Bernard Hinault er ingen franskmann. Han er Bretoner. Men uansett hvor mange ganger han gjentar det, omtaler journalistene hans seire som helfranske triumfer. De skriver om en ny fransk æra i sykkelsporten, og kaller ham for den nye Jacques Anquetil. Men hva faen vet vel de?! Anquetil, denne jålebukken, var sykelig opptatt av oppmerksomhet, mens han, Bernard Hinault, kunne ikke brydd seg mindre om den offentlige mening. Han sykler ikke for å tilfredsstille folks forventninger, men for å vinne. Det er ikke uten grunn folk kaller ham «Le Blaireau», grevlingen. Han har vunnet Tour de France fire ganger allerede. Han er verdensmester og har vunnet Paris-Roubaix og Il Lombardia. Samt Liège-Bastogne-Liège, i snøstorm.

Les også: 10 italienske sykler du bør kjenne

Samme år, som Hinault blir profesjonell, står en 14 år gammel gutt langs en støvete hovedvei i Nevada og følger med på et lokalt sykkelløp. Greg LeMond har nettopp bestemt seg for å bli syklist. På farmene i Washoe Valley går de i cowboy-klær, og «stars and stripes» vaier i vinden. Motstanderne er etterhvert sjanseløse når Greg står på startstreken. Dominansen gir ham kallenavnet «LeMonster». Fra junior-VM i Argentina i 1979 kommer han hjem med gull-, sølv- og bronsemedalje. På grunn av den amerikanske boikotten av OL i Moskva blir Greg med landslaget til Europa, og sykler ritt i Frankrike. Som første amerikaner i historien vinner han etapperittet Circuit de la Sarthe, og vekker slik interessen til Cyrille Guimard. Sportsdirektøren til det meritterte Renault-laget ser en fremtidig vinner av Tour de France i 19-åringen, det var han som oppdaget Bernard Hinault i sin tid. LeMond og Hinault kommer til å bli en uslåelig duo.