kjørt bra oppover. De hadde kjørt med i mange terreng.
– Hva skulle du gjort med resten av rytterne?
– Litt forskjellig, jeg ville sett etter ryttere som vet hvordan man kjører løp. Det ser vi hos oss, vi har mange ryttere som er sterke. Men når du hører Eisel, Renshaw og Cavendish snakke om hvordan de kjører en spurt, da skjønner du at sykling er mer enn å trå.
Slik er det i klassikerne og slik er det i fjellene. Jeg hadde hentet andrelinjefolk som er flinke på det, typ Pieter Serry, Dries Devenyns, anonyme ryttere som får kontrakt så lenge de vil sykle. Når Alaphilippe har Devenyns på kontrakten sin, da vet du han er god på det.
Så tenker han litt til.
– Tiller har litt av den intuisjonen. For eksempel når du skal hjelpe i klassikerne, du må sitte foran. Skal du gjøre det for kapteinen din må du ta vind. Men når du blir sliten søker du automatisk hjulet foran deg, og da trekker kapteinen etter. Da kan du tape ti plasser på sekunder, og tape eller vinne rittet.
– Og det er det?
– Nei. Det er en av mange ting. Men Rasmus har det. Han ser hvor Edvald sitter, og sykler litt ut og litt inn, finner han og kjører. Det er bare en detalj.
– Hva skulle dette laget hete forresten?
– Det vet jeg ikke. Det blir vel navnesponsor. Equinor?
– Kunne du brandet det med navnet mitt?
– Mitt? Haha, nei, det er ikke sånn, hvem er jeg da? Men jeg var ute i forrige uke og kjøpte sykkel til sønnen min på Birk. Jeg har aldri vært der, men de visste hvem jeg er. Så jeg er allerede fornøyd. Jeg trenger ikke være navnet på et lag.
– Hvem ville du vært om du kunne velge?
– Jeg er egentlig ganske fornøyd med meg selv. Men det største forbildet er kanskje Pat Lefevre i Quickstep. Jeg vil være som ham. Han er manager for hele laget, og velger hvem som skal kjøre der og hvem han skal jobbe med. For jeg merker jo når vi kjører Roubaix og Flandern, at jeg har ikke sittet på sykkel i Carrefour de l’Arbre. Men det er ikke en eneste rytter som har uttrykt at det er en ulempe, selv om jeg er den eneste som ikke har vært proff når det er lagledermøte i de store rittene.
– Er det det som er drømmen, å komme dit i et lag han er?
– Jeg må komme videre. Jeg må gjøre noe mer. Og jeg jobber ikke i Norge lenger, janteloven gjelder ikke nå. Jeg strøk på janteloven første året jeg var her, for å si det sånn.
Gino van Oudenhove
Født: 16-03-1972, Ninove, Belgia
Bosted: Tønsberg
Sivilstand: Gift med Ingeborg Fremstad, sønn på 11 og stedatter på 19
Nåværende lag: Team Dimension Data
Tidligere lag: Maxbo Bianchi, Joker Bianchi, Joker Merida, Team Joker, Joker Byggtorget, Joker Icopal
Største meritter: Ingen ifølge ham selv, men han har derimot flere fine opplevelser med laget.
Gino Van Oudenhove er belgisk statsborger, og best kjent som Norges mest suksessrike sportsdirektør. Han flyttet fra Belgia til Norge i i forbindelse med jobb i 1999, og var deretter engasjert i et prosjekt i regi av NCF og juniorlandslaget. Tre år senere fikk han lederansvar for Maxbo Bianchi, laget som i dag heter Joker Fuel of Norway. Han har vært sportsdirektør for 14 ryttere som har fått proffkontrakt. Før 2018-sesongen signerte han for Team Dimension Data, der han har kontrakt ut 2019. Gino bor i Tønsberg, og reiser cirka 160 dager med laget i året.
