Atle Kvålsvoll smiler på sykkelen. Det er torsdag 28. juni 1990. På lørdag braker det løs igjen for tredje gang i hans karriere. Verdens største sykkelritt – Tour de France. Nordmannen er i sitt livs form, men det er ikke derfor han smiler. Han smiler fordi lagkameraten Greg LeMond nettopp har passert resten av laget på sin nye temposykkel.

LES OGSÅ: Slik var Looks første klikkpedal

Amerikaneren elsker nyvinninger som kan gi ham en fordel. Han har tatt i bruk en av disse nye sykkelcomputerne og snakker hele tiden om en tempobøyle. Nå ligger Greg vannrett over dette tempostyret og ser nærmest uanstrengt ut når han sykler forbi resten av Z- gjengen. Atle husker veldig godt den første treningsøkten på lagsamlingen i januar, da cowboyen fra California måtte hoppe inn i følgebilen etter bare tolv mil. Så utrent var han den gangen. Nå er han i kalasform. Touren må bare komme.

Dette kommer til å bli en endeløs sommer og tre herlige uker i Frankrike.

***

Campingvognen med de ni mennene fra Z-laget ankommer fornøyelsesparken Futuroscope tidlig denne lørdag formiddagen. Rytterne er ikke her for å kjøre karusell eller berg- og dalbane, men for å tråkke i gang den 77. utgaven av Tour de France. Parkens eiere og de lokale myndighetene har gått sammen og lagt fem millioner Franc på bordet for å få Le Grand Départ til den sørvestlige delen av Frankrike.

LES OGSÅ: Dette er historien om den første energibaren

Åpningen i år skal bli en turistattraksjon av de sjeldne. En kort prolog og en dobbeletappe dagen derpå skal sykles i og rundt dette futuristiske anlegget, før feltet fortsetter på sin tre uker lange reise gjennom sykkelsportens hjemland. For at Z-lagets antatt sterkeste rytter Greg LeMond skal komme først av alle til Paris, har sportsdirektør Roger Legeay skapt et lag av ni sammensveiste kamerater som skal jobbe iherdig for å virkeliggjøre drømmen om Tour-seieren.

STEWIE WONDER: Greg LeMond var tidlig ute med både tempohjelm og Oakleys nye briller. Her er han i ferd med å sette av Miguel Indurain. Foto: Cor Vos. 

Allerede i 1987 gikk Roger Zannier med barnetøyskonsernet sitt inn i det franske sykkellaget som hovedsponsor. Målsetningen hans var å vinne verdens største sykkelritt i løpet av de neste fem årene. Men på slutten av sykkelsesongen i 1989 står Zannier fortsatt tomhendt og er lei av topp ti-plasseringene som laget så langt har klart å kjøre inn i Tour de France.

Han vil vinne og graver derfor dypt i lommene for å hente verdens beste sykkelrytter inn i Z. Det er store summer han spytter inn for at den regjerende Tour vinneren og verdensmesteren Greg LeMond skal bære trøyen med den store Z-logoen.

Amerikaneren viser seg snart å være verdt hver eneste Franc. Ikke bare er han flink til å motivere seg selv og lagkameratene. Han er samtidig veldig dyktig til å gi konstruktive tilbakemeldinger, og er med på å løfte nivået innad i laget. Som sykkelrytter er LeMond ett hundre prosent fokusert på oppgavene sine og en mester i taktikk.

Han sløser verken med egne eller lagkameratenes krefter, og disponerer store etapperitt som Tour de France i 21 like viktige delmål.

Så snart Greg LeMond kommer ut av campingvognen til Z denne formiddagen kaster de franske journalistene seg over mannen med startnummer én på ryggen. De vil vite om han forsatt er preget av kyssesyken som han slet med i våres og om vekten hans.

De vil vite om kiloene det påstås han har for mange av. De vil vite om han kan forsvare tittelen. Men istedenfor å svare på kritikken forteller LeMond med sin amerikanske fransk, at det er laget som er den store stjernen og at han uten hjelp fra lagkameratene sine neppe vil kunne bære den gule trøyen til Paris i år. Han snakker om den desidert beste klatreren på laget, Robert Millar, om allrounderen Gilbert Duclos-Lassalle, om kandidaten or sammendraget Ronan Pensec og om den hengivne hjelperytteren Atle Kvålsvoll. Greg og Atle har et spesielt godt forhold til hverandre.

De snakker engelsk sammen, noe som ikke franskmennene på laget gjør. Den trofaste trønderen er en viktig brikke i planen til LeMond om å kapre sammenlagtseieren i Tour de France. Men det er ikke før i Alpene og Pyreneene at nordmannen skal tre i aksjon.

TOUR DE FRANCE 1990
Inntil videre skal Atle spare krefter og kjøre så økonomisk som mulig. Med en anonym 102. plass i prologen følger Kvålsvoll nettopp denne strategien. Kompisen LeMond derimot stormer inn på en overraskende andreplass bak tempospesialisten og vinneren Thierry Marie fra Castorama.

Dette er et første skremmeskudd amerikaneren sender ut til de andre sammenlagtfavorittene, som nå også forventer at Z-rytterne vil ta styring på den første fellesstartetappen.

Men Greg LeMond har andre planer. Jaktentusiast som han er legger han ut lokkemat og venter på at konkurrentene skal gå i fella. Kapteinen i Z gir beskjed om at Ronan Pensec skal bli med på et bruddforsøk for å avlaste laget. I gruppen som sliter seg løs, sitter i tillegg til Pensec, Dag Otto Lauritzens lagkamerat Steve Bauer, Frans Maassen og italieneren Claudio Chiappucci.

Den sterke kvartetten ligger lenge ikke mer enn tretti sekunder foran hovedfeltet, men når Pedro Delgado, en av tourfavorittene, går i asfalten, slipper feltet opp og lar utbryterne gå. De opparbeider seg raskt en ledelse på hele ti minutter, men Greg LeMond er iskald og viser ingen tegn til nervøsitet. Når de andre lagene endelig bestemmer seg for å kjøre, er det for sent og sensasjonen et faktum. De store sammenlagtkanonene, inkludert amerikaneren LeMond, ligger nå en halv evighet bak Tourens nye leder, Steve Bauer.

Dette endrer heller ikke lagtempoen som kjøres bare noen timer senere. Til tross for at Z-gjengen har trent på denne disiplinen, kan de ikke forhindre at en sliten Ronan Pensec ramler av. Men Z-supermannen Greg LeMond slipper seg ned, tar med seg franskmannen på hjul og leverer han tilbake i laget for å så ta en føring.

Amerikaneren er i maskinmodus.

Atle Kvålsvoll for sin del har nok med å holde trøkket oppe. Han sykler med en av disse nye tempohjelmene som ikke har lufting. Det er så varmt under hjelmen at han holder på å besvime når han krysser mållinjen. Tre av til sammen 21 etapper er kjørt, men spillet har bare så vidt begynt.

– Watch out, roper LeMond når han etter to dager i fornøyelsesparken Futuroscope klatrer inn i campingvognen igjen. Han mener ikke trinnene inn til vognen som lagkamerat Duclos-Lassalle bestandig snubler over, men det som vil skje under Tourens resterende etapper.

Le Grand Boucle fortsetter gjennom Nord-Frankrike og kommer snart inn i Alpene. Situasjonen i sammendraget er uforandret.

Dog har den gule ledertrøyen byttet eier.

Det er nå Claudio Chiappucci som bærer «le maillot jaune», den gule trøyen. Claudio Chiappucci? Italieneren som satt i utbrytergruppen på den første etappen viser seg å være en formidabel rytter i fjellene. For bare noen uker siden hadde han vunnet klatrertrøyen i Giro d’Italia. Skulle Greg LeMond og Z-laget ha undervurdert italieneren i kampen om sammenlagtseieren i Touren? Skulle strategen LeMond ha tatt feil?

Atle kjører alt han makter over de beryktede fjellpassene Col de la Madeleine og Col du Glandon. Hans oppgave er å holde farten oppe i de første fjellene, slik at kapteinen Greg LeMond kan ligge i ro og fred for så sette inn det avgjørende støtet i finalen. Amerikaneren spiser stadig innpå forspranget til Chiappucci, men selv når han på den 13. etappen tar nesten fem minutter på italieneren, er det fortsatt to og et halvt igjen.

Men det er ikke Chiappucci som LeMond konsentrerer seg om i første omgang. Istedenfor eliminerer amerikaneren og hans hjelperyttere de andre sammenlagtkanonene en etter en. Laurent Fignon, som tapte Touren i 1989 med fattige åtte sekunder på LeMond, har stått av.

Pedro Delgado, Gianni Bugno og Raúl Alcalá ligger alle flere minutter bak cowboyen fra USA. Som i et tetrisspill setter han sammen byggeklossene på veien til Paris. LeMond trives best i rollen som utfordrer og ikke som tittelforsvarer. Han har ikke hastverk med å utmanøvrere Chiappucci ennå. Z-laget leker heller katt og mus med italieneren. Slik som på den første pyreneetappen til skistasjonen i Luz-Ardiden.

Der er det igjen duket for Atle Kvålsvoll. Trønderen sitter fremst i feltet og maler opp stigningene. I tretti graders varme jobber nordmannen over Col de Aspin og Col du Tourmalet mens han jager Claudio Chiappucci. Italieneren som tappert kjemper for å beholde ledelsen i sammendraget og som selv angriper ved Col de Aspin, har ikke snev av sjans når Kvålsvoll tar opp forfølgelsen.

Jegeren LeMond får ta seg av byttet. I mål er det bare fem sekunder igjen av de opprinnelige ti minuttene som skilte Chiappucci fra LeMond. Amerikaneren vet hvem som fremfor alle fortjener ros.

– Tusen takk for dagens hjelp Atle, sier Z-kapteinen til Kvålsvoll på hotellet om kvelden.

– Jeg har stor bruk for deg igjen i morgen, særlig over de to fjellene.

Atle er der når han trengs mest. Rett fra start i Lourdes neste morgen er det vill støting. Rytterne vet at fjelletappen ut av Pyreneene er den siste muligheten for å vise seg frem. En større gruppe kommer seg raskt av gårde, men det er ingen fare for LeMond. Han har med både Gilbert Duclos-Lassalle og Atle Kvålsvoll i bruddet. Z-duoen sitter og kontrollerer utbrytergruppen.

KRISE: Greg LeMond punkterer og Claudio Chiapucci angriper. Foto: Cor Vos.

Som politimenn passer de på at alt går pent og pyntlig for seg i front. De er allerede ferdig med Col d’Aubisque og Col de Marie-Blanque og befinner seg på flatene til målbyen Pau. Med bare syv mil igjen til mål, begynner Atle og Gilbert å prate om en mulig etappeseier.

Franskmannen Duclos-Lassalle er fra Pau og drømmer om å krysse mållinjen først foran venner og familie. Men også nordmannen Kvålsvoll drømmer om en individuell seier. Lagkameratene blir fort enige om å støte vekselvis og på denne måten splitte gruppen. Da ser de plutselig bilen til lagets andre sportsdirektør Serge Beucherie komme opp på siden deres.

Han gestikulerer vilt og skriker:

– DERE MÅ STOPPE!! 

Stoppe? Det må være en dårlig spøk.

Atle og Gilbert skal jo ta etappeseieren. De ligger syv minutter foran hovedfeltet. Bruddet kommer til å gå hele veien inn til mål. Men Beucherie gir seg ikke. Han roper at Greg har fått punktering i Col de Marie-Blanque og at Chiappucci har støtet. Det er fare for at Greg mister grepet om sammenlagtseieren. Endelig begynner Atle å forstå konsekvensen av ordene som kommer ut av munnen til sportsdirektøren. Dette er rett og slett krise. Skal strategen Greg LeMond bli satt ut av spill på grunn av et teknisk uhell?

Skal alt det harde arbeidet han og laget har ytt de siste ukene være forgjeves? I det Atle og Gilbert bremser, innleder de en mental snuoperasjon som koster dem mer enn å ligge i bukken. De gir opp drømmen om en etappeseier og ofrer seg fullstendig for lagkapteinen LeMond. Atle bruker tvangspausen på å spise og drikke, men syv minutter er lenge når alt en gjør er å vente.

FRUKTFAT: Greg LeMond kunne ta med seg den klassiske Tour de France-bollen hjem for andre gang. Foto: Commons. 

Han vil helst sykle mot løypen og komme Greg i møte, men det er ikke lov. Han må stå på stedet hvil for ikke å bli diskvalifisert. Det er alt og ingenting Atle rekker å tenke på i de syv lange minuttene. Frustrasjonen over at muligheten hans for en god plassering nettopp har blitt knust, viskes bort når han ser for seg LeMond være hjelperytteren hans i tidligere ritt. Det å motta og yte hjelp er tross alt slik sykkelsporten fungerer. Atle har så mye adrenalin i blodet at han begynner å dirre av sinne når han ser Chiappucci passere ett minutt foran kapteinen sin.

Like hissig på italieneren er LeMond, når han endelig kommer opp til Atle og Gilbert. Det å angripe en konkurrent med tekniske problemer, synes amerikaneren er svært usportslig. Det er en gammel gentlemansregel som er brutt. Sammen med lagkameratene legger Atle seg i front av gruppen og kjører det han makter.

Z- laget er så gira at de vil hente tilbake Chiappucci på no time. LeMond, som har hatt fryktelige tanker om å miste muligheten for en ny Tour de France seier, er fortsatt oppjaget og skriker til Atle:

– From now on, you stay with me all the way to Paris!

Z-gjengen lurer på om de skal måke forbi Chiappucci, når han etter noen kilometer kommer til syne. Rett og slett bare for å markere. Men det er fornuften som slår inn tidsnok, og laget anført av LeMond legger seg rundt italieneren istedenfor. Det er nå de har ham i et mentalt kvelertak. Atles ufrivillige pause langs med de franske landeveiene etterfulgt av en forrykende opphenting har nøytralisert Chiappuccis siste forsøk på å skape avstander i sammendraget.

Med det mislykkede angrepet på amerikaneren setter italieneren seg selv sjakk matt og på den avsluttende tempoen dagen før sjarmøretappen til Paris, fikser Greg LeMond sammenlagtseieren. Han slår Claudio Chiappucci med to minutter og vinner sin tredje Tour de France.

– Allez les Z! Allez les Z! ALLEZ LES Z!!

Folkemengden på Champs-Élysées roper. På ærestribunen står en gulkledd Greg LeMond og vinker til publikum. Rundt ham står laget hans, Z-gjengen eller Z-upermennene som de også kalles. Rytterne fra det franske sykkellaget har ikke bare hjulpet Greg LeMond til å forsvare tittelen i verdens største og viktigste sykkelritt, de har også vunnet lagkonkurransen.

De eier sykkelsporten denne julikvelden i Paris. Mange av rytterne har tårer i øynene. Etter tre ukers anstrengelser tar følelsene overhånd. Atle Kvålsvoll står på tribunen og smiler. Han er i sitt livs form og har gjort en forbilledlig jobb som hjelperytter.

De syv minuttene han stod og ventet på kapteinen sin har forandret livet hans for alltid.