Åsmund Romstad Løvik legger opp

– Jeg føler at jeg ikke har det som skal til for å heve meg. Det kreves egenskaper jeg egentlig ikke har og kanskje aldri vil greie å utvikle, slik som feltferdigheter og en del av det tekniske ved idretten. Og jeg ser at de unge gutta i sporten har en helt annen guts og iver etter å få til et godt resultat. Det har vel egentlig jeg også, men når jeg ser hvordan andre trener, så kjenner jeg at jeg ikke er klar for å legge ned den jobben som kreves, alle treningstimene og alle hardøktene… Det var mer interessant før, når man ikke visste hvilket nivå man kunne komme på. Nå føler jeg at jeg beslutningen om å legge opp ville innhente meg uansett, så da spiller det liten rolle om jeg gjør det i år eller til neste år.  

– Team Fixit.no ble lagt i sommer, var det en medvirkende årsak til at du gir deg?

– Nei. Jeg var i samtaler med Team Sparebanken Sør og var blitt tilbudt en plass i laget der. Jeg følte at det å gå over i et nytt lag, med et helt nytt opplegg og ny input var det som ga meg en ny giv og ny motivasjon, og at jeg var ønsket der. Men når Sparebanken Sør ble lagt ned, så kjente jeg at balansen mellom motivasjon og hvor mye det koster å satse bikket over på at det ikke var verdt det lenger.

Løvik var en landeveisrytter, men han stilte i ett terrengsykkelritt hvert år: Birkebeinerrittet. Første gang var i 2007. I fjor vant han, etter flere nesten-episoder.

Det er få som glemmer dramaet fra Birkebeinerrittet 2014, da Løvik kjørte feil på oppløpet og tapte seieren til Frederik Wilmann. Året etter ble han nummer tre, og i 2016 fikk han endelig full pott. Han vant Birkebeinerrittet.

– Hva betyr Birkebeinerrittet for deg?  

– Birken er jo egentlig grunnen til at jeg begynte å sykle. Jeg satset egentlig på skiskyting, men syklet mye om sommeren fordi faren min var ivrig til å sykle. Så fikk jeg lyst til å konkurrere, og på den tida var Birkebeinerrittet det største, så det ville jeg være med på. Skarverittet 2006 var mitt første sykkelritt, og det hadde jeg valgt meg ut for å seede meg til Birkebeinerrittet. Det gjaldt å finne et seedingsritt som passet meg best mulig slik at jeg maksimerte sjansene mine for å få en god seeding, og Skarverittet hadde en bra profil for meg. Det var kupert i starten og hadde lite terreng. I 2007 syklet jeg Birkebeinerrittet og kom på sjetteplass i klassen min. Det ble gjennombruddet og starten på sykkelkarrieren min.

– Hva trigget deg med Birken?

– Jeg er landeveissyklist og jeg syklet ett terrengritt i året. Det var kult og jeg oppdaget at jeg hevdet meg der. Det var en terskel i starten og jeg hadde mye stang ut. Men i 2013 greide jeg endelig å henge med Frederik (Wilmann) i starten og vi kjørte fra til Skramstad. Det ble med noen til, og så stakk vi i Rosinbakken. Jeg ble nummer fire, og det ble strategien hver gang. I 2014 fungerte det perfekt, helt til jeg kjørte feil etter Ballettbakken. Det var bittert. Året etter ble jeg nummer tre, og i fjor vant jeg. Det var stort. Men jeg skulle gjerne hatt den seieren i 2014. Det skulle vært spennende å se hva som hadde skjedd med karrieren min hvis jeg hadde greid det.

– Birken og terrengsykling var en side-greie for deg, men er du for alltid ferdig med Birken?

– Det skal man selvfølgelig aldri si, men ja. Jeg har vunnet Birken nå.

– Hva skal du gjøre nå?

– Jeg skal gjøre ferdig sivilingeniørstudiet som jeg har holdt på med siden 2009 og så får jeg begynne å peile meg inn på arbeidslivet. Jeg er blitt 28 år, og det begynner å bli naturlig å se i den retningen.