Emilie Moberg er i skrivende stund på vei ned til Nederland, der hun sesongåpner med Healthy Ageing Tour i Nederland. Rittet er i år kuttet fra fem til tre etapper, og for å være sikkert nok for korona kjøres alle etappene i lukkede runder.
Videre venter brosteinsklassikere på løpende bånd, og både Nokere Koerse, Gent-Wevelgem, Flandern rundt og Paris-Roubaix står for tur. Men er klassikerne så harde som alle skal ha det til, eller er det bare en myte?
Vi spurte Emilie Moberg.
– Av alle klassikerne du har kjørt til nå, hvilken liker du best?
– Det tror jeg er Gent – Wevelgem. Er det en ekte klassiker?
– Jada, vi har den på listen over klassikere..
– Jeg har bare alltid likt den klassikeren, særlig slik den har blitt de siste årene. Du har Kemmelberg som er hard nok, arrangøren har lagt inn grusstrekker, det er gjerne litt sidevindskjøring mot slutten. Men det er spurternes klassiker, så det samler seg ofte litt på slutten. Så har du finalen, som er teknisk men rask. Du skal gjennom byen og det svinger litt de siste 500 meterne. Det finnes kanskje mer teknisk finale men du må være plassert av laget gjennom siste kilometerne.
– Du har vært proff i over ti år, og sett den ene klassikeren etter den andre bli arrangert også for kvinnene. Har rittene samme status for dere som herrene?
– Ja det vil jeg si, hvertfall sånn det er nå. For 7-9 år siden hadde vi ikke så mange klassikere, men nå får vi Schjeldepris også, det betyr at vi har nesten alle de samme klassikerne som gutta. Det er er like mye prestisje for oss som det er for dem.
– I år arrangeres trolig Paris-Roubaix for første gang for kvinnene. Hva er det som gjør at du er i ekstase over rittet?
– Jeg tror det er noe av det samme som det er med Flandern, at det er noe av det tøffeste du kan vinne fordi det er så brutalt. Jeg har aldri syklet det og har ikke trent for det heller, og det er med skrekkblandet fryd at en går inn i noe en ikke vet helt hva innebære. Men det en vet er at det er sinnsykt hardt, det er utstyr som skal holde hele veien, det er ganske mange faktorer rundt rittet i tillegg til all gimmicken. Det er kult at vi også får delta.
– Selv om du ikke har kjørt i Roubaix, en viss erfaring med brostein har du vel?
– Brostein er veldig enkelt. Har du flyten på brostein er det gøy og har du ikke flyten på brostein er det ikke gøy. Jeg har både gode og dårlige dager på brostein i Belgia. Men den brosteinen som er i Paris-Roubaix se jo bare ut som en sti. Jeg er glad i brosteinen i Nederland, men brosteinen som er i Roubaix den er, hva er det de kaller det igjen? «baby heads» er det vel de sier.
– Hvordan kommer det til å gå om du får kjøre der?
– Det vet jeg vet ikke, jeg må teste løypa og finne litt ut av dette. En sier jo at Paris-Roubaix er flatt og sånn sett burde det passe meg bedre. Men det er hardt, og har du ikke en god dag på brostein så går det ikke.
